FREDSTANKER

Posted on August 21, 2010 by bjorn
FREDSTANKER
For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. (Jer.29,11)
Dette sier Han som har skapt oss, Han som har all makt i himmel og på jord! Så må vi vokte oss vel så vi ikke gjør dette til et stykke herlighetsteologi. All erfaring gjennom livet har lært oss at Guds løfter ikke ligger på det planet. Da englene i Betlehem sang ”Fred på jord”, var det ikke fred i motsetning til krig de hadde i tankene. Den fred Guds folk lengtet etter, kunne de få en fornemmelse av på den store forsoningsdagen, da øverstepresten gikk inn bak forhenget til det aller helligste og la fram et offer for folkets synder. Men det var likevel bare en skygge av det som skulle komme. Fredsfyrsten, Messias, skulle komme med en varig fred. Og det var dette englene proklamerte på den første julenatta. Det er en fred vi kan eie om krigen raser rundt oss, om konfliktene tårner seg opp inne i oss. Fred med Gud. Og i det perspektivet går de an å si med Jesaja: Til fred ble meg det bitre. Eller med Paulus: Vi vet at alle ting tjener til det gode for den som elsker Gud.
Så vil livet alltid bli en veksling mellom lys og mørke. Vi kan kanskje lære litt av den gutten som sammen med sin mor reiste med tog for første gang. Plutselig ble alt mørkt. Toget kjørte inn i en lang tunnel. Da det så lysnet på den andre siden, utbrøt gutten med jubel i stemmen: ”Mamma, det er i morgen!” Så må vi holde fast på at motgang og skuffelser, bitterhet og lidelse, kan være tunneler vi må gjennom for å komme til en ny dag. For Gud ønsker å gi oss en ny dag, en dag uten sorg og savn, en dag uten sykdom og død. Ja, han ønsker å gi oss fremtid og håp. Kan vi tenke oss noe større? Mine tider er i din hånd, utbryter David i en tid med fiender på alle kanter. Så vet vi så lite om det blir dager, uker eller år. Men vi vet, dersom vi har tillit til Guds ord, at vi har fremtid og håp i Jesu navn!
Og navnet Jesus kan vi knytte til det løftet Gud gav oss gjennom profeten Jeremia. Gud har fredstanker med oss – derfor sendte han Jesus. Navnet har samme språklige rot som Josva, og det betyr ”Herren frelser”. Jesus var et vanlig guttenavn i Palestina for 2000 år siden. Men etter Jesu død og oppstandelse var det knapt noen som ville bruke dette navnet på sine sønner. Og det kunne ha to grunner: For de troende var Jesus navnet over alle navn. Ingen andre enn Messias hadde rett til å bære dette navnet. De som ikke trodde, tok avstand fra Jesus. Han ble regnet som en bedrager og gudsbespotter, og derfor var det utenkelig å ta hans navn i bruk. Så var det sant det som ble sagt av gamle Simeon i templet: Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.
Til fall og oppreisning. Slik er det også i dag. Gud har fredstanker med oss. Med alle. Ingen er utelatt. Han vil gi oss fremtid og håp. Vi kan ikke stille oss likegyldige til et slikt tilbud. Er Jesus navnet over alle navn for deg og meg? Da blirhan til oppreisning, til frelse. Eller har du mot til å leve videre uten Jesus? Da kan hans liv og hans navn bli til fall, til fortapelse.

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. (Jer.29,11)

20100821Dette sier Han som har skapt oss, Han som har all makt i himmel og på jord! Så må vi vokte oss vel så vi ikke gjør dette til et stykke herlighetsteologi. All erfaring gjennom livet har lært oss at Guds løfter ikke ligger på det planet. Da englene i Betlehem sang ”Fred på jord”, var det ikke fred i motsetning til krig de hadde i tankene. Den fred Guds folk lengtet etter, kunne de få en fornemmelse av på den store forsoningsdagen, da øverstepresten gikk inn bak forhenget til det aller helligste og la fram et offer for folkets synder. Men det var likevel bare en skygge av det som skulle komme. Fredsfyrsten, Messias, skulle komme med en varig fred. Og det var dette englene proklamerte på den første julenatta. Det er en fred vi kan eie om krigen raser rundt oss, om konfliktene tårner seg opp inne i oss. Fred med Gud. Og i det perspektivet går de an å si med Jesaja: Til fred ble meg det bitre. Eller med Paulus: Vi vet at alle ting tjener til det gode for den som elsker Gud.

Så vil livet alltid bli en veksling mellom lys og mørke. Vi kan kanskje lære litt av den gutten som sammen med sin mor reiste med tog for første gang. Plutselig ble alt mørkt. Toget kjørte inn i en lang tunnel. Da det så lysnet på den andre siden, utbrøt gutten med jubel i stemmen: ”Mamma, det er i morgen!” Så må vi holde fast på at motgang og skuffelser, bitterhet og lidelse, kan være tunneler vi må gjennom for å komme til en ny dag. For Gud ønsker å gi oss en ny dag, en dag uten sorg og savn, en dag uten sykdom og død. Ja, han ønsker å gi oss fremtid og håp. Kan vi tenke oss noe større? Mine tider er i din hånd, utbryter David i en tid med fiender på alle kanter. Så vet vi så lite om det blir dager, uker eller år. Men vi vet, dersom vi har tillit til Guds ord, at vi har fremtid og håp i Jesu navn!

Og navnet Jesus kan vi knytte til det løftet Gud gav oss gjennom profeten Jeremia. Gud har fredstanker med oss – derfor sendte han Jesus. Navnet har samme språklige rot som Josva, og det betyr ”Herren frelser”. Jesus var et vanlig guttenavn i Palestina for 2000 år siden. Men etter Jesu død og oppstandelse var det knapt noen som ville bruke dette navnet på sine sønner. Og det kunne ha to grunner: For de troende var Jesus navnet over alle navn. Ingen andre enn Messias hadde rett til å bære dette navnet. De som ikke trodde, tok avstand fra Jesus. Han ble regnet som en bedrager og gudsbespotter, og derfor var det utenkelig å ta hans navn i bruk. Så var det sant det som ble sagt av gamle Simeon i templet: Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.

Til fall og oppreisning. Slik er det også i dag. Gud har fredstanker med oss. Med alle. Ingen er utelatt. Han vil gi oss fremtid og håp. Vi kan ikke stille oss likegyldige til et slikt tilbud. Er Jesus navnet over alle navn for deg og meg? Da blir han til oppreisning, til frelse. Eller har du mot til å leve videre uten Jesus? Da kan hans liv og hans navn bli til fall, til fortapelse.

Posted in Andakter | Tagged , , , | Leave a comment

LIV OG OVERFLOD

Posted on August 17, 2010 by bjorn
LIV OG OVERFLOD
Når Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet (Joh.14,6), er det for å kunngjøre at Guds evige plan endelig kan tre i kraft. Visst kunne skriftene i Det Gamle Testamente peke framover mot det som skulle komme, men profetenes budskap er likevel bare en forsmak på evangeliet om frelsen i Jesus. Vi aner at noe stort er i ferd med å skje når Døperen Johannes roper ut: ”Se, der er Guds Lam, som bærer verdens synd.”
Jeg er livet, sier Jesus om seg selv, og det ligger egentlig en dyp hemmelighet gjemt i dette utsagnet. Men Jesus vil dele dette livet med sine venner. Ja, han er kommet for at vi skal ha liv og overflod! Og akkurat her er det mange som sporer av. Liv og overflod blir lett koblet sammen med helse, rikdom og velstand, og så kan det bli en skikkelig ”blåmandag” når de vonde dagene kommer. La oss slå fast at Guds ord ikke gir noen oppskrift på uendelig lykke her i denne verden. Bibelen sier tvert imot at Gud lar sin sol gå opp over onde og gode, og han lar det regne over rettferdige og urettferdige. Dette er en lekse som også livet og erfaringen har lært oss. Heller ikke Paulus var noe unntak fra dette. Han hadde en torn i legemet som han tre ganger bad om å få slippe. Og Paulus fikk svar på sin bønn: Han fikk nei! ”Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.” Men hvem kunne som Paulus juble ut i lovsang: ”For meg er livet Kristus og døden en vinning!” Istedenfor å tale om lykke, forteller Bibelen om glede, og det er en glede som har sin grunn i noe fast og urokkelig.
Jeg er livet, sier Jesus, og vi bør stoppe litt ved dette ordet. Bare èn gang skal vi gå gjennom verden. I dette livet skal vi sette våre spor, og disse dagene skal vi fylle med med mening og innhold. Det er uten tvil mulig å leve et langt liv uten Gud, og det ser ut til at mange mennesker kan leve et godt liv i gudløshet. Men den som er uten Gud, er også uten håp. Derfor blir det ofte noe krampaktig over denne verdens gleder. Nytelse og rus må dekke over en indre uro og frykt for det som måtte komme. Hvor stort det er å se at mennesker blir løst fra disse lenkene! Vi kan ikke annet enn vitne om det vi har sett og hørt. Jesus er livet!
Ja, da er vi snart ved poenget: Vi mennesker forkynner oftere kristendom enn Kristus. Og i vår iver etter å forsvare egne meninger, kan vi komme i skade for å dømme andre. Kirkehistorien har lært oss at mange oppgjør var nødvendige. Av praktiske grunner kan det også være tjenlig med ulike organisasjoner ved siden av den offisielle kirke. Men det er smertelig å se hvordan strid om uvesentlige ting kan lamme frimodigheten og hindre vekkelsen. ”Gå ut og forkynn evangeliet for alle folkeslag”, sa Jesus. Budskapet har hast! Den tro vi eier, er ikke en samlig læresetninger som alle andre skal godta for å bli frelst. Vårt oppdrag er heller ikke å lære andre å dyrke Gud på vår måte. ”Jesus Kristus er Herre”, sa de første kristne. Kristendommen er en person, og det ene nødvendige er at vi knytter oss til ham og gjennom det får del i hans rettferdighet. Da kan vi eie en tro som til tider er svak, og vi må kanskje innrømme at det er deler av Guds ord vi ikke forstår. Kanskje andre kirkesamfunn og organisasjoner har grepet mer av sannheten. Vi forstår stykkevis og delt. Men troen på Jesus kan ingen ta fra oss! Da Jesus ropte ut fra korset: Det er fullbragt! Var det et rop som ble hørt av mennesker og engler. Ja, det var et rop som nådde fram til Gud. Tror du at Jesus døde for dine synder? Ja, da har du rett til å kalle deg en kristen!
Jeg er livet, sier Jesus, og den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Hvor salig er den som når alt farer hen, har Jesus og himlen igjen! Jesus har jo ikke bare åpnet for et liv med mening og innhold her nede, Ved sin seier over døden har han gitt oss adgang til det evige livet hos Gud. Håpet er en mektig drivkraft i kristenlivet. Vi må ikke glemme at Jesus gikk bort for å gjøre i stand et sted, det nye Jerusalem, som blir pyntet som en brud for sin brudgom. Samtidig sitter han ved Faderens høyre hånd og går i forbønn for oss. Han vil at vi skal være med når festen begynner. Da skal han tørke bort hver tåre, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. Ja, vi har det beste igjen!
Men også i dag skal du og jeg gå et stykke videre på veien. Vi møter nye utfordringer, gleder, sorger, problemer….. Vi møter medmennesker, kanskje noen av Jesu minste brødre og søstre. La oss gi dem et glimt av livet — det nye livet!

20100817Når Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet (Joh.14,6), er det for å kunngjøre at Guds evige plan endelig kan tre i kraft. Visst kunne skriftene i Det Gamle Testamente peke framover mot det som skulle komme, men profetenes budskap er likevel bare en forsmak på evangeliet om frelsen i Jesus. Vi aner at noe stort er i ferd med å skje når Døperen Johannes roper ut: ”Se, der er Guds Lam, som bærer verdens synd.”

Jeg er livet, sier Jesus om seg selv, og det ligger egentlig en dyp hemmelighet gjemt i dette utsagnet. Men Jesus vil dele dette livet med sine venner. Ja, han er kommet for at vi skal ha liv og overflod! Og akkurat her er det mange som sporer av. Liv og overflod blir lett koblet sammen med helse, rikdom og velstand, og så kan det bli en skikkelig ”blåmandag” når de vonde dagene kommer. La oss slå fast at Guds ord ikke gir noen oppskrift på uendelig lykke her i denne verden. Bibelen sier tvert imot at Gud lar sin sol gå opp over onde og gode, og han lar det regne over rettferdige og urettferdige. Dette er en lekse som også livet og erfaringen har lært oss. Heller ikke Paulus var noe unntak fra dette. Han hadde en torn i legemet som han tre ganger bad om å få slippe. Og Paulus fikk svar på sin bønn: Han fikk nei! ”Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.” Men hvem kunne som Paulus juble ut i lovsang: ”For meg er livet Kristus og døden en vinning!” Istedenfor å tale om lykke, forteller Bibelen om glede, og det er en glede som har sin grunn i noe fast og urokkelig.

Jeg er livet, sier Jesus, og vi bør stoppe litt ved dette ordet. Bare èn gang skal vi gå gjennom verden. I dette livet skal vi sette våre spor, og disse dagene skal vi fylle med med mening og innhold. Det er uten tvil mulig å leve et langt liv uten Gud, og det ser ut til at mange mennesker kan leve et godt liv i gudløshet. Men den som er uten Gud, er også uten håp. Derfor blir det ofte noe krampaktig over denne verdens gleder. Nytelse og rus må dekke over en indre uro og frykt for det som måtte komme. Hvor stort det er å se at mennesker blir løst fra disse lenkene! Vi kan ikke annet enn vitne om det vi har sett og hørt. Jesus er livet!

Ja, da er vi snart ved poenget: Vi mennesker forkynner oftere kristendom enn Kristus. Og i vår iver etter å forsvare egne meninger, kan vi komme i skade for å dømme andre. Kirkehistorien har lært oss at mange oppgjør var nødvendige. Av praktiske grunner kan det også være tjenlig med ulike organisasjoner ved siden av den offisielle kirke. Men det er smertelig å se hvordan strid om uvesentlige ting kan lamme frimodigheten og hindre vekkelsen. ”Gå ut og forkynn evangeliet for alle folkeslag”, sa Jesus. Budskapet har hast! Den tro vi eier, er ikke en samlig læresetninger som alle andre skal godta for å bli frelst. Vårt oppdrag er heller ikke å lære andre å dyrke Gud på vår måte. ”Jesus Kristus er Herre”, sa de første kristne. Kristendommen er en person, og det ene nødvendige er at vi knytter oss til ham og gjennom det får del i hans rettferdighet. Da kan vi eie en tro som til tider er svak, og vi må kanskje innrømme at det er deler av Guds ord vi ikke forstår. Kanskje andre kirkesamfunn og organisasjoner har grepet mer av sannheten. Vi forstår stykkevis og delt. Men troen på Jesus kan ingen ta fra oss! Da Jesus ropte ut fra korset: Det er fullbragt! Var det et rop som ble hørt av mennesker og engler. Ja, det var et rop som nådde fram til Gud. Tror du at Jesus døde for dine synder? Ja, da har du rett til å kalle deg en kristen!

Jeg er livet, sier Jesus, og den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Hvor salig er den som når alt farer hen, har Jesus og himlen igjen! Jesus har jo ikke bare åpnet for et liv med mening og innhold her nede, Ved sin seier over døden har han gitt oss adgang til det evige livet hos Gud. Håpet er en mektig drivkraft i kristenlivet. Vi må ikke glemme at Jesus gikk bort for å gjøre i stand et sted, det nye Jerusalem, som blir pyntet som en brud for sin brudgom. Samtidig sitter han ved Faderens høyre hånd og går i forbønn for oss. Han vil at vi skal være med når festen begynner. Da skal han tørke bort hver tåre, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. Ja, vi har det beste igjen!

Men også i dag skal du og jeg gå et stykke videre på veien. Vi møter nye utfordringer, gleder, sorger, problemer….. Vi møter medmennesker, kanskje noen av Jesu minste brødre og søstre. La oss gi dem et glimt av livet — det nye livet!

Posted in Andakter | Tagged , , , | Leave a comment

HØRE OG GJØRE

Posted on August 12, 2010 by bjorn
HØRE OG GJØRE
Ta villig imot det ord som er plantet i dere, og som har makt til å frelse deres sjeler. (Jak.1,21)
Vi ser i dag at det er fristende for mange å la sitt teologiske syn bli farget av strømninger i tida. Og så ser vi hvor lett det kan føre til forvirring og tvil. Vi skal ikke glemme at det var Satans første ord til et menneske: ”Har Gud virkelig sagt?” Vi har en begrenset forstand, og vi må akseptere at det finnes ulike tolkninger på mange områder. Men vi må aldri godta at noen rokker ved selve fundamentet for vår tro: På grunn av Menneskets frafall fra Gud, var det nødvendig at Jesus gikk i døden for våre synder, og bare den som tror på Ham, har del i det evige liv! Bibelen taler med klarhet og styrke om følgen av et liv i vantro. Noen skal komme til en stengt dør, og Jesus selv skal si: ”Jeg kjenner dere ikke!” Fortapelsen er en realitet som må klinge med som en undertone i all forkynnelse. Det er godt at det fortsatt finnes forkynnere som har visdom og mot nok til å rope ut at dette er like sant i dag som den gang det først ble forkynt!
Men – våger vi å gå et skritt videre? En kompromissløs bibeltroskap har alltid konsekvenser. Du som vil være lærer for andre, lærer du deg selv? – For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.
Bibelen er en ufarlig bok når vi bruker den mot andre. Når Jesus hadde kontakt med et medmenneske, hadde han alltid en direkte hilsen til den han hadde foran seg. Når vi bruker Bibelen slik, kan det bli en farlig bok – ja, direkte ubehagelig. Hvordan er det med min bibeltroskap?
Vi kan speile oss i Jak.1,22-25: Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. For den som hører Ordet uten å gjøre etter det, han ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, han blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Han skal være lykkelig i sin gjerning.

Ta villig imot det ord som er plantet i dere, og som har makt til å frelse deres sjeler. (Jak.1,21)

20100812Vi ser i dag at det er fristende for mange å la sitt teologiske syn bli farget av strømninger i tida. Og så ser vi hvor lett det kan føre til forvirring og tvil. Vi skal ikke glemme at det var Satans første ord til et menneske: ”Har Gud virkelig sagt?” Vi har en begrenset forstand, og vi må akseptere at det finnes ulike tolkninger på mange områder. Men vi må aldri godta at noen rokker ved selve fundamentet for vår tro: På grunn av Menneskets frafall fra Gud, var det nødvendig at Jesus gikk i døden for våre synder, og bare den som tror på Ham, har del i det evige liv! Bibelen taler med klarhet og styrke om følgen av et liv i vantro. Noen skal komme til en stengt dør, og Jesus selv skal si: ”Jeg kjenner dere ikke!” Fortapelsen er en realitet som må klinge med som en undertone i all forkynnelse. Det er godt at det fortsatt finnes forkynnere som har visdom og mot nok til å rope ut at dette er like sant i dag som den gang det først ble forkynt!

Men – våger vi å gå et skritt videre? En kompromissløs bibeltroskap har alltid konsekvenser. Du som vil være lærer for andre, lærer du deg selv? – For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.

Bibelen er en ufarlig bok når vi bruker den mot andre. Når Jesus hadde kontakt med et medmenneske, hadde han alltid en direkte hilsen til den han hadde foran seg. Når vi bruker Bibelen slik, kan det bli en farlig bok – ja, direkte ubehagelig. Hvordan er det med min bibeltroskap?

Vi kan speile oss i Jak.1,22-25: Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. For den som hører Ordet uten å gjøre etter det, han ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, han blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Han skal være lykkelig i sin gjerning.

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

7

Posted on August 8, 2010 by bjorn
7
I Bibelens verden er 7-tallet det symbolske tall for Guds åpenbaring – det guddommelige tallet 3 pluss 4-tallet, som representerer den skapte verden. Og i de fleste tekstene som handler om at Gud trer inn i verden, forekommer tallet 7: 7 skapelsesdager, 7 lysestaker, 7 menigheter og 7-armet lysestake. I bibelsk sammenheng står 7 for det fullkomne!
I 2.Mos.25,31-40 leser vi om den 7-armede lysestaken som skulle plasseres i helligdommen: Vers 37 lyder Du skal lage sju lamper til lysestaken. Dem skal du sette slik opp at de kaster lyset rett fram for staken.
Da romerne invaderte Jerusalem og etterlot templet i ruiner, tok de med seg den store menoraen (7-armet lysestake) som krigsbytte. Det ble vanlig med en liten kopi av menoraen i alle jødiske hjem, og slik er det fortsatt. Jødene venter med lengsel etter den dagen de kan tenne de sju lysene i staken, og det skal skje den dagen Messias kommer igjen.
Vi som tror på Jesus, kan med frimodighet og glede tenne de 7 lysene – og på den måten vitne om at Jesus er Messias! For Paulus var det svært viktig å fortelle de troende jødene at Jesus var den Herre og mester de ventet på. Da han kom til Tessalonika, talte han i en jødisk synagoge som han pleide: Tre sabbater på rad talte han med dem ut fra skriftene. Han tolket dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og sa: ”Det er Jesus, han som jeg forkynner for dere, som er Messias.” (Ap.gj.17,2-3)
La 7-tallet bli en påminnelse om at Gud kom inn i vår verden for å frelse det som var fortapt. Og Han, den eneste fullkomne, skal snart komme tilbake for å gjøre alle ting nye!

20100808I Bibelens verden er 7-tallet det symbolske tall for Guds åpenbaring – det guddommelige tallet 3 pluss 4-tallet, som representerer den skapte verden. Og i de fleste tekstene som handler om at Gud trer inn i verden, forekommer tallet 7: 7 skapelsesdager, 7 lysestaker, 7 menigheter og 7-armet lysestake. I bibelsk sammenheng står 7 for det fullkomne!

I 2.Mos.25,31-40 leser vi om den 7-armede lysestaken som skulle plasseres i helligdommen: Vers 37 lyder Du skal lage sju lamper til lysestaken. Dem skal du sette slik opp at de kaster lyset rett fram for staken.

Da romerne invaderte Jerusalem og etterlot templet i ruiner, tok de med seg den store menoraen (7-armet lysestake) som krigsbytte. Det ble vanlig med en liten kopi av menoraen i alle jødiske hjem, og slik er det fortsatt. Jødene venter med lengsel etter den dagen de kan tenne de sju lysene i staken, og det skal skje den dagen Messias kommer igjen.

Vi som tror på Jesus, kan med frimodighet og glede tenne de 7 lysene – og på den måten vitne om at Jesus er Messias! For Paulus var det svært viktig å fortelle de troende jødene at Jesus var den Herre og mester de ventet på. Da han kom til Tessalonika, talte han i en jødisk synagoge som han pleide: Tre sabbater på rad talte han med dem ut fra skriftene. Han tolket dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og sa: ”Det er Jesus, han som jeg forkynner for dere, som er Messias.” (Ap.gj.17,2-3)

La 7-tallet bli en påminnelse om at Gud kom inn i vår verden for å frelse det som var fortapt. Og Han, den eneste fullkomne, skal snart komme tilbake for å gjøre alle ting nye!

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

INGEN SIDEVEIER TIL GUD

Posted on August 4, 2010 by bjorn
INGEN SIDEVEIER TIL GUD
Det er vanskelig å være ungdom i 2010. Materielt sett har landet vårt aldri vært bedre, men samtidig er livet mer komplisert. Vi bombarderes med inntrykk fra alle kanter. Alt skal skje fort, og alt skal være effektivt.
Jeg ble tenåring for snart 50 år siden. Da hadde vi bare èn TV-kanal i Norge. I dag kan vi switche mellom flere hundre. For ikke å snakke om internett, som var et ukjent fenomen i min ungdom. Det finnes uendelige muligheter når det gjelder innhenting av informasjon, og alt skal sorteres og organiseres i tankene.
Slik er det også på det åndelige området. I faget kristendomskunnskap, som vi hadde før, lærte vi de sentrale trossannhetene i kristendommen, både når det gjaldt lære og liv. De andre religionene fikk vi orientering om i andre fag, men det var på en måte lite aktuelt for oss. Så ble faget til KRL, og alle religioner og livssyn ble presentert i ett og samme fag. Ingen hadde lov til å si at noe er sant og noe er usant. KRL ble til RLE, et fag som mest av alt minner om en ”åndelig lapskaus”.
Mer alvorlig blir det når det som står i Bibelen, blir tåkelagt i menigheter og forsamlinger. Bibelen sier mye om hvordan vi skal leve, og noe står så klart at det har vært gyldige leveregler i snart 2000 år. Dette vil enkelte sette en strek over. Her må vi være våkne! Når vi møter forkynnere som vil tåkelegge Skriften, må vi ha mot til å svare: ”Vi kan lese!”
Videre taler Bibelen om at livet har to utganger: Du blir enten frelst eller fortapt. Og bare troen på Jesus kan gi frelse og evig liv. Dersom noen forteller deg at alle kommer til himmelen, er det nok å ta fram ett vers: Joh.3,16 – hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
Den mest moderne form for vranglære gjelder synet på Gud. Jeg leste om en klasse i Oslo som fikk omvisning i en moskè. Imamen fortalte om islam. ”Vi tror egentlig på samme guden som dere,” sa han, ”men vi kaller ham Allah, og dere sier Gud.” Dette er en løgn som vi kommer til å høre fra mange kanter i vår tid. Da må vi holde fast på at Allah er en avgud på linje med alle andre menneskeskapte guddommer. Den levende Gud er våre Herre Jesu Kristi Far! Dersom det hadde vært mulig å komme til Gud gjennom andre religioner, hadde det vært unødvendig for Jesus å lide og dø for våre synder.
Joh.14,6: Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. La oss hamre dette verset fast i tanker og sinn. Det finnes ingen snarveier eller sideveier til Gud. Vi kjenner bare èn vei, Jesus. Og på den veien kan vi aldri gå oss vill.

20100803Det er vanskelig å være ungdom i 2010. Materielt sett har landet vårt aldri vært bedre, men samtidig er livet mer komplisert. Vi bombarderes med inntrykk fra alle kanter. Alt skal skje fort, og alt skal være effektivt.

Jeg ble tenåring for snart 50 år siden. Da hadde vi bare èn TV-kanal i Norge. I dag kan vi switche mellom flere hundre. For ikke å snakke om internett, som var et ukjent fenomen i min ungdom. Det finnes uendelige muligheter når det gjelder innhenting av informasjon, og alt skal sorteres og organiseres i tankene.

Slik er det også på det åndelige området. I faget kristendomskunnskap, som vi hadde før, lærte vi de sentrale trossannhetene i kristendommen, både når det gjaldt lære og liv. De andre religionene fikk vi orientering om i andre fag, men det var på en måte lite aktuelt for oss. Så ble faget til KRL, og alle religioner og livssyn ble presentert i ett og samme fag. Ingen hadde lov til å si at noe er sant og noe er usant. KRL ble til RLE, et fag som mest av alt minner om en ”åndelig lapskaus”.

Mer alvorlig blir det når det som står i Bibelen, blir tåkelagt i menigheter og forsamlinger. Bibelen sier mye om hvordan vi skal leve, og noe står så klart at det har vært gyldige leveregler i snart 2000 år. Dette vil enkelte sette en strek over. Her må vi være våkne! Når vi møter forkynnere som vil tåkelegge Skriften, må vi ha mot til å svare: ”Vi kan lese!”

Videre taler Bibelen om at livet har to utganger: Du blir enten frelst eller fortapt. Og bare troen på Jesus kan gi frelse og evig liv. Dersom noen forteller deg at alle kommer til himmelen, er det nok å ta fram ett vers: Joh.3,16 – hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

Den mest moderne form for vranglære gjelder synet på Gud. Jeg leste om en klasse i Oslo som fikk omvisning i en moskè. Imamen fortalte om islam. ”Vi tror egentlig på samme guden som dere,” sa han, ”men vi kaller ham Allah, og dere sier Gud.” Dette er en løgn som vi kommer til å høre fra mange kanter i vår tid. Da må vi holde fast på at den levende Gud er vår Herre Jesu Kristi Far! Dersom det hadde vært mulig å komme til Gud gjennom andre religioner, hadde det vært unødvendig for Jesus å lide og dø for våre synder.

Joh.14,6: Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. La oss hamre dette verset fast i tanker og sinn. Det finnes ingen snarveier eller sideveier til Gud. Vi kjenner bare èn vei, Jesus. Og på den veien kan vi aldri gå oss vill.

Posted in Andakter | Tagged , , , | Leave a comment

HVA ER SANNHET?

Posted on July 31, 2010 by bjorn
HVA ER SANNHET?
Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. (Joh.14,6)
I dag er det sannheten som er det mest brennbare ordet i dette verset. ”Alt er relativt.” ”Enhver blir salig i sin tro.” Dette er påstander som faller i god jord. Begrepene toleranse og likestilling har fått plass på øverste hylle. Og så opplever vi ofte feiltolking og misforståelser. ”Alt er like godt og like sant.” Slik lyder budskapet til det moderne menneske. Og så kommer vi med Sannheten….. 2+2=4. Det er sant. Det er også sant at hovedstaden i Norge heter Oslo. Ja, alt som står i et leksikon, er sant. Men hva for en sannhet er det vi har i tankene? Vi snakker om det vi tror på – noe som vi ikke kan vise fram slik at andre kan se og høre eller kjenne på det. Likevel sier vi at dette er Sannheten. Vi møter motstand, og vi merker at motstanden blir sterkere. Men det siste vi må gjøre, er å miste motet! Vi må frimodig forkynne det gamle evangeliet selv om verden både ler og raser! Vi vet at i den åndelige verden kommer de vitenskapelige metoder til kort. Det kan være fristende å sammenligne med noe som er kjent: Når NRK sender ut sine radiosignaler fra senderen i Oslo, er de både usynlige og lydløse, uten lukt eller smak. For å høre et radioprogram, må vi ha apparatet innstilt på rett frekvens. Et velbrukt og enkelt bilde, men det illustrerer på en glimrende måte hvordan vi kan reagere på forkynnelsen av Guds Ord. Skal vi få oppleve at Ordet er sant, må vi ha et mottagelig sinn som er åpent for Guds tale. Da Jesus forlot sine venner, visste han hvor svake og hjelpeløse de var. Han visste at de ikke ved egen kraft kunne holde fast på det de hadde lært. Derfor sendte han Talsmannen, Den Hellige Ånd. Bare Han kan gjøre ordet levende og skape tro også i dag!
”Hva er sannhet?” sa Pilatus. På den ene siden stod Jesus. ”Jeg kan ikke finne noen skyld hos denne mann.” På den andre siden var folkemengden med sine ville rop: ”Korsfest! Korsfest!” Hva er sannhet? Guds Ord vil avsløre sannheten. For Guds Ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer.
Ordet peker først på sannheten om oss mennesker: Vi er syndere som ikke er verdige til å leve i samfunn med den hellige Gud. Og her er det viktig at Guds ord får tale til oss i hele sin bredde. De som ønsker å rive ordet fra hverandre, kan komme til å dekke over alvoret. ”Heller ikke jeg fordømmer deg,” sa Jesus til kvinnen som skulle steines. Og dette er et ord som ofte blir trukket fram. Vi kristne er så snare til å dømme, blir det sagt. Ja, det står fast at Jesus tar imot en angrende synder, i dag som den gang. Men vi må ikke underslå det faktum at Jesus hadde en siste hilsen til synderinnen før beretningen er slutt: ”Gå bort og synd ikke mer!” Her møter vi Gud i Hans hellighet.
Men Jesus kom ikke til verden for å dømme, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Når ordet har vist oss sannheten om mennesket, får vi høre evangeliet: Sannheten om Gud! For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Sannheten om Gud, er Jesus.
Og hva kan det komme av at millioner av mennesker satser livet sitt på denne Sannheten? Noe av det mest trosstyrkende jeg vet om, er å snakke med eldre, troende mennesker som har levd et langt liv sammen med Jesus. Ofte kan de fortelle om et liv i lidelse og motgang. Ikke sjelden kan de innrømme at de slett ikke har fått det til. Men likevel kan de vitne med overbevisning og trygghet: Gud er trofast!
Men hvorfor er det ene mer sant enn det andre? spør du kanskje. Jesus møtte ofte tvilen på sin vei. Selv ikke ansikt til ansikt med Mesteren selv var det alle som kom til tro. Ikke engang under og tegn kunne overbevise alle om Sannheten. Den som vil gjøre Hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud.

20100730Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. (Joh.14,6)

I dag er det sannheten som er det mest brennbare ordet i dette verset. ”Alt er relativt.” ”Enhver blir salig i sin tro.” Dette er påstander som faller i god jord. Begrepene toleranse og likestilling har fått plass på øverste hylle. Og så opplever vi ofte feiltolking og misforståelser. ”Alt er like godt og like sant.” Slik lyder budskapet til det moderne menneske. Og så kommer vi med Sannheten….. 2+2=4. Det er sant. Det er også sant at hovedstaden i Norge heter Oslo. Ja, alt som står i et leksikon, er sant. Men hva for en sannhet er det vi har i tankene? Vi snakker om det vi tror på – noe som vi ikke kan vise fram slik at andre kan se og høre eller kjenne på det. Likevel sier vi at dette er Sannheten. Vi møter motstand, og vi merker at motstanden blir sterkere. Men det siste vi må gjøre, er å miste motet! Vi må frimodig forkynne det gamle evangeliet selv om verden både ler og raser! Vi vet at i den åndelige verden kommer de vitenskapelige metoder til kort. Det kan være fristende å sammenligne med noe som er kjent: Når NRK sender ut sine radiosignaler fra senderen i Oslo, er de både usynlige og lydløse, uten lukt eller smak. For å høre et radioprogram, må vi ha apparatet innstilt på rett frekvens. Et velbrukt og enkelt bilde, men det illustrerer på en glimrende måte hvordan vi kan reagere på forkynnelsen av Guds Ord. Skal vi få oppleve at Ordet er sant, må vi ha et mottagelig sinn som er åpent for Guds tale. Da Jesus forlot sine venner, visste han hvor svake og hjelpeløse de var. Han visste at de ikke ved egen kraft kunne holde fast på det de hadde lært. Derfor sendte han Talsmannen, Den Hellige Ånd. Bare Han kan gjøre ordet levende og skape tro også i dag!

”Hva er sannhet?” sa Pilatus. På den ene siden stod Jesus. ”Jeg kan ikke finne noen skyld hos denne mann.” På den andre siden var folkemengden med sine ville rop: ”Korsfest! Korsfest!” Hva er sannhet? Guds Ord vil avsløre sannheten. For Guds Ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer.

Ordet peker først på sannheten om oss mennesker: Vi er syndere som ikke er verdige til å leve i samfunn med den hellige Gud. Og her er det viktig at Guds ord får tale til oss i hele sin bredde. De som ønsker å rive ordet fra hverandre, kan komme til å dekke over alvoret. ”Heller ikke jeg fordømmer deg,” sa Jesus til kvinnen som skulle steines. Og dette er et ord som ofte blir trukket fram. Vi kristne er så snare til å dømme, blir det sagt. Ja, det står fast at Jesus tar imot en angrende synder, i dag som den gang. Men vi må ikke underslå det faktum at Jesus hadde en siste hilsen til synderinnen før beretningen er slutt: ”Gå bort og synd ikke mer!” Her møter vi Gud i Hans hellighet.

Men Jesus kom ikke til verden for å dømme, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Når ordet har vist oss sannheten om mennesket, får vi høre evangeliet: Sannheten om Gud! For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Sannheten om Gud, er Jesus.

Og hva kan det komme av at millioner av mennesker satser livet sitt på denne Sannheten? Noe av det mest trosstyrkende jeg vet om, er å snakke med eldre, troende mennesker som har levd et langt liv sammen med Jesus. Ofte kan de fortelle om et liv i lidelse og motgang. Ikke sjelden kan de innrømme at de slett ikke har fått det til. Men likevel kan de vitne med overbevisning og trygghet: Gud er trofast!

Men hvorfor er det ene mer sant enn det andre? spør du kanskje. Jesus møtte ofte tvilen på sin vei. Selv ikke ansikt til ansikt med Mesteren selv var det alle som kom til tro. Ikke engang under og tegn kunne overbevise alle om Sannheten. Den som vil gjøre Hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud.

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

FRA NATT TIL HØYLYS DAG

Posted on July 26, 2010 by bjorn
FRA NATT TIL HØYLYS DAG
Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa: ”Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør uten at Gud er med ham.” Jesus svarte: ”Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.” ”Hvordan kan en som er gammel, bli født?” sa Nikodemus, ”han kan da ikke komme inn i sin mors liv igjen og bli født?” Jesus svarte: ”Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. — Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om de jordiske ting, hvordan kan dere da tro når jeg taler om de himmelske? — Likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. (Joh.3,1-5+11-12+14-15)
Nikodemus kom til Jesus. Det er det første vi merker oss. Hvorfor kom ikke hans bror eller hans nabo? Ingen kan svare på det. Hvorfor ble noen kalt, og andre ikke? Nåden er en gåte. Når jeg ser tilbake på mitt eget liv, ser jeg at Gud brukte mor og far, søndagsskolelærere og ungdomsledere for å møte meg med evangeliet. Jeg ble kalt. Nikodemus ble kalt. Du er kalt. Du kommer aldri ubeleilig. Jesus har ikke noe høyere ønske enn at du skal leve i samfunn med ham – hele livet.
Hvordan reagerte så Nikodemus på kallet? Vi kunne kanskje ha ventet at han gikk ut igjen i mørket med bitterhet og skuffelse. For Nikodemus fikk ikke det svaret han hadde ventet. Han som gjør de vises visdom til skamme, har åpenbart Sannheten for de enfoldige. Ordet om korset, anstøt og dårskap – men like fullt – den eneste vei til frelse! Det var mørkt for Nikodemus – bokstavelig talt – da han banket på hos Jesus. Men så ble det tent et lys som ikke kunne skjules. Når Jesus senere kommer til løvhyttefesten, er det nettopp Nikodemus som forsvarer ham midt i flokken av overprester og fariseere. Og etter Jesu død står han åpent fram og bekjenner troen. Det nattlige besøket ble et vendepunkt – en ny fødsel – skapt ved Den Hellige Ånd.
Problemet i vårt samfunn er vel at det er så få som bryr seg om å spørre. Og lunkenhet er det motbydeligste Gud vet om! Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. (5.Mos.6,6-7 ) Vi som bekjenner troen på Jesus, må gå foran. Vi må vise at det betyr noe for oss å komme sammen til gudstjenester og møter. Vi må sette oss ned ved Jesu føtter og søke det ene nødvendige og forkynne med ord og gjerninger at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

20100726Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa: ”Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør uten at Gud er med ham.” Jesus svarte: ”Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.” ”Hvordan kan en som er gammel, bli født?” sa Nikodemus, ”han kan da ikke komme inn i sin mors liv igjen og bli født?” Jesus svarte: ”Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. — Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om de jordiske ting, hvordan kan dere da tro når jeg taler om de himmelske? — Likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. (Joh.3,1-5+11-12+14-15)

Nikodemus kom til Jesus. Det er det første vi merker oss. Hvorfor kom ikke hans bror eller hans nabo? Ingen kan svare på det. Hvorfor ble noen kalt, og andre ikke? Nåden er en gåte. Når jeg ser tilbake på mitt eget liv, ser jeg at Gud brukte mor og far, søndagsskolelærere og ungdomsledere for å møte meg med evangeliet. Jeg ble kalt. Nikodemus ble kalt. Du er kalt. Du kommer aldri ubeleilig. Jesus har ikke noe høyere ønske enn at du skal leve i samfunn med ham – hele livet.

Hvordan reagerte så Nikodemus på kallet? Vi kunne kanskje ha ventet at han gikk ut igjen i mørket med bitterhet og skuffelse. For Nikodemus fikk ikke det svaret han hadde ventet. Han som gjør de vises visdom til skamme, har åpenbart Sannheten for de enfoldige. Ordet om korset, anstøt og dårskap – men like fullt – den eneste vei til frelse! Det var mørkt for Nikodemus – bokstavelig talt – da han banket på hos Jesus. Men så ble det tent et lys som ikke kunne skjules. Når Jesus senere kommer til løvhyttefesten, er det nettopp Nikodemus som forsvarer ham midt i flokken av overprester og fariseere. Og etter Jesu død står han åpent fram og bekjenner troen. Det nattlige besøket ble et vendepunkt – en ny fødsel – skapt ved Den Hellige Ånd.

Problemet i vårt samfunn er vel at det er så få som bryr seg om å spørre. Og lunkenhet er det motbydeligste Gud vet om! Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. (5.Mos.6,6-7 ) Vi som bekjenner troen på Jesus, må gå foran. Vi må vise at det betyr noe for oss å komme sammen til gudstjenester og møter. Vi må sette oss ned ved Jesu føtter og søke det ene nødvendige og forkynne med ord og gjerninger at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

6

Posted on July 22, 2010 by bjorn
På en sabbat helbredet Jesus en kvinne som hadde vært syk i atten år.
Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til dem som var samlet: ”Det er seks dager i uken til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.” ”Hyklere,” svarte Herren, ”løser ikke hver eneste en av dere oksen sin eller eselet fra båsen også på sabbaten, og leier dem ut for å la dem få drikke? Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst av denne lenken på en sabbat?” Da han sa dette, ble alle hans motstandere skamfulle, mens folkemengden gledet seg over alt det underfulle han gjorde. (Luk.13,14-17)
Fariseerne var i utgangspunktet dypt religiøse mennesker som virkelig satte sin ære i å leve rett og gudfryktig. Men i tillegg til lover og forskrifter de hadde overtatt fra fedrene, laget de et sett med detaljerte regler som skulle styre hele livet fra vogge til grav. Mange av disse reglene var slik at det var mulig for den religiøse elite å følge budene til punkt og prikke. Og da var det nærliggende å se ned på alle som ikke fikk det til. Vi husker fortellingen om tolleren og fariseeren i templet. Fariseeren takket Gud for at han ikke var som andre mennesker. Han fastet to ganger i uken og gav tiende av alt han tjente. Men sabbatsbudet stod nok i en særstilling for en sann fariseer. Derfor kan tallet ”6” stå som et symbol på all fariseisme – på Jesu tid og i 2010!
Jeg tenker tilbake på min egen ungdomstid og møtene i skolelaget. Ikke sjelden var det lagt til rette for samtale etter at taleren var ferdig, og han ville mer enn gjerne hjelpe de unge med råd og veiledning. Det var ett spørsmål som ofte gikk igjen, og det begynte slik: ”Er det synd å…..?” Livet var kanskje ikke så komplisert på 60-tallet, men jeg husker fire ”laster” som var regnet som sikre: Dans, kortspill, alkohol og kino. Da var det nok fare for at det kunne snike seg inn noen fariseiske tanker i unge sinn. For de ”frommeste” var det nemlig ikke noen stor kunst å styre unna disse lastene!
Jeg husker at talerne og veilederne var gode og omsorgsfulle mennesker som hadde et ærlig ønske om å hjelpe de unge og nyfrelste, og de ville nok mer enn noe annet gi råd som kunne hindre ungdommene i å havne på ”glattisen”. Men det ble nok en form for dobbeltkommunikasjon. Mange sluttet å gå på skolelagsmøter, og de fleste konkluderte nok med at kristendom var for spesielt interesserte.
Hvordan skal vi forstå Jesus? Han sa: ”Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå.” (Matt.5,18) Guds egentlige vilje og ønske er at vi skal følge hans bud og leve rett. Det er det beste både for oss selv og våre medmennesker. Men samtidig vet han at dette er et mislykket prosjekt. Om vi klarer å styre unna de ”store” syndene, har vi urene tanker, og selv våre beste gjerninger er blandet med egenkjærlighet og et ønske om å bli sett og æret. Kristendommen er ingen lovreligion, den er Guds redningsaksjon! Derfor må vi nok fortsatt spørre hverandre om hva Bibelen mener med et rett liv, og vi må hjelpe hverandre til å få svar på vanskelige spørsmål. Men først av alt må vi innse at vi kommer til kort: ”Gud, vær meg synder nådig!” – Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. (Luk.18,13-14)

På en sabbat helbredet Jesus en kvinne som hadde vært syk i atten år.

20100722Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til dem som var samlet: ”Det er seks dager i uken til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.” ”Hyklere,” svarte Herren, ”løser ikke hver eneste en av dere oksen sin eller eselet fra båsen også på sabbaten, og leier dem ut for å la dem få drikke? Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst av denne lenken på en sabbat?” Da han sa dette, ble alle hans motstandere skamfulle, mens folkemengden gledet seg over alt det underfulle han gjorde. (Luk.13,14-17)

Fariseerne var i utgangspunktet dypt religiøse mennesker som virkelig satte sin ære i å leve rett og gudfryktig. Men i tillegg til lover og forskrifter de hadde overtatt fra fedrene, laget de et sett med detaljerte regler som skulle styre hele livet fra vogge til grav. Mange av disse reglene var slik at det var mulig for den religiøse elite å følge budene til punkt og prikke. Og da var det nærliggende å se ned på alle som ikke fikk det til. Vi husker fortellingen om tolleren og fariseeren i templet. Fariseeren takket Gud for at han ikke var som andre mennesker. Han fastet to ganger i uken og gav tiende av alt han tjente. Men sabbatsbudet stod nok i en særstilling for en sann fariseer. Derfor kan tallet ”6” stå som et symbol på all fariseisme – på Jesu tid og i 2010!

Jeg tenker tilbake på min egen ungdomstid og møtene i skolelaget. Ikke sjelden var det lagt til rette for samtale etter at taleren var ferdig, og han ville mer enn gjerne hjelpe de unge med råd og veiledning. Det var ett spørsmål som ofte gikk igjen, og det begynte slik: ”Er det synd å…..?” Livet var kanskje ikke så komplisert på 60-tallet, men jeg husker fire ”laster” som var regnet som sikre: Dans, kortspill, alkohol og kino. Da var det nok fare for at det kunne snike seg inn noen fariseiske tanker i unge sinn. For de ”frommeste” var det nemlig ikke noen stor kunst å styre unna disse lastene!

Jeg husker at talerne og veilederne var gode og omsorgsfulle mennesker som hadde et ærlig ønske om å hjelpe de unge og nyfrelste, og de ville nok mer enn noe annet gi råd som kunne hindre ungdommene i å havne på ”glattisen”. Men det ble nok en form for dobbeltkommunikasjon. Mange sluttet å gå på skolelagsmøter, og de fleste konkluderte nok med at kristendom var for spesielt interesserte.

Hvordan skal vi forstå Jesus? Han sa: ”Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå.” (Matt.5,18) Guds egentlige vilje og ønske er at vi skal følge hans bud og leve rett. Det er det beste både for oss selv og våre medmennesker. Men samtidig vet han at dette er et mislykket prosjekt. Om vi klarer å styre unna de ”store” syndene, har vi urene tanker, og selv våre beste gjerninger er blandet med egenkjærlighet og et ønske om å bli sett og æret. Kristendommen er ingen lovreligion, den er Guds redningsaksjon! Derfor må vi nok fortsatt spørre hverandre om hva Bibelen mener med et rett liv, og vi må hjelpe hverandre til å få svar på vanskelige spørsmål. Men først av alt må vi innse at vi kommer til kort: ”Gud, vær meg synder nådig!” – Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke.” (Luk.18,13-14)

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

DEN GODE HYRDE

Posted on July 18, 2010 by bjorn
DEN GODE HYRDE
Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli èn hjord og èn hyrde. (Joh.10,11-16)
1. Når Jesus sier om seg selv at Han er Hyrden, har han samtidig gitt et dypere innhold til de mange beretninger i Det gamle testamente som forteller om hyrden og sauene. I Salme 23 sier David: Herren er min hyrde. Jeg mangler ingen ting. Han gir meg hvile og ny kraft og leder meg på de rette stier. Profeten Jesaja sier: Se, Herren din Gud kommer, full av kraft, hans arm gir ham herrevelde. De han fikk som lønn, er med ham, de han vant, går foran ham. Som hyrden skal han lede sin hjord og samle lammene i sine armer. Han skal bære dem ved barmen og lede deres mødre varsomt. Og Esekiel bruker det samme bildet: Så sier Herren Gud: Selv vil jeg lete etter sauene mine og ha tilsyn med dem. Likesom en gjeter er hos flokken sin og tar seg av sauene den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem hjem igjen fra alle de stedene de kom til den mørke og skytunge dagen da de ble spredt.                 De som kjente Skriftene, visste at Jesus med dette ville peke på at Han var den som skulle komme, Guds Messias.
2. For det andre: Vi trenger en hyrde. Da Jesus så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde. Det er et bilde vi med minst like stor rett kan bruke om dagens mennesker. Rotløse og søkende, på leting etter et fast holdepunkt. Noen prøver å dempe sin uro ved hjelp av rusmidler, andre fyller sin fritid med underholdning og verdensflukt, mens atter andre retter blikket mot fremmede religioner som kan tilfredsstille en lengsel etter mening og sammenheng. Jesaja tar enda sterkere i når han roper ut: Vi fòr alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Alle. Det er ikke lett å akseptere en slik påstand. Vi gjorde så godt vi kunne. Vi bannet ikke, stjal ikke, slo ikke ihjel noen. Vi bad vår aftenbønn og leste kanskje et avsnitt i Bibelen hver kveld. Så gikk det etterhvert opp for oss: Fasaden var i orden, men det viktigste i livet manglet. Vi var egentlig like naive som Babels bygningsmenn. Vi ville bygge vår egen vei like til Himmelen, men alltid med samme resultat. Byggverket lå i grus en dag, og så var vi der vi startet. Kanskje vi hadde kommet så langt ned at vi hørte stemmen fra Ham som ropte ut: Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile!       Ja, du og jeg trenger en hyrde. Det som var umulig for Loven fordi den var maktesløs på grunn av vår onde natur, det gjorde Gud.
3. Det tredje vi kan trekke ut av denne teksten, er Jesu grenseløse omsorg. Når evangelisten Johannes bruker ordet ”kjenne”, har det alltid en svært personlig klang. Så sterkt er det gjensidige fellesskap mellom hyrden og sauene, at Jesus en annen gang sier at de som kjenner ham, lever det evige livet allerede her og nå! Ja, denne hyrden har en ubegrenset omsorg for sauene. Og det gjelder ikke bare vår evige stilling i forhold til Gud. Ikke minst i de tunge stundene i livet har det vært godt å vite at hyrden var innen rekkevidde, ja, han var nær nettopp da! I lange netter med sykdom og sorg kom dette ordet som et håndtrykk fra himmelen: Jeg er den gode hyrde. Jeg skal finne vei – også gjennom den mørke dalen.
4. Det fjerde og siste poenget i teksten er ikke det minst viktige. Det er godt for hyrden å se at alle sauene er samlet i hans nærhet. Og stor blir gleden når et lam som forvillet seg bort, er tilbake i flokken. Men den gode hyrde vil alltid bære med seg en sorg: På den andre siden av fjellet, finnes det andre sauer. De hører ikke til denne flokken nå, men han skulle så gjerne samle dem, for de er uten hyrde. Tenk om Jesus i dag kunne utvide vårt synsfelt, så vi ser alle dem som ennå ikke er innenfor! Hyrdeteksten er altså en ”misjonstekst”. Misjon betyr at flere sauer legges til hans flokk. Hvordan kan vi sitte stille og se på at misjonsarbeidet stopper opp på grunn av stram økonomi? Vi må be om at Gud må åpne våre øyne så vi ser at oppdraget har hast. Vi er ikke kalt til å være forbrukere, men forvaltere.
La oss da ikke slå oss til ro med at vi hører til i flokken til Den gode hyrde. La gudsforholdet skape en hellig uro som driver oss til tjeneste, en uro som må være der helt til Han kommer for å gjøre alle ting nye!

20100718Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli èn hjord og èn hyrde. (Joh.10,11-16)

1. Når Jesus sier om seg selv at Han er Hyrden, har han samtidig gitt et dypere innhold til de mange beretninger i Det gamle testamente som forteller om hyrden og sauene. I Salme 23 sier David: Herren er min hyrde. Jeg mangler ingen ting. Han gir meg hvile og ny kraft og leder meg på de rette stier. Profeten Jesaja sier: Se, Herren din Gud kommer, full av kraft, hans arm gir ham herrevelde. De han fikk som lønn, er med ham, de han vant, går foran ham. Som hyrden skal han lede sin hjord og samle lammene i sine armer. Han skal bære dem ved barmen og lede deres mødre varsomt. Og Esekiel bruker det samme bildet: Så sier Herren Gud: Selv vil jeg lete etter sauene mine og ha tilsyn med dem. Likesom en gjeter er hos flokken sin og tar seg av sauene den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem hjem igjen fra alle de stedene de kom til den mørke og skytunge dagen da de ble spredt. De som kjente Skriftene, visste at Jesus med dette ville peke på at Han var den som skulle komme, Guds Messias.

2. For det andre: Vi trenger en hyrde. Da Jesus så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde. Det er et bilde vi med minst like stor rett kan bruke om dagens mennesker. Rotløse og søkende, på leting etter et fast holdepunkt. Noen prøver å dempe sin uro ved hjelp av rusmidler, andre fyller sin fritid med underholdning og verdensflukt, mens atter andre retter blikket mot fremmede religioner som kan tilfredsstille en lengsel etter mening og sammenheng. Jesaja tar enda sterkere i når han roper ut: Vi fòr alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Alle. Det er ikke lett å akseptere en slik påstand. Vi gjorde så godt vi kunne. Vi bannet ikke, stjal ikke, slo ikke ihjel noen. Vi bad vår aftenbønn og leste kanskje et avsnitt i Bibelen hver kveld. Så gikk det etterhvert opp for oss: Fasaden var i orden, men det viktigste i livet manglet. Vi var egentlig like naive som Babels bygningsmenn. Vi ville bygge vår egen vei like til Himmelen, men alltid med samme resultat. Byggverket lå i grus en dag, og så var vi der vi startet. Kanskje vi hadde kommet så langt ned at vi hørte stemmen fra Ham som ropte ut: Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile! Ja, du og jeg trenger en hyrde. Det som var umulig for Loven fordi den var maktesløs på grunn av vår onde natur, det gjorde Gud.

3. Det tredje vi kan trekke ut av denne teksten, er Jesu grenseløse omsorg. Når evangelisten Johannes bruker ordet ”kjenne”, har det alltid en svært personlig klang. Så sterkt er det gjensidige fellesskap mellom hyrden og sauene, at Jesus en annen gang sier at de som kjenner ham, lever det evige livet allerede her og nå! Ja, denne hyrden har en ubegrenset omsorg for sauene. Og det gjelder ikke bare vår evige stilling i forhold til Gud. Ikke minst i de tunge stundene i livet har det vært godt å vite at hyrden var innen rekkevidde, ja, han var nær nettopp da! I lange netter med sykdom og sorg kom dette ordet som et håndtrykk fra himmelen: Jeg er den gode hyrde. Jeg skal finne vei – også gjennom den mørke dalen.

4. Det fjerde og siste poenget i teksten er ikke det minst viktige. Det er godt for hyrden å se at alle sauene er samlet i hans nærhet. Og stor blir gleden når et lam som forvillet seg bort, er tilbake i flokken. Men den gode hyrde vil alltid bære med seg en sorg: På den andre siden av fjellet, finnes det andre sauer. De hører ikke til denne flokken nå, men han skulle så gjerne samle dem, for de er uten hyrde. Tenk om Jesus i dag kunne utvide vårt synsfelt, så vi ser alle dem som ennå ikke er innenfor! Hyrdeteksten er altså en ”misjonstekst”. Misjon betyr at flere sauer legges til hans flokk. Hvordan kan vi sitte stille og se på at misjonsarbeidet stopper opp på grunn av stram økonomi? Vi må be om at Gud må åpne våre øyne så vi ser at oppdraget har hast. Vi er ikke kalt til å være forbrukere, men forvaltere.

La oss da ikke slå oss til ro med at vi hører til i flokken til Den gode hyrde. La gudsforholdet skape en hellig uro som driver oss til tjeneste, en uro som må være der helt til Han kommer for å gjøre alle ting nye!

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

5

Posted on July 14, 2010 by bjorn
5
Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. For de uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. De kloke tok med olje på kannene sine sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvninge og sovnet alle sammen. Men ved midnatt lød et rop: ”Brudgommen kommer! Gå og møt ham!” Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: ”La oss få litt av oljen deres, for lampene våre slokner.” ”Nei”, svarte de kloke, ”det blir ikke nok både til oss og dere; gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!” Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var ferdige, gikk sammen med ham inn til bryllupet; og døren ble stengt. Senere kom de andre brudepikene og sa: ”Herre, herre, lukk opp for oss!” Men han svarte: ”Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.” Våk derfor, for dere kjenner ikke dagen eller timen. (Matt.25,1-13)
1. Alle brudepikene hadde gått ut for å møte brudgommen. Det alvorlige er at denne lignelsen ikke handler om hedninger eller ateister, men om de troende – om Kirken.
2. Alle sovnet. Så lenge vi er i denne verden, er det tusen ting som vil fange oppmerksomheten og dra oss bort fra Jesus. Vi står alle i fare for å bli sløve.
3. Så lenge vi eier Den Hellige Ånd i troen på Jesus, blir vi ikke forkastet – selv om vi i perioder skulle sovne.
4. Fem fikk være med inn til festen. Fem ble stående utenfor en stengt dør. En alvorlig preken til oss som i dag kaller oss kristne. Er det ikke slik at vi alle regner oss som ”kloke” – mens mange andre er ”navnekristne”? Her må vi ikke ta feil – det er vår stilling i evigheten som står på spill!
5. Alle må sørge for sin egen ”olje”. Det er en velsignelse å komme fra et kristent hjem og ha trofaste forbedere. Men når ropet lyder, er alt nakent og bart for Hans åsyn. Om du ikke på den dagen lever i troen på Jesus, vil inngangen til Guds rike være stengt i all evighet.
I dag er nådens tid.

20100714Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. For de uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. De kloke tok med olje på kannene sine sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvninge og sovnet alle sammen. Men ved midnatt lød et rop: ”Brudgommen kommer! Gå og møt ham!” Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: ”La oss få litt av oljen deres, for lampene våre slokner.” ”Nei”, svarte de kloke, ”det blir ikke nok både til oss og dere; gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!” Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var ferdige, gikk sammen med ham inn til bryllupet; og døren ble stengt. Senere kom de andre brudepikene og sa: ”Herre, herre, lukk opp for oss!” Men han svarte: ”Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.” Våk derfor, for dere kjenner ikke dagen eller timen. (Matt.25,1-13)

1. Alle brudepikene hadde gått ut for å møte brudgommen. Det alvorlige er at denne lignelsen ikke handler om hedninger eller ateister, men om de troende – om Kirken.

2. Alle sovnet. Så lenge vi er i denne verden, er det tusen ting som vil fange oppmerksomheten og dra oss bort fra Jesus. Vi står alle i fare for å bli sløve.

3. Så lenge vi eier Den Hellige Ånd i troen på Jesus, blir vi ikke forkastet – selv om vi i perioder skulle sovne.

4. Fem fikk være med inn til festen. Fem ble stående utenfor en stengt dør. En alvorlig preken til oss som i dag kaller oss kristne. Er det ikke slik at vi alle regner oss som ”kloke” – mens mange andre er ”navnekristne”? Her må vi ikke ta feil – det er vår stilling i evigheten som står på spill!

5. Alle må sørge for sin egen ”olje”. Det er en velsignelse å komme fra et kristent hjem og ha trofaste forbedere. Men når ropet lyder, er alt nakent og bart for Hans åsyn. Om du ikke på den dagen lever i troen på Jesus, vil inngangen til Guds rike være stengt i all evighet.

I dag er nådens tid.

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment