NÅDEN ALENE, MEN…..

Som kristne er vi flinke til å poengtere at det bare er Guds nåde som kan gi oss en mulighet til å bli Guds barn. Likevel er jeg redd for at vi både gjennom ord og handlinger sender ut et annet budskap: ”Kom som du er – og bli som oss!” Du blir på en måte ingen skikkelig kristen før din livsstil blir akseptert av den lokale forsamlingen.

Dette er stikk i strid med den holdningen Jesus hadde til sine medmennesker. Var det noen han satte på plass, var det de vellykkede, de som trodde at de var gode nok. Men de utstøtte og mislykkede reiste han opp slik at livet fikk en ny retning. De møtte en nådig Gud som selv fornedret seg og ble mennesker lik.

Men er det ikke nødvendig å omvende seg? Sann omvendelse er omtalt i Jeremia-boka: Omvend meg du, så jeg vender om! (Jer.31,18) Og Paulus er inne på det samme i sitt brev til romerne: Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? (Rom 2,4)

Alt må begynne hos Gud. Jeg tror vi ofte blander sammen den vertikale og den horisontale dimensjon i kristenlivet. Det er rett at vi er kalt til å gjøre gode gjerninger og til å følge Guds vilje. Jesus sier at vi skal være lys og salt i verden, og alle formaningene i Guds ord skal være en hjelp til å leve rett. Men her er det alltid tale om frukt. Vi har ingen mulighet til å løfte oss selv etter håret, og det skal vi heller ikke prøve. Guds gave til oss i Jesus Kristus er fullkommen, og vi må aldri pynte på nåden med en tøddel av egen fortjeneste.

Dette er Evangeliet! Og dette skal forkynnes for alle folkeslag slik at mennesker kan bli frigjort fra trelldom og lenker. Og så har vi utallige eksempler på at en slik tro ikke blir uvirksom. Det er det nye livet som finner vei gjennom nye kanaler!

This entry was posted in Andakter and tagged , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply