RYGGSEKK VED HIMMELENS PORT

Hva må vi ha med oss når vi står for Gud på dommens dag? Mange har nok puttet både det ene og det andre i ”ryggsekken” :

  1. Jeg har kristne foreldre som har fortalt meg om Jesus og bedt for meg. Hva sier Guds ord om å stole på forfedrene? Tro ikke at dere kan si til dere selv: ”Vi har Abraham til far.” For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. (Matt.3,9)
  2. Jeg leser mye i Bibelen og hører ofte Guds ord. Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. (Jak.1,22)
  3. Jeg tilbringer mye tid i bønn til Gud. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. (Matt.6,7-8)
  4. Jeg gjør mange gode gjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. (Rom.3,20)
  5. Jeg er ofte på gudstjenester og møter. Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi. En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden. (Jak.1,26-27)

Både kristne forfedre, bibellesing, bønn og gode gjerninger kan vi ta med oss på veien gjennom livet. En slik ”ryggsekk” kan vi likevel legge fra oss, for innholdet kan ikke frelse oss. På den dagen kan vi komme med tomme hender! Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. (2.Kor.12,9)

Posted in Andakter | Leave a comment

RESEPT FOR DET EVIGE LIVET

Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» (Luk.5,29-32)

Vi er flinke til å holde fram at det er syndere vi ønsker å nå med vår forkynnelse. Men hvordan blir budskapet oppfattet av våre tilhørere? Noen våger ikke å gå inn gjennom døra til bedehus og kirke fordi de allerede kjenner seg dømt.

Jesus var sammen med alle slags mennesker. Det eneste de hadde felles var at de lengtet etter Gud. Mennesker som har det vondt, oppsøker en sjelesørger eller en lege. Slik er det også i den åndelige verden. Jesus kommer til den som virkelig trenger en Frelser.

Hvem hadde Jesus gått til i dag? Han hadde nok oppsøkt mennesker som vi ikke hadde sluppet inn i våre fellesskap. Jesus var ute etter ekte etterfølgere – gjerne slike som var åndelig syke. Da han så Levi, så han en synder som kunne bli tilgitt og frelst. Han skrev ut en resept for det evige livet.

Posted in Andakter | Leave a comment

GUDS LAM – VÅR ENESTE REDNING

Vi som kaller oss kristne, er høyst forskjellige. Vi lykkes på ulike områder, og vi lykkes i ulik grad. Men på den store dagen spørres det ikke etter kvalifikasjoner:

Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra? – Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i lammets blod. (Joh. Åpenb. 7,13-14)

Her kan forskriftene for å nyte påskelammet i den gamle pakt lære oss noe viktig: Lammet skulle spises helt, og ikke noe av det skulle gjemmes til neste dag. I den nye pakt er Kristus vårt påskelam. Vi kan ta imot ham helt og fullt, slik han er gitt av Gud til visdom, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. Vi kan ikke velge ut det som passer og forkaste resten. Veien til frelse er allerede lagt ferdig av Gud. Vi skal bare høre og lyde.

  1. Noen river Lammet i stykker. De godtar at Jesus er visdom og en profet og nyter hans lære. Men – ikke mer. De har ingen nød for sin synd, så de trenger ikke hans forsoning til rettferdighet. Heller ikke ønsker de å bli etterfølgere. Derfor har de ikke behov for helliggjørelse og forløsning. De har kristendommen i hodet, men Jesu lære får ingen betydning for livet.
  2. Andre ønsker å gjøre Jesus til et forbilde og legger derfor stor vekt på helliggjørelsen. Krampaktig legger de vekt på å være etterfølgere og er opptatt av det de skal gjøre og bli, av bønn og forsakelse. De ser ut til å være de alvorligste kristne og blir gjerne beundret og rost av andre. Men slike mennesker vil aldri oppleve seg selv som fortapte syndere som trenger Jesu forsoning.
  3. For det tredje er det også noen som nok vil ha Kristus til forsoning, men ikke til helliggjørelse. De synes det er godt å høre at ingen synd fordømmer oss og at ingen gode gjerninger frelser oss. De liker å høre Evangeliet om nåden, men lukker ørene når formaningene lyder.

Lammet må vi spise helt. Kristus Jesus er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. Så er det ingen av oss som klarer å gripe dette fullt og helt. Vi forstår bare stykkevis og delt. Og vi klarer slett ikke å leve slik at vi føler oss som gode kristne. Men hvem ble utvalgt av Gud? La oss gripe fast i det budskapet Paulus forkynte til korinterne: Dere er hans verk ved Kristus Jesus. (1.Kor.1,30) Guds Lam er vår eneste redning.

Posted in Andakter | Leave a comment

BREV TIL DEG

Du fikk ikke noe julekort fra meg i fjor, så jeg vil sende deg et påskebrev. Det er forresten litt merkelig at det er så viktig å få ut juleposten, når det sjelden står mer enn fem ord på kortet!

Og hvem tenker vel på påskeposten? Jo, forresten — Peter! Jeg er sikker på at Peters første brev ble nedskrevet i påskehelga. Han forteller jo om en personlig opplevelse! Og hver gang de kristne feiret påske, sto sikkert denne opplevelsen som spikret fast i minnet hans. Sammen med Johannes hadde han en uforglemmelig løpetur tidlig en søndag morgen. Men ingen av de to disiplene kom først! For riktig å understreke at oppstandelsen er noe enestående, var det noen kvinner som fikk forkynne nyheten. I det jødiske samfunn fikk bare guttene gå på skole i synagogen, og bare menn var tilstede under gudstjenesten. Og nå kom altså disse kvinnene med et budskap som var større enn Lova og Profetene! Da er det ikke rart at de kristne valgte en ny helligdag. Sabbaten var en hviledag. Nå ble den første dag i uka en festdag — som skulle feires til minne om Jesu seier. «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde!» skriver Peter. (1.Pet.1,3) Og det er en personlig hilsen til adressaten i år 64 — og i 2018.

Det er mange måter å lese et brev på. Kanskje du skumleser? Men du har vil hørt at det ikke er bra å sluke maten? Ta deg nå tid til å fordøye dette 1954 år gamle brevet fra Peter. La budskapet bli en del av deg selv, så du kan være Kristi brev!

God påske!

Posted in Andakter | 2 Comments

VERDIEN I GUDS ØYNE

Hvor mye er et menneske verdt? Spør du en farmasøyt, vil han kanskje svare at de stoffer et menneske er sammensatt av, kan du få kjøpt på apoteket for 100 kroner. En livsforsikringsagent vil anslå verdien av et menneskeliv til 300 000,- kroner, mens en mor vil si at hennes barn er verdt hennes eget liv.  Alt er relativt. Enkelte politikere vil nøle med å svare. Det kommer an på. Bare du er født, har du en viss verdi, hevder noen. Du er mest verdt hvis du er ung, frisk og arbeidsdyktig. Det er brutalt å si det, men i velstands-Norge er menneskeverdet gradert. Etter vår iver etter å skape enda bedre livsvilkår for de vellykkede i samfunnet, står vi i fare for å frata de funksjonshemmede, syke og gamle den verdi de har som mennesker.

Hvor mye er et menneske verdt? Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra det tomme liv dere arvet fra fedrene; det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil eller lyte. (1.Pet.1,18-19)

Gud verdsetter oss uendelig høyt. Visst er det sant at menneskelivet er som gresset, som står i dag og kastes i ovnen i morgen. Både sykdom, død og forgjengelighet vitner om det. Men Guds ord sier at mennesket er en levende sjel som er skapt til å leve sammen med Gud i all evighet. Vi er skapt i Hans bilde, og David sier at vi er gjort lite ringere enn Gud.

Men hvordan skal vi få visshet om at vi er på den rette siden? Når vi står ansikt til ansikt med Guds krav, blir det klart at alle mennesker står under den samme dom: Du er skyldig! For menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler og skal da gi enhver igjen etter det han har gjort. Og Loven sier alltid: Skaff deg et nytt hjerte!  Lev  hellig! Gjør godt!

Men det som var umulig for Loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. (Rom.8,3) Evangeliet sier: Du får et nytt hjerte! Så ser vi at den som vil følge Jesus, må begynne ved nådens trone. Og all kristen forkynnelse må ta sitt utgangspunkt i Guds gave til oss.

Jesus vil ikke ta fra oss gledene i livet, men han vil også bære oss gjennom de vonde dagene. Det er egentlig stikk i strid med all menneskelig fornuft når mange Kristus-vitner i dag gir avkall på frihet, arbeid, lønn og gode dager på grunn av troskap mot kallet. Jeg leste om en etiopisk kirkeleder som var fengslet fordi han forkynte evangeliet med stor frimodighet. Også hans medfanger fikk høre det glade budskap. Men hjemme satt kone og ni barn i fattigdom og nød. Det Norske Misjonsselskap fikk nemlig ikke lov til å lønne prestens familie når han ikke var i arbeid. Vissheten om dette var for ham en hardere straff enn fysisk og psykisk tortur. Men vitnesbyrdet kunne ingen stoppe!

Hvert eneste menneske på denne jord har uendelig verdi for Gud. Derfor må den som har funnet skatten, være lydig når Han kaller. Jesu kjærlighet og nåde er så dyrebar at alle mennesker må få høre evangeliet mens det ennå er dag!

Posted in Andakter | Leave a comment

GUDS LØFTER ER EVIGE

”Løftene kan ikke svikte, nei, de står evig fast”, synger vi i en kjent og kjær sang. Og visst tror vi på Guds løfter. Vi synger om det, og vi vitner om det. Men når det røyner på – når vi blir satt på prøve, hender det at løftene blir borte for oss. Abraham skulle være alle troendes forbilde. Han kjente Guds løfter, og han holdt fast på løftene også den dagen han ble bedt om å ofre sin kjære sønn.

Noah fikk også et løfte, og det fikk betydning for alle levende skapninger til alle tider. Regnbuen skulle være en påminnelse for Gud og et tegn for Noah og hans etterkommere, et synlig bevis på Guds evige løfte:

Jeg setter min bue i skyene;

og den skal være et tegn på pakten

mellom meg og jorden.

Hele fortellingen om Guds pakt med Noah kan vi lese om i 1.Mos. 9.

Løfter finner vi mange av i Bibelen. En eldre mann som hadde lest Bibelen flere ganger fra perm til perm, bestemte seg for å lete etter løftene i Guds ord. Han startet i 1. Mosebok, og med en grønn penn skulle han streke under hvert eneste løfte han fant. Da han omsider var ferdig med siste kapittel i Johannes` Åpenbaring, var det mye grønt i denne Bibelen. Bare prøv selv! Det finnes knapt en side i Skriften uten et løfte.

Hvorfor har vi da så lett for å bli mismodige, engstelige og fulle av bekymring? Det står ikke på Gud. Han er trofast og rettferdig, og han vil stå ved sine løfter til evig tid. Men vår tro er ofte for svak til å ta Gud på ordet. Vi hører og leser, og kanskje vi også forstår det som står skrevet, men vi makter ikke å gripe og holde fast på det vi har fått.

Jeg har hørt om barn som setter fram en ekstra stol når de skal ha selskap og dekker på til en gjest ekstra. De har hørt på søndagsskolen at Jesus er midt iblant oss når to eller tre er samlet i Hans navn. Det løftet vil de tro helt bokstavelig. På den måten blir den tomme stolen en påminnelse om Jesu nærvær.

Vi leste i 1. Mosebok om regnbuen som skal peke på Guds evige løfte. Ja, det er egentlig sterkere enn det. Regnbuen skal være et tegn på den pakt Gud har sluttet med Noah og hans etterkommere. Og her er det ikke snakk om en tosidig avtale mellom to parter. Vi ser at Noah synder på det groveste kort tid etter dette, men Gud vil likevel ikke trekke sitt løfte tilbake. Noah får begynne på nytt. Han ser regnbuen og vet da med sikkerhet at Gud tilgir og frelser. Hos Gud finnes ikke forandring eller skiftende skygge. Er vi troløse, er Han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Det som Noah, Abraham og Moses fikk se et glimt av i den gamle pakts tid, det er vår eiendom fullt og helt i troen på Jesus. Paulus har beskrevet sammenhengen i 2.Kor.1,20:  For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham, i Jesus Kristus.

Neste gang vi ser regnbuen, så la oss ha et åndelig perspektiv! Vitenskapen kan fortelle at fargene skyldes lysbryting i regndråpene, og det er jo en sannhet ingen kan betvile. Men samtidig er regnbuen et ord fra Gud: ”Aldri mer skal alt liv ødelegges”, sier Gud. ”Jeg skal minnes den pakten som alltid skal bestå mellom Gud og hver levende skapning.” Alltid!

Posted in Andakter | Leave a comment

ETTERLYST:JESUS

For et år siden hadde Bjørn Eidsvåg en forestilling han kalte «Etterlyst:Jesus». Det er over 2000 år siden Jesus levde her på jord – i et land med en helt annen kultur enn vår. Da er det ikke underlig at denne mannen fra Nasaret blir oppfattet og tolket på ulike måter. Hvilken Jesus trenger vi i dag? Kanskje de fleste av oss har et svar, men vi gjør på en måte Jesus liten dersom vi kommer med ferdigtygde løsninger.

Jesus lar seg heller ikke plassere i våre tankebokser. Jeg tror det er mange i vår tid som etterlyser Jesus, men da må vi vokte oss for å presentere våre A4-løsninger. Også Bibelen lar oss bli kjent med ulike mennesker med forskjellige forutsetninger. Paulus opplevde en radikal omvendelse etter møtet med Jesus i det kraftige lyset. Bare Peter, Jakob og Johannes fikk se Guds herlighet. Røveren på korset fikk et direkte møte med Jesus kort tid før han døde på korset. På grunn av menneskefrykt kom Nikodemus til Jesus om natten. Det er liten grunn til å tro at Jesus har en annen strategi i 2018. Han lar seg finne av alle som søker ham.

Noen blir omvendt på et tradisjonelt bedehusmøte. Andre studerer Bibelen gjennom et langt liv før bitene faller på plass.

Posted in Andakter | Leave a comment

EN FAST GRUNNVOLL

Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. (Hebr.13,8)

Flere teologistudenter har i det siste stått fram i media for å kunngjøre at korset ikke er så viktig for deres tro. Hva slags Jesus ønsker de da å formidle? Det er sant at Jesus er et stort forbilde og et ideal vi gjerne kan prøve å etterligne. Men den Jesus Messias vi møter i Bibelen, er framfor alt vår Frelser og Forsoner. Han er det Guds Lam som bærer bort vår synd. Uten forsoningen hadde vi fortsatt vært utestengt fra Guds rike.

Evangeliet er en gåte og et under som ingen fullt ut kan fatte. Tenk at vi ble utvalgt i Kristus før verden var til! Det er dette som gjør frelsen så grunnfast og helt av nåde.

Forfatteren av Hebreerbrevet minner om at vi ikke må glemme lederne i menigheten. Hvorfor er det så viktig? Fordi de levde av ordet om forsoningen og døde i troen på Jesus.

Vi lever i en verden der det er vanskelig å finne trygghet og stabilitet. Vi får kanskje helseproblemer, og mange av våre venner blir borte. Hvem skal vi da gå til?

Vi vet at alle ting tjener den til gode som elsker Gud, og han har ikke noe høyere ønske enn å være der for sine barn. Og når ting blir innviklet og vanskelig å forstå, skal vi huske at ikke engang dåren skal fare vill.

Posted in Andakter | Leave a comment

EN FRED SOM SKAPER FRED

Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i! (Luk.2,14)

Hva slags fred var det Jesus proklamerte? Var det fravær av krig? En slik fred fikk han aldri oppleve, og i alle generasjoner har kamphandlinger og krigsfrykt vært en del av livet.

Kan det ha vært fravær av støy og bråk? I perioder er det godt å «skru ned lyden» og nyte stillheten. Likevel ligger Guds fred på et helt annet nivå.

Ingenting tærer vel mer på humør og tiltakslyst enn det å ha en uoppgjort sak med et annet menneske. Kanskje tviholder begge på sin rett, og da er ikke mulighetene for forsoning så gode.

Mer alvorlig er det å leve med uoppgjort synd. Vi kan nok i det lengste glatte over og unnskylde våre feilsteg, mens Guds lys vil før eller siden avsløre oss. Som mennesker er vi i utgangspunktet utestengt fra samfunn med Gud.

Shalom heter ordet fred på hebraisk – og det betyr oppgjort og betalt. Fred betyr at ingen skylder den andre noe. Det var den freden Gud stiftet da han gav sin sønn på korset og betalte vår skyld og gjorde opp vår synd. Sann fred begynner alltid på Golgata.

Det er viktig å understreke at den som har fred med Gud i troen på Jesus, har del i det evige livet. Det er Evangeliet! Men samtidig ønsker Gud å gi oss mer. En levende tro forutsetter at Guds gave til oss føres videre til våre medmennesker. Jesus sa at vi skal elske Herren av hele vårt hjerte og vår neste som oss selv.

Gud vil at hans fred skal strømme gjennom oss til våre medmennesker. Det er en viktig og vanskelig oppgave å skape forsoning mellom mennesker som lever i strid og konflikt. Men vårt kall er først av alt å vise våre medmennesker veien til Jesus Kristus – han som er den eneste kilde til sann fred! For han er vår fred. (Ef.2,14)

Posted in Andakter | Leave a comment

VÅG Å STÅ SOM DANIEL

Vi har syndet og handlet ille, vært ugudelige og trassige, vi har veket av fra dine bud og lover. (Dan.9,5)

Vi. Slik skriver denne hellige mann som er bortført fra sitt fedreland og nå sitter som fange i Babylon. Daniel har berget med seg en skriftrull fra profeten Jeremia. Han har studert og bedt og studert igjen, og i Skriften finner han profetien om fangenskapet. Det skal vare i 70 år, og så skal folket få vende tilbake til hjemlandet – og til den hellige by Jerusalem. Og disse løftene blir den grunn som gir israelittene mot og utholdenhet. Og kanskje dette var det første vi skulle lære av Daniel: De bortførte roper ikke først om utfrielse, nei, de går inn i dyp syndserkjennelse. Ikke kongens store synder, ikke hedningenes ugudelighet, nei, det er egne synder som på denne måten bæres fram for Gud. Det er også her vi som troende må begynne hver dag: Først den daglige omvendelse med syndsbekjennelse – og så tilgivelse og nytt liv.

Den persiske kong Dareios hadde funnet ut at jødegutten Daniel var en han kunne stole på, og derfor fikk Daniel og de to vennene hans stadig større lederansvar i det store landet. Men misunnelse – her som andre steder – førte til at rådsherrene og stattholderne ønsket å fjerne de tre jødeguttene. Det ble kunngjort at alle som i løpet av tretti dager ble funnet i tilbedelse av noen annen Gud enn landets konge, skulle kastes i løvehulen. Men Daniels frimodighet sto fast. Vi merker oss hans åpne vinduer mot Jerusalem. Daniel kunne godt ha holdt sin tro for seg selv i løpet av disse tretti dagene. Men han heiste flagget til topps selv om han visste at det stod om liv eller død. Hvordan er det med oss som kristne i det frie Norge? Ville vi seire i en slik krise?

Dan.10,12: Så sa han til meg: ”Vær ikke redd, Daniel. For fra den første dagen du satte deg fore å vinne forstand og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt, og på grunn av dine ord er jeg kommet.”

Daniel og hans venner hadde vært tre uker i bønn nede ved elvebredden før svaret kom. Men de blir fortalt at fra den aller første bønnestund var bønnene hørt. Ved dette ønsker Jesus i dag å undervise oss, lære oss at noen ganger må han drøye med svaret. Vi kjenner ikke alltid til grunnene, og kanskje vi aldri får vite det. Men Jesus ønsker å lære oss noe om uavlatelig bønn. Det ligger en stor trøst i dette. Hva svaret enn blir, så skal vi vite at Gud fra første minutt har fanget inn våre bønnerop. Og vi skal også vite at våre bønner setter noe i bevegelse i den åndelige verden. Ting begynner å skje! Er det frelse for våre kjære vi ber om, er det kanskje nødvendig med forberedelser som kan strekke seg over måneder og år, ja, kanskje et helt liv. Men Gud har hørt vår bønn, og han vil svare i sin time.

Daniel hadde mot til å gå mot strømmen – fordi han hadde en fullkommen tillit til Guds løfter. I boka ”Haugtussa” forteller Garborg om djevelen som holder konfirmasjon. Han spør: ”Hva er det første bud?” Og en av konfirmantene svarer: ”Vær som de andre i all din ferd.”      Ønsker du å leve med Gud, må du ofte våge å gå andre veier enn denne verdens barn. Du må prege tida, ellers vil tida prege deg. Men dette er det ingen av oss som makter i egen kraft. Det gjorde heller ikke Daniel. Hans hemmelighet var den uavbrutte kontakten med Gud –tre ganger om dagen med åpne vinduer mot Jerusalem!

Posted in Andakter | Leave a comment