EN NY ÅND I EN NY PAKT

Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjøre det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem. (Esek.36,26-27)

Før Jesus kom, var det bare noen få utvalgte som fikk Den Hellige Ånd. Josef, Moses og David var noen av disse. Men Esekiel og de andre profetene gav bud om en ny tid. Den nye pakt er ikke bare en kosmetisk forbedring av den gamle. Med Jesus var det noe grensesprengende nytt som brøt inn i vår verden. Det skulle bli en åndelig gjenreisning!

50 dager etter Jesu oppstandelse og 10 dager etter himmelfarten ble profetens ord oppfylt.

Det er ingen tilfeldighet at det er Esekiel som kommer med denne profetien. Han kjenner ritualene i templet, selv om han aldri selv får tjene der. Bortført til Babylon får han en spesiell prestetjeneste. Han forkynner Guds dom til et folk som har vendt seg bort. Men han proklamerer også at en ny dag skal komme – en dag med frelse og nytt liv.

Til Nikodemus sa Jesus – mange år senere: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. (Joh.3,5) Her burde det ha ringt en klokke, for Nikodemus kjente de gamle skriftene. Bare den som har fått en ny ånd, har del i Guds rike. Evangeliet er at dette riket er nær i troen på Jesus og at det nye hjertet og den nye ånd blir gitt som en gave til Jesu etterfølgere!

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

FRELSER OG HØVDING

Mens Josva var i nærheten av Jeriko, hendte det en gang da han så opp, at han fikk øye på en mann som stod rett foran ham med løftet sverd i hånden. Da gikk Josva bort til ham og spurte: ”Er du en av våre, eller hører du til fienden?” Mannen svarte: ”Nei, jeg er høvdingen over Herrens hær. Nå er jeg kommet.” (Josva 5,13-14)

Josva hadde fått et oppdrag. Han skulle innta Jeriko og lede folket inn. Men foran ham stod en sterk mur, og i landet bodde sju mektige folkeslag. Men han hadde tillit til høvdingen over Herrens hær. Den samme høvding har vi med oss og over oss i dag, og hans løfter har ikke endret seg en tøddel. Han kalles Immanuel – Gud med oss!

Av og til møter vi også ”murer” og onde fiender som vil sperre veien. Da sier høvdingen:      ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.” (Matt.11,28)

Vi mennesker har heller ikke forandret oss. Vi ønsker at Gud skal tjene oss og våre interesser. Slik er ikke Gud. En høvding skal ikke bare hjelpe og beseire fiender. Han vil også lede og styre sitt folk. Og det er ikke slik at han vil gi oss litt hjelp her og litt hjelp der. Han har en overordnet plan for sitt folk. Han spør: Vil du akseptere mitt førerskap? Og med en slik fører har vi ingen grunn til å være redde og motløse. Vi frykter ofte murens styrke og de mange uovervinnelige hindringer som kommer i vår vei. Da skal vi huske at høvdingen over Herrens hær har makt over alle verdens demoner og onde krefter. Og det avgjørende slaget har han allerede vunnet da han beseiret djevelen ved sin død og oppstandelse og gav oss del i sitt evige rike!

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

OVERFLOD ELLER ØRKENVANDRING

Vi vitner ofte om hvor godt det er å høre Jesus til, vi synger lovsanger og priser Herren. Og jeg tror nok det er en sann og ekte overbevisning som ligger til grunn. Men av og til opplever vi kristenlivet som en ørkenvandring.  Vi har liten glede i Gud og opplever ikke framgang i vårt åndelige liv. Tenk om vi kunne ta lærdom av israelittenes vandring mot det lovede land!  De stod ved grensen, men kom ikke inn i landet. Da speiderne kom tilbake etter å ha undersøkt forholdene, ble folket tynget ned av motløshet. Da de mottok Loven på Sinai, sa de alle som èn: ”Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.” Men de gjorde det ikke. Når troen ble satt på prøve, sviktet alle.

Det var i det førtiende året, den første dagen i den ellevte måneden, at Moses talte til israelittene og kunngjorde alt det som Herren hadde befalt ham å si til dem. (5.Mos.1,3)   De hadde gang på gang erfart Herrens trofasthet og allmakt, og nå hadde de muligheten til å vandre rett inn i Kana`an etter noen dagsreiser. Men på grunn av folkets vantro ble de drevet tilbake til ørkenen, og det tok førti år før noen kom inn i landet. Og mange døde i ørkenen og fikk aldri se det lovede land.

Vi som lever i den nye pakt, har del i løfter som langt overgår det vi finner i Det gamle testamente. Om Jesus skriver Paulus: For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham. (2.Kor.1,20)

Hvor ofte tar ikke ”speiderne” motet fra oss! Har vi fått kall til en tjeneste, får vi høre hvor vanskelig denne oppgaven blir, hvor mange motstandere vi har og hva vi må ofre av tid og penger. Så har vi valget mellom å gå rett inn i ”Kana`an” og få del i Guds velsignelse og kraft eller vende tilbake til ”ørkenlivet”.

Så ligger Guds nåde ferdig for den som vil ta Jesus på ordet: Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. (Joh.10,9-10)

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

SEIER GJENNOM NEDERLAG!

Nå ble det en strid mellom dem om hvem som skulle gjelde for å være den største. Da sa han til dem: ”Kongene er herrer over sine folk, og de som hersker over dem, kalles velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. For hvem er størst, den som sitter til bords eller den som varter opp? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener blant dere. (Luk.22,24-27)

Hvorfor feirer vi olsok? Er vi ikke bare med på å holde ved like nasjonalromantikk og folkereligiøsitet når vi på denne måten minnes en gammel kriger, en konge som brukte våpenmakt for å fremme sin sak. Det som skjedde 22. juli, er en skremmende påminning om en meningsløs og livsfarlig kobling mellom voldsbruk og kristendom. Den som kjenner Skriften – og den som vet hvem Jesus er – vet at en slik forbindelse er like umulig som å forene ild og vann!

Men hvorfor olsok? Vi må kunne slå fast at Olav den hellige er et eksempel på en stor skikkelse i vår kirkes historie. Han hadde møtt Kvite-Krist og hadde selv et brennende ønske om at tro og lys skulle seire over hedenskap og mørke. Og selv om det var bygd kirker i Norge lenge før Olavs tid, vet vi at kristendommen for alvor fikk fotfeste i landet vårt etter år 1030.

Likevel – olsok må ikke feires for å ære et menneske. Alt er egentlig snudd på hodet i Guds rike. ”Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener.”   Olav tapte, falt og døde, men den sak han kjempet for, vant seier. På den måten kan vi kanskje si at kongen var et blekt bilde av Den Største i vår Kirke. Jesus seiret ved å dø i det avgjørende slaget. Men nettopp gjennom fornedrelsen på Golgata, vant Kristus seier!

Døperen Johannes taler om Jesus og sier: ”Han skal vokse, jeg skal avta.” Mange mennesker i dag synes det er greit å ha Jesus som ideal, visdomslærer eller moralsk forbilde. Men den Jesus vi møter i Bibelen, vil være noe mer for oss. For så høyt har Gud elsket verden at at gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”(Joh.3,16) Jesus blir størst for deg når han blir din Frelser. Men da må du først bli liten.

Det som skulle falle på Stiklestad i 1030, var den gamle rettsorden og moral – med blodhevn og slaveri. Det var et ideal å være sterk og vise mot. Det var viktig å hevde sin ære og ha tro på egen kraft og dyktighet. Det som skulle vokse, var å vise mildhet og barmhjertighet mot de små og svake. Det var også tanken om alles likeverd. Det skulle ikke lenger være forskjell på træll og fri. Jesus Kristus forkynner en nådig Gud, men han ber oss samtidig være nådige mot hverandre.

Dypest sett blir jeg aldri mindre enn det jeg er når jeg bøyer kne ved nattverdbordet for å motta Herrens legeme og blod. Da må jeg bekjenne at jeg ikke strekker til, at jeg ikke makter å finne en nådig Gud ved egen hjelp. Men så får jeg åpne min munn og smake at Herren er god. Og så vet jeg at jeg på tross av min litenhet og ringhet har del i kraften av Jesu oppstandelse!

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

DAGEN I DAG

Det fortelles om en mann som nylig var blitt kristen. Nå skulle han vitne på bedehuset og åpnet med å sitere refrenget i Prøysen-sangen ”Du skal få en dag i mårå”. – ”Jeg vet ikke om det står i Det gamle eller Det nye testamente,” sa han, ”men jeg er helt sikker på at det er Paulus som har sagt det.”

Kunne det ha stått i Bibelen? Vi må vel kunne si at det er et sentralt tema i Guds ord at det som er tilgitt, er glemt. Vi skal virkelig få begynne på nytt ”med blanke ark”! Det var også budskapet fra Paulus til menigheten i Korint: Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til. (2.Kor.5,17) Og til filipperne skrev han: Men èn ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. (Fil.3,13)

Men Prøysen-sangen må likevel synges med et lite forbehold: Vi har ingen garanti for morgendagen. Dette kan bli vår siste dag. Det har Jesus forkynt: Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husbonden visste når på natten tyven kommer, ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det. (Matt.24,42-44)

Vi har egentlig bare dagen i dag. Kanskje budskapet kan sammenfattes i et kjent visdomsord: Gårsdagen er forbi. Morgendagen har ingen sett. I dag hjelper Herren!

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

EN GOD STRID

Jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og tålsomhet. Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til. (1.Tim.6,11-12)

Mange vil kanskje oppfatte kristen forkynnelse vanskelig på grunn av tankemessige motsetninger, og spesielt forholdet mellom tro og gjerninger oppleves som et paradoks. Er det ikke ”troen alene” som er selve kjernen i evangeliet? Jesus har gjort alt, og vi skal bare hvile i hans fullbragte verk. Dette står fast, og denne dyrebare sannheten må ingen ta fra oss!

Men så hører vi likevel så mye om alt vi skal gjøre for Jesus og våre medmennesker. Dette skriver Paulus mye om i sine brev til Timoteus. Hvordan henger dette sammen?

Paulus kjente sine tilhørere. Han hadde selv vært gjennom en åndelig utvikling og en dramatisk omvendelse. Han hadde møtt innvendinger og motstand, og han visste at han både var kalt og utrustet til en helt spesiell tjeneste: Han kalte det selv ”forsoningens tjeneste”. I sin tale til de uomvendte hadde Paulus egentlig bare ett tema. Han setter ord på dette i en av sine taler: Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham.

Men nå vet vi at Paulus ikke slo seg til ro med åndelig melk. Han følte at han hadde ansvar for de nyomvendte, og han visste at de trengte fast føde for å overleve som kristne. Dersom han ikke hadde anledning til å besøke menighetene, skrev han personlige brev eller sendte noen av medarbeiderne sine. Han visste av egen erfaring at den som tar imot Jesus, ikke kan regne med et liv i medgang og lykkerus. Et sant kristenliv vil innebære kamp og motstand. Vi vil daglig stå i en strid, men det er viktig for Paulus å understreke at dette er troens strid. Den loviske forkynnelsen hadde Paulus lagt bak seg. Som streng farisèer hadde han med iver forkynt gjerningenes vei til frelse. Men så hadde Jesus selv vist Paulus Evangeliet og nådens vei. Når han kommer til oss med sine formaninger, er det alltid med forsoningen som bakgrunn. Som troende har vi virkelig ryggen fri, men vi har fått denne friheten for å gå inn i ferdiglagte gjerninger.

Troens gode strid. En strid er i utgangspunktet noe som er vondt og vanskelig. Men hvor mange av oss har ikke i ettertid sett at striden kunne føre til noe godt. Det kan nesten se ut til at det er en livslov i Guds rike at vekst og nytt liv kommer i tider med motgang og vanskeligheter. Dette kan de som kommer fra tidligere jernteppeland, og også fra Kina, fortelle mye om.

La oss aldri glemme at Paulus taler om troens gode strid! Det er håpet som driver oss, og vi vet at det er en hviledag tilbake for Guds folk. Ikke minst Johannes Åpenbaring gir oss mange store og rike løfter om det som skal komme når striden er endt.

Paulus skrev som kjent enda et brev til sin unge venn Timoteus, men det ble skrevet mange år seinere. Her bruker han sitt eget liv som bekreftelse på det budskapet han forkynner. I 2.Tim.4,6-8 leser vi: Jeg skal nå ofres, tiden er inne da jeg skal bryte opp. Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg.

Posted in Andakter | Tagged , , , | Leave a comment

NÅDEN ALENE, MEN…..

Som kristne er vi flinke til å poengtere at det bare er Guds nåde som kan gi oss en mulighet til å bli Guds barn. Likevel er jeg redd for at vi både gjennom ord og handlinger sender ut et annet budskap: ”Kom som du er – og bli som oss!” Du blir på en måte ingen skikkelig kristen før din livsstil blir akseptert av den lokale forsamlingen.

Dette er stikk i strid med den holdningen Jesus hadde til sine medmennesker. Var det noen han satte på plass, var det de vellykkede, de som trodde at de var gode nok. Men de utstøtte og mislykkede reiste han opp slik at livet fikk en ny retning. De møtte en nådig Gud som selv fornedret seg og ble mennesker lik.

Men er det ikke nødvendig å omvende seg? Sann omvendelse er omtalt i Jeremia-boka: Omvend meg du, så jeg vender om! (Jer.31,18) Og Paulus er inne på det samme i sitt brev til romerne: Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? (Rom 2,4)

Alt må begynne hos Gud. Jeg tror vi ofte blander sammen den vertikale og den horisontale dimensjon i kristenlivet. Det er rett at vi er kalt til å gjøre gode gjerninger og til å følge Guds vilje. Jesus sier at vi skal være lys og salt i verden, og alle formaningene i Guds ord skal være en hjelp til å leve rett. Men her er det alltid tale om frukt. Vi har ingen mulighet til å løfte oss selv etter håret, og det skal vi heller ikke prøve. Guds gave til oss i Jesus Kristus er fullkommen, og vi må aldri pynte på nåden med en tøddel av egen fortjeneste.

Dette er Evangeliet! Og dette skal forkynnes for alle folkeslag slik at mennesker kan bli frigjort fra trelldom og lenker. Og så har vi utallige eksempler på at en slik tro ikke blir uvirksom. Det er det nye livet som finner vei gjennom nye kanaler!

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

SKO PÅ FØTTENE

Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. (Ef.6,15)

All erfaring viser at når vi skal utføre et arbeid, bør vi bruke fottøy som passer. Vi har ikke lakksko på når vi graver en grøft, og vi bruker ikke gummistøvler når vi skal løpe 60 meter. Den romerske soldat hadde sko som han bandt på seg. Disse skoene var ofte beslått med nagler under, slik at man fikk godt fotfeste. – Som soldater i Guds hær skal vi kjenne at vi har fast grunn under føttene. Samtidig må vi ruste oss mot alle bitre opplevelser og fristelser som vil møte oss i tjenesten. ”Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt,” skriver Paulus til Timoteus.

Hvor ofte må vi ikke som Guds barn bekjenne at det åndelige fottøyet vi bruker, er altfor dårlig egnet til vitnetjeneste. Både i sjelesorg og forkynnelse sniker våre egne tanker og meninger seg inn og skygger for det gode budskapet vi er kalt til å bære fram. Guds store hjertesak på jord er å utbre fredens evangelium over hele verden. Gud trenger tjenere som er i beredskap.

Og hva er hemmeligheten? Hvor finner vi det skotøyet som kan gjøre oss skikket til kamp? Svaret ligger i teksten: Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. — Som fredens evangelium gir. Her må det begynne! Eventyrlyst og jakten etter forandring kan aldri gjøre et menneske til misjonær. Alle slags formaninger og oppfordringer er helt uten virkning når det er spørsmål etter frimodige vitner som kan gå ut med liv og kraft. Vi må først selv bli opptent av det evangelium vi skal overbringe til andre. ”Jeg tror, derfor taler jeg,” sa David. ”Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt,” svarte Peter og Johannes da Det Høye Råd ville forby dem å lære i Jesu navn.

Men hvorfor fredens evangelium?  Det var det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke. Alle mennesker, til alle tider, på alle steder, har en lengsel etter å oppnå fred med Gud. Gjennom botshandlinger, selvplaging eller ofringer håper man å tilfredsstille en ukjent gud. Så kan vi høre og lese et budskap så radikalt og uhørt at bare Den Hellige Ånd kan få oss til å begripe det. I Efeserbrevet leser vi at Jesus forsonte både hedninger og jøder med Gud da han døde på korset og drepte fiendskapet. ”Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, ved Kristi blod kommet nær. For han er vår fred. (Ef.2,13-14)

Den dagen evangeliet blir noe selvsagt, gammelt nytt, repetisjon, da eier vi heller ingen beredskap til tjenesten. Da må vi be om å få se ham på nytt, så gleden over å høre Jesus til, kan drive oss til vitnetjeneste og misjon.

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

ÅNDENS SVERD

Ta Åndens sverd, som er Guds ord. (Ef.6,17)

Jesus tar klart avstand fra fysisk maktbruk i kristendommens navn. Vi vet at da Jesus ble arrestert, ville Peter forsvare ham. Han tok sverdet og kuttet øret til øversteprestens tjener. Men Jesus sa til ham: ”Stikk sverdet på plass igjen, for den som griper til sverd, skal falle for sverd!”

Etterhvert er jeg blitt mer og mer i tvil om vår rett til å bruke paragrafer og lovverk for å fremme vår sak. I et demokratisk land skal vi selvsagt som kristne prege samfunnet på en positiv måte. For oss må Guds ord være en rettesnor for alt politisk arbeid. Det er både en rett og en plikt. Men vi må vokte oss så vi ikke setter inn maktapparatet i samfunnet for å holde på våre privilegier for enhver pris. ”Mitt rike er ikke av denne verden,” sa Jesus. ”Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg.”

Som soldater i Guds hær har vi fått et våpen av en helt annen kvalitet! Vi har en kamp mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. For å overvinne disse fiender, må vi bruke åndelige våpen. Her skriver Paulus at det er Guds ord som er Åndens sverd.

Sverdet kan være et forsvarsvåpen. Når mismot og tvil er i ferd med å kvele lovsangen, når djevelen vil så tvil om vårt Gudsforhold, da skal vi holde fram Ordet om Jesu blod som renser fra all synd. På samme måte kan Den Hellige Ånd minne oss om ord som kan bli til trøst og hjelp i vanskelige tider.

Men det åndelige sverdet er framfor alt et angrepsvåpen. ”For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd,” leser vi i Hebreerbrevet. Og i vår tjeneste som sjelevinnere er det viktig å være klar over at ingen andre våpen kan erstatte Ordet! Det er rett av vi er Kristi brev, og at verden legger nøye merke til våre gjerninger, men her er det vel slik at det ene skal være en følge av det andre. Våre liv skal streke under våre ord, men ingen kommer til tro dersom ordet ikke blir forkynt.

Samtidig må vi slå fast at Den Hellige Ånd ikke kan bruke et hvilket som helst ord. Den enkle bondegutten Hans Nielsen Hauge forkynte ordet med en merkelig kraft. Det var ingen stor talekunst eller teologisk lærdom, men hans prekener inneholdt Ordet om Jesus! Det manglet de liberale prester i hans samtid, og vi må erkjenne at det også i vår tid kan være viktige toner som er borte i forkynnelsen. Mennesketanker og menneskeord uten bibelsk fundament kan aldri bli et skarpt sverd som Ånden kan bruke.

Den åndelige kraft har nøye sammenheng med vår tillit til ordet som Guds ord. Vi må ha frimodighet til å stå fram og si: Så sier Herren! Det er Ordet som er en Guds kraft til frelse for hver den som tror!

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

FRELSENS HJELM

Ta frelsens hjelm.(Ef.6,17)

Skal vi kunne stå oss mot djevelens angrep, er det nødvendig å ta på Guds fulle rustning, og vi skulle bli et lett bytte for fienden om vi glemte å bruke hjelmen!

Hjelmen dekker den delen av vår kropp som styrer nervesysten, hormonproduksjon og sanseapparat. Hjernen rommer egentlig en fantastisk datamaskin der all tankevirksomhet begynner og alle minner lagres. En hjerneskade kan derfor legge et liv i ruiner. Blir hjernen rammet av et slag eller et skudd, kan det i verste fall føre til døden. En soldat må framfor alt beskytte hodet. Men en solid hjelm kan han med større mot gå fram i striden for å knekke sin motstander.

I dag utkjempes et stort slag mellom Guds soldater og ondskapens åndehær. Det vi kaller åndskampen, står om tanken i første rekke. Det alvorlige er at striden foregår langt inn i våre menigheter og forsamlinger. Det er ikke noe nytt fenomen. Også i 2.Korinterbrev beskriver Paulus de åndelige våpen: For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. (2.Kor.10,4-5) Paulus er bekymret for menigheten i Korint, og han minner om at den første synd ble unnfanget med en tanke. Han skriver: Jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. (2.Kor.11,3)

Det er frelsens hjelm vi må bruke. Den mest dyrebare tanke vi må holde fast på, er den frelse vi eier i Kristus. Det vil alltid være en dårskap for verden, noe ubegripelig for vår forstand. Paulus skriver at vi skal ha håpet om frelse som hjelm. Gud ønsker altså at soldaten i den åndelige hær skal være beskyttet mot mismot og fortvilelse. Vi skal vite at det går mot seier for Kristi hær! Som den siste skal Herren stå fram på støvet.

Vi har alle slags planer og forhåpninger for dette livet, og altfor ofte må vi som Guds barn bekjenne at Hans rike ikke er det første vi søker. Vi er ikke alltid i stand til å kjenne betydningen og kraften av frelsens håp. Gud må kanskje sende oss motgang og lidelse. Vi trenger av og til en påminnelse om livets forgjengelighet. I hele Skriften finner vi da ikke noe som kan trøste oss mer en de ord som taler om en evig salighet hjemme hos Gud.

Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. Det er en kristen tanke som vi må holde fast på under alle forhold. Med frelsens hjelm på, vet vi at verken nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd kan skille oss fra Kristi kjærlighet. For i alt dette vinner vi full seier ved ham som har elsket oss!

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment