GUDS LØFTER ER EVIGE

”Løftene kan ikke svikte, nei, de står evig fast”, synger vi i en kjent og kjær sang. Og visst tror vi på Guds løfter. Vi synger om det, og vi vitner om det. Men når det røyner på – når vi blir satt på prøve, hender det at løftene blir borte for oss. Abraham skulle være alle troendes forbilde. Han kjente Guds løfter, og han holdt fast på løftene også den dagen han ble bedt om å ofre sin kjære sønn.

Noah fikk også et løfte, og det fikk betydning for alle levende skapninger til alle tider. Regnbuen skulle være en påminnelse for Gud og et tegn for Noah og hans etterkommere, et synlig bevis på Guds evige løfte:

Jeg setter min bue i skyene;

og den skal være et tegn på pakten

mellom meg og jorden.

Hele fortellingen om Guds pakt med Noah kan vi lese om i 1.Mos. 9.

Løfter finner vi mange av i Bibelen. En eldre mann som hadde lest Bibelen flere ganger fra perm til perm, bestemte seg for å lete etter løftene i Guds ord. Han startet i 1. Mosebok, og med en grønn penn skulle han streke under hvert eneste løfte han fant. Da han omsider var ferdig med siste kapittel i Johannes` Åpenbaring, var det mye grønt i denne Bibelen. Bare prøv selv! Det finnes knapt en side i Skriften uten et løfte.

Hvorfor har vi da så lett for å bli mismodige, engstelige og fulle av bekymring? Det står ikke på Gud. Han er trofast og rettferdig, og han vil stå ved sine løfter til evig tid. Men vår tro er ofte for svak til å ta Gud på ordet. Vi hører og leser, og kanskje vi også forstår det som står skrevet, men vi makter ikke å gripe og holde fast på det vi har fått.

Jeg har hørt om barn som setter fram en ekstra stol når de skal ha selskap og dekker på til en gjest ekstra. De har hørt på søndagsskolen at Jesus er midt iblant oss når to eller tre er samlet i Hans navn. Det løftet vil de tro helt bokstavelig. På den måten blir den tomme stolen en påminnelse om Jesu nærvær.

Vi leste i 1. Mosebok om regnbuen som skal peke på Guds evige løfte. Ja, det er egentlig sterkere enn det. Regnbuen skal være et tegn på den pakt Gud har sluttet med Noah og hans etterkommere. Og her er det ikke snakk om en tosidig avtale mellom to parter. Vi ser at Noah synder på det groveste kort tid etter dette, men Gud vil likevel ikke trekke sitt løfte tilbake. Noah får begynne på nytt. Han ser regnbuen og vet da med sikkerhet at Gud tilgir og frelser. Hos Gud finnes ikke forandring eller skiftende skygge. Er vi troløse, er Han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Det som Noah, Abraham og Moses fikk se et glimt av i den gamle pakts tid, det er vår eiendom fullt og helt i troen på Jesus. Paulus har beskrevet sammenhengen i 2.Kor.1,20:  For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham, i Jesus Kristus.

Neste gang vi ser regnbuen, så la oss ha et åndelig perspektiv! Vitenskapen kan fortelle at fargene skyldes lysbryting i regndråpene, og det er jo en sannhet ingen kan betvile. Men samtidig er regnbuen et ord fra Gud: ”Aldri mer skal alt liv ødelegges”, sier Gud. ”Jeg skal minnes den pakten som alltid skal bestå mellom Gud og hver levende skapning.” Alltid!

This entry was posted in Andakter. Bookmark the permalink.

Leave a Reply