BYGGVERK FOR EVIGHETEN

Posted on March 25, 2011 by bjorn

Simon Peter svarte: ”Du er Messias, den levende Guds Sønn.” Jesus tok til orde og sa: ”Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.” (Matt.16,16-19)

Jesus lærer oss hva en levende menighet er, og vi får et glimt av de evige løfter som knyttes til dette fellesskapet. Det dreier seg om en bygning som dødsmaktene aldri skal få bukt med. Gjennom løse- og bindemakten skal Kirken få være med på å føre kreftene i det nye livet inn i verden. Det vi binder på jorden, skal være bundet i himmelen. Det er vår plikt å forkynne Guds lov uten å slå av på noen krav. Erkjennelse av synd kan være første skritt på veien til et nytt liv. Men den som ikke vil høre, er bundet for tid og evighet. Men så lyder det: Det vi løser på jorden, skal være løst i himmelen. Bindenøkkelen skal brukes for om mulig å føre den skyldige til bot og omvendelse. Men Kirkens fremste oppgave er ikke å dømme, men å forkynne det glade budskap om syndenes forlatelse for Jesu skyld. Og her er det ikke tale om en slapp toleranse. Evangeliet kan bare forkynnes på bakgrunn av Guds strenge rettferdighet og hellighet. Tilgivelsen er bare mulig i kraft av Jesu forsoning.

Ingen av profetene hadde makt til å forsone verden med Gud. Det kunne bare han som både var Gud og menneske, Jesus Messias!

Som troende er vi kalt til å være levende steiner på det byggverket Jesus reiser. Og det er et fantastisk bilde Jesus her gir oss. Guds menighet er ikke en forsamling mennesker som mener det samme om alt. Steinene i et byggverk kan ha ulik form og størrelse, og det kan være forskjellige fargenyanser. Paulus sier jo også at vi ser stykkevis og delt, og derfor må vi kunne leve side om side med alle ubesvarte spørsmål og uklare tolkninger. Men vi kan ikke bygge videre uten grunnmur! ”Se, jeg legger på Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.” (1.Pet.2,6)

Posted in Andakter | Tagged , , , | Leave a comment

LESERE I EN NY TID

Posted on March 18, 2011 by bjorn

Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! — Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. (Ef.6,10+16-17)

De gamle kristne ble kalt ”lesere”. Noen brukte det som et skjellsord, men for de troende var det en ærestittel. De brukte mye tid på Guds ord, og også oppbyggelig litteratur ellers. Så fikk de en åndelig ballast som kunne stå seg mot djevelens angrep. Derfor fikk ”potet-prestene” aldri skikkelig fotfeste i Norge, og den liberale teologi ble motarbeidet av åndelige ledere både i kirke og organisasjoner.

Vi vet at den teologiske og kulturelle situasjon i landet vårt er radikalt forandret i løpet av de siste femti år. Vi må vel kunne si at det står dårligere til med bibelkunnskapen. Det som før var allemannseie, er i dag ukjent for de fleste. Læreplanene i grunnskolen blir stadig endret, og det gamle kristendomsfaget er utradert. Så er det nærliggende å se framover med bekymring. Men det er en dårlig strategi. For Gud gav oss ikke motløshetens ånd. Han gav oss barnekårets ånd – som gjør at vi roper Abba, Fader! Som Guds folk må vi mobilisere. Søndagsskolen må få en sterkere plass i vår bevissthet, og de som tar på seg lederoppgaver, må få støtte og omsorg. Kirkens dåpsopplæringsplan må følges opp, og vi må oppmuntre hverandre til å sette i gang med bibelgrupper både for unge og voksne. Vi må ta på Guds fulle rustning og bruke Åndens sverd, for her ligger vår sjanse til å overleve som kristenfolk.

La oss be om å få en ny generasjon med ”lesere” – mennesker som frimodig kan svare ”Det står skrevet”!

 

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

JESUS ER ALFA OG OMEGA

Posted on March 11, 2011 by bjorn

Da vi nå har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse. (Hebr.12,1-3)

Mange kan vitne om at Jesus er troens opphavsmann. Kanskje peker noen på en spesiell dag i deres liv som markerte overgangen fra det gamle til det nye, den dagen da de reiste seg og bekjente at de hadde tatt imot Jesus som frelser. Andre vil holde fram dåpsdagen som startskuddet for kristenlivet. Poenget er at det var Gud som satte det hele i gang. ”Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og gitt sitt liv til soning for våre synder.” Men Jesus er også troens fullender. Han har ikke latt oss bli tilbake som foreldreløse barn. Både frelsen og tjenesten er en nåde. Han som begynte, skal også fullføre. Du og jeg lever midt i Guds nåde. ”Bakfra og forfra omgir du meg,” sier David. Og i Bibelens siste bok formidler Johannes Guds ord fra det nye Jerusalem: ”Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.”

Bibelen inneholder mange store og trøsterike løfter til Guds folk: ”Herren vil selv gå foran deg. Han vil være med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet.” Slik står det i 5.Mosebok. Og Johannes skriver i sitt evangelium et utsagn fra Jesu munn: ”Jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.” Dette er evige løfter som vi på nytt og på nytt kan ta til oss – vel å merke dersom vi hører Jesus til! Den som tar til seg et ord i Bibelen uten å kjenne grunnlaget, uten å kjenne troens opphavsmann, vil narre seg selv. Ordet vil virke som en dom over den som forakter Evangeliet. Johannes uttrykker det klinkende klart i ”Den lille bibel”: ”— for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Og dette er grunntonen i hele Skriften. De trøsterike løfter som ble gitt gjennom profetene i den gamle pakt, ble talt direkte til Israel, Guds eget folk. I dag er hvert ord og hver tøddel av disse løfter blitt vår eiendom gjennom troen.

Nåden vil alltid være en gåte. Kanskje er du den eneste i en stor søskenflokk som èn dag ble funnet av Jesus. Vi har en stor sky av vitner omkring oss, og vi skal takke Gud for at han brukte noen av disse vitnene til å oppsøke oss med Evangeliet. I en av salmene til Liv Nordhaug synger vi:

Takk, Gud, for alle jeg har møtt
som ledet meg til deg,
for dem som alt før jeg ble født
så trofast bad for meg.

Takk, Gud, for alle som har talt
til meg om Ordet ditt,
som lærte meg om rett og galt
og om hva du har gitt.

Jeg tenker på min første søndagsskolelærer, som åpnet stua si for 50 barn hver eneste søndag. Hun var lydig mot kallet og ville ikke gi seg før hun var sikker på at andre ville overta. Da var hun nesten 80 år. Jeg tenker også på trofaste kristendomslærere og ungdomsledere, på prester og predikanter som både hadde åndelig visdom og tålmodighet. Når jeg i dag ser tilbake på denne skyen av vitner, vet jeg at Gud sendte dem i min vei for at jeg skulle få hjelp til å bli bevart i troen. Men framfor alt skal vi tenke på ham som har satt seg på høyre side av Guds trone: ”Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.”

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

GI MEG ET FAST PUNKT!

Posted on March 4, 2011 by bjorn

20110304Det fortelles om Olav den hellige, at da han steg i land på Selja, snublet han og falt på kne. ”Nå falt du, konge,” sa en av mennene hans. Da svarte kongen: ”Nei, nå fikk jeg fast grunn under føttene.”

Det er ikke svakhet å falle på kne for Gud. For bare i den stillingen kan den svakeste få stor styrke. De som er for stolte til å bøye seg for den levende Gud, de som tror de kan hjelpe seg selv, de kan heller aldri erfare at Gud griper inn og gir kraft.

Vi kjenner ordtaket: ”Gi meg et fast punkt utenfor jorda, og jeg skal rokke hele jordkloden.” Vi som kjenner Herren, vet at vi finner dette faste punkt på kne for Gud. Og med Herrens urokkelige løfter som fast grunn, kan en kristen som ber, åpne for evige krefter, ja, åpne himmelen for andre i Jesu navn!

Paulus skriver: Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord. Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! Amen. (Ef. 3,14-21)

Vi kjenner Paulus som den aktive misjonær, som talte og skrev for at mennesker skulle bli frelst og for at de som hadde tatt imot troen, skulle bli bevart. Men leser vi i Apostelgjerningene og alle brev fra Paulus, ser vi at han framfor alt var en bedende kristen. Og legg merke til innholdet i hans bønner: Han ber for sine landsmenn, jødene, og han ber for hedningene. Men mer enn alt ber han for menighetene. Slik også her i Efeserbrevet. Og hva leste vi? Paulus ber om at Kristus må bo ved troen i deres hjerter. Et sterkt ord!

Nå vet vi at enkelte menneskehjerter er innredet på samme måte som mange hjem: Med mange gode bruksrom, og så en stasstue som nesten aldri er i bruk. Denne stua brukes bare ved høytidelige anledninger, større selskaper, bryllup og begravelse, og til enkelte fornemme gjester. Alle kan merke at det ikke bor noen i stasstua. I sofaen ligger silkeputene like fine som da de var nye, ovnen har ikke gitt fra seg varme siden den ble pusset til påske. Alt er ufritt og stivt. Her bor ingen.

I vårt land er det mange som inviterer Jesus inn på små visitter. Ved konfirmasjonen fikk han plass ved salongbordet i stasstua, hver jul får han slippe innom, og så åpnes døra på gløtt når sykdom og vanskeligheter melder seg. Men han får bare innpass i den stua som er reservert fremmede gjester.

Jesus vil gjerne inn i alle rom i huset, og han vil ferdes fritt overalt. Han vil ikke at vi skal pynte eller gjøre noe ekstra før han kommer. Han vil komme inn der vi oppholder oss og arbeider, på kjøkkenet, verkstedet og kontoret. Han vil ikke være en gjest blant mange gjester, nei, han vil bo i huset. Og en som bor i vårt hus, blir også en del av vårt hjem. Og da blir det etterhvert en person vi blir godt kjent med.

Slik er det også i den åndelige verden. Når Kristus bor ved troen i deres hjerter, da kan dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, skriver Paulus.

–          Hvor bred er Kristi kjærlighet? Jo, den omfatter alle mennesker på den vide jord, av alle folkeslag og stammer. Derfor er vi kalt til å drive misjon.

–          Hvor lang er Kristi kjærlighet? Den er fra evighet til evighet. Gud elsket oss først, står det, og han elsket oss med en evig kjærlighet. Guds løfter står fast til evig tid.

–          Hvor høy er Kristi kjærlighet? Det står i en av salmene i Bibelen at Guds kjærlighet rekker til himlene. Kristi kjærlighet er mer enn noen kan fatte.

–          Hvor dyp er Kristi kjærlighet? Om det er sant at Gud bor i det høye og hellige, er det like sant at han bor hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Ingen synd er så stor at den kan skille oss fra Kristi kjærlighet.

Avsnittet i Efeserbrevet begynte med bønn, og slik er også avslutningen. Vi synes av og til det er vanskelig å forme våre ord til bønn. Da skal vi huske at det er Gud som virker i oss med sin kraft, og Han kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår! Det faste punkt i livet finner vi bare på kne for Gud.

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

GUDS YNDLINGSFARGE

Posted on February 25, 2011 by bjorn

20110225Har du en yndlingsfarge? Det tror jeg de fleste har. Jeg liker best gulfargen. Og så vet jeg at mange gutter foretrekker blå. Småjenter liker rosa. Og større jenter er kanskje mest opptatt av motefargen til enhver tid?

Men så spør jeg videre: Har Gud en yndlingsfarge? Han har jo skapt alle fargene, så han liker nok alle sammen. Det var ikke uten grunn at han satte regnbuen på himmelen som et tegn på sin evige pakt.

Men i Guds ord kan vi finne noen farger som er nevnt spesielt:

Grønn. Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. (Salme 23,1-3) Grønn er fargen for fruktbarhet, vekst og skjønnhet. Med denne fargen vil Gud peke på sin omsorg og godhet og sin kjærlighet til skaperverket.

Hvit. En av de eldste tok da ordet og spurte meg: ”Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?” ”Herre,” svarte jeg, ”du vet det.” Da sa han til meg: ”Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod.” (Joh.Åp.7,13-14)

Rød. Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd. (1.Joh.1,7)

Bibeltrykkeriet på Madagaskar trykker 6000 nye bibler hver dag, og etterspørselen er stor. Og for de kristne er ikke Bibelen en bok som skal stå i bokhylla og samle støv. Det er en bruksbok der de finner alt de trenger for sitt åndelige liv. Men de ønsker at Bibelen skal være rød på alle kanter. Derfor blir alle bibler malt med rødfarge før de legges ut for salg.

Hvorfor? De har fått tak i det viktigste budskapet i denne boka: Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd.

Bibelen er Guds ord, sier vi. Hva mener vi med det? Muslimene tror at Koranen er Allahs direkte diktat til Muhammed. Derfor er det bare den arabiske originalutgaven som regnes som Allahs ord. Ved alle oversettelser risikerer vi at noen nyanser blir borte på veien. Slik er det ikke med Bibelen. Den er blitt til ved muntlige overleveringer og nedskriving i flere ledd, og denne prosessen tok langt mer enn tusen år. Det var mennesker som var kalt og utrustet av Gud som sørget for at alle skriftene ble samlet og utgitt i èn bok. Bibelen er Guds ord, men ikke alt er like viktig. I periferien finner vi en del historisk stoff om kriger og konger og ættetavler. Nærmere sentrum finner vi visdomsord og leveregler. Joh.1 forteller oss hva som finnes i sentrum – Han som er Ordet, Guds Ord!

Tar vi bort Jesu blod, blir Bibelen bare en filosofisk bok eller en religiøs lære på linje med alle andre bøker som gir seg ut for å være hellige. En slik bok kan sikkert være nyttig. Da kan vi lese at vi skal elske hverandre og gjøre det som er godt og rett. Men når vi svikter og ikke får det til, da vil vi møte veggen. Da kommer vi ikke et skritt videre.

Da kan den røde fargen minne oss om noe fantastisk: Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd. I denne boka finner vi et budskap som ingen religioner kan gi oss!

Så synes du kanskje at din tro er svak – og kanskje du ikke engang klarer å tro bestandig. Så er det dine store eller små synder som plager deg. Les 1.Joh.1,7! Du trenger ikke gjemme bort verken din svake tro eller dine synder. I Guds lys blir du avslørt. Men det blir også avslørt hva Jesus har gjort for deg!

Dersom Gud har en yndlingsfarge, må det være rød!

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

HVA ER SANNHET?

Posted on February 18, 2011 by bjorn

Troen gir sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser. (Hebr.11,1)

Hva er sannhet? Mange vil svare:

*Det synlige, materielle, det som kan etterprøves og bevises.
*Under og tegn, religiøs ekstase og sterke opplevelser, det vi kan føle på kroppen.
*Det som gir fortjeneste, framgang og god helse.

20110219Emmaus-vandrerne så Jesus med sine fysiske øyne. Likevel var de motløse og redde. Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, bad takkebønnen, brøt det og gav dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen; men han ble usynlig for dem. (Luk.24,30.31)

De var egentlig i samme situasjon som oss. Ordet og sakramentene skapte tro – ikke det de så og opplevde!

Så blir vår tro på mange måter en lydighetshandling – som å kaste seg ut på de 70 000 favner. Men hva er det som gjør at noen få går en annen vei enn flertallet – og vender om og kommer til Jesus?

Noen ser Gud i naturen. Den store og fine sammenhengen i skaperverket kan nok være et slags bevis på Guds eksistens. Men en slik tro leder ikke til Jesus!

Troen kommer av forkynnelsen og forkynnelsen av Kristi ord. Gud må enkelte ganger sende motgang for at Den Hellige Ånd skal slippe til. Så vet vi at kristenlivet går i bølger. Da er det en stor trøst å vite at min tro hviler på Guds løfter! Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham! (Job.35,14)

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

LA UGRESSET STÅ!

Posted on February 11, 2011 by bjorn

20110211Himmelriket kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da nå kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk da til husbonden og sa: ”Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor er da ugresset kommet fra?” ”Det har en fiende gjort”, svarte han. Tjenerne spurte ham: ”Vil du vi skal gå og luke det bort?” ”Nei,” svarte han, ”for da kommer dere til å rykke opp hveten sammen med ugresset. La dem begge vokse sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset og bind det i bunter for å brenne det, og så skal dere samle hveten i låven min.” (Matt.13,24-30)

I flere av Paulus-brevene blir det lagt stor vekt på at menighetene måtte ta et oppgjør med vranglære. Og i vår tid, som på mange måter er preget av forvirring og frafall, er ikke dette mindre viktig. Men har vi ikke ofte sett at ledere i sin nidkjærhet og iver har støtt ærlige og søkende mennesker bort på grunn av livsstil, musikksmak, politisk syn eller avvikende meninger i ”perifere” spørsmål. Og mange av disse kom aldri tilbake. Jeg tror Gud vil at vi skal dyrke mangfoldet – nettopp fordi vi mennesker er så ulike. Så kan det hende at vi har rett og at de andre tar feil. Kanskje vi likevel må leve med at ”ugresset” er der sammen med all den gode hveten som ”skyter opp og setter aks”. Kanskje vi også må innse at vi ser stykkevis og delt. Dommen hører Herren til!

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

ER DU PAPIRLØS?

Posted on February 4, 2011 by bjorn

20110204De siste ukene har saken om Maria Amelie fått bred plass i alle massemedia. Hun er en av de mange ”papirløse” innvandrere i Norge – og måtte derfor sendes ut av landet. Mennesker uten gyldig statsborgerskap har verken rett til opphold eller arbeid. De fleste av oss er stolte av vår tilhørighet til fedrelandet, og et norsk pass vil også gi oss beskyttelse dersom vi kommer ut for vanskeligheter i andre land. Men som Jesu etterfølgere er vi samtidig borgere av et land uten grenser:

Vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren Jesus Kristus som frelser. (Fil.3,20)

Og som Paulus skriver i brevet til efeserne: Altså er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og tilhører Guds familie. (Ef.2,19)

På den siste dagen vil mange komme og banke på porten og vise til sine gode gjerninger og varme tanker, men de vil bli avvist fordi de er ”papirløse”. For Guds ord avslører at gjerninger ikke gjør oss rettferdige for Gud, og religionenes ofringer og botsøvelser er nytteløse. Livets bok er det ”papir” som skal gi oss adgang til det evige liv i Guds rike i kraft av Jesu Kristi dyre blod! Ja, den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke hans navn ut av livets bok, men kjennes ved hans navn for min Far og hans engler. (Joh.Åp. 3,5)

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

DET MÅ JEG GJØRE FØR JEG DØR

Posted on January 28, 2011 by bjorn

20110128I denne nye programserien på TV får vi møte mennesker som får oppfylt sin store drøm i livet –noe de sikkert ikke hadde oppnådd uten hjelp fra NRK. Og de fleste av oss drømmer vel om noe stort og spennende vi gjerne vil oppleve. Programidèen er god, men tittelen på serien bør gi oss noe å tenke på.

Bibelen forteller om en rik bonde som hadde planlagt hva han skulle gjøre før han døde: Det var en gang en rik mann. Jorden hans hadde båret godt, og han tenkte: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, nå vet jeg det: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så vil jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad! Men Gud sa til ham: Uforstandige menneske! I natt kreves ditt liv tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet? Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud. (Luk.12,16-21)

Gud vil at vi skal ha et godt liv, og Bibelen setter aldri opp fattigdom som et ideal. Men det er farlig – ja, livsfarlig – når penger og interesser får så stort fokus at vi glemmer evighetsdimensjonen. Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen. (Luk.21,34-36)

Alt som er nødvendig for vår frelse, er gjort ferdig gjennom Jesu død og oppstandelse. Men du og jeg må forsikre oss om at vi har vår sak med Gud i orden. Det må jeg gjøre før jeg dør!

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

GOD FRUKT I GOD JORD

Posted on January 20, 2011 by bjorn

20110120I lignelsen om såmannen ser vi at noe falt ved veien, noe på steingrunn og noe blant tornebusker. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre foll. Det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt.(Luk.8,8+15)

Det er den samme såmann som her bruker det samme såkorn som før, men nå er jordsmonnet godt nok til å gi rik grøde. Og Jesus beskriver egentlig her i èn setning hva som skal til for å bli en god hører: Først skal vi høre ordet. Og da må vi altså vokte oss for fuglene langs veien, så ordet kan nå inn til sinn og tanker og skape tro. Så må vi ta vare på dette ordet. Og vi må ikke gi slipp på det vi har fått når de mørke og vanskelige periodene i livet kommer. Vi må holde ut som kristne, så vi kan si med Paulus ved livets avslutning at vi har fullført løpet og bevart troen. Kanskje vi da må gi avkall på rikdom og fornøyelser og om nødvendig våre kjæreste interesser. Mennesker i den gode jord ønsker sin daglige dose av såkornet. Hele livet er de villige til å la Guds ord både dømme og frikjenne. I den daglige omvendelse blir de mer og mer lik Jesus. De holder ut og bærer frukt. Og det er store muligheter når ordet får virke på denne måten. For Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Mange steder ser vi at såkorn og frukt hører sammen. Sann tro er uløselig knyttet til god gjerning. ”Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg har den fra meg selv,” sier Jesus. (Joh.7,17)

Såmannsarbeidet krever tålmodighet og utholdenhet, men det krever også evne til å tenke i nye baner. Og vi må ikke glemme at det meste av Guds åker ennå er upløyd mark. Kanskje vi aner at denne teksten også inneholder en utfordring til å drive misjon?

Som Guds folk skal vi være den gode jord som lar såkornet spire. Vi skal også være med på såmannsarbeidet med de nådegaver Gud har gitt oss. Og det kan sannelig være mye mer enn det å stå på en talerstol og forkynne! Kanskje det mest verdifulle arbeidet i Guds rike skjer i de nære forhold, på tomannshånd eller i små grupper. Den som frimodig kan vitne om Jesus for naboer og arbeidskamerater, utfører en tjeneste som ikke får de store oppslag i avisene, men som ofte har evighetsverdi. Andre besøker gamle og syke, deler ut traktater med bibelord eller bruker sangen til å formidle Evangeliet. Og for at alt dette skal bære frukt, er det noen som må være i sitt lønnkammer i bønn til Gud.

Paulus hadde fattet poenget. Når en del av de troende i Korint begynte å gradere nådegavene og verdsatte noen ledere høyere enn andre, skrev han: ”Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning. (1.Kor.3,6-9)

Det er Gud alene som kan gi vekst, og når noe faller i den gode jord, er det Han som vil skape frukt!

Posted in Andakter | Tagged , , , | Leave a comment