GOD FRUKT I GOD JORD

20110120I lignelsen om såmannen ser vi at noe falt ved veien, noe på steingrunn og noe blant tornebusker. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre foll. Det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt.(Luk.8,8+15)

Det er den samme såmann som her bruker det samme såkorn som før, men nå er jordsmonnet godt nok til å gi rik grøde. Og Jesus beskriver egentlig her i èn setning hva som skal til for å bli en god hører: Først skal vi høre ordet. Og da må vi altså vokte oss for fuglene langs veien, så ordet kan nå inn til sinn og tanker og skape tro. Så må vi ta vare på dette ordet. Og vi må ikke gi slipp på det vi har fått når de mørke og vanskelige periodene i livet kommer. Vi må holde ut som kristne, så vi kan si med Paulus ved livets avslutning at vi har fullført løpet og bevart troen. Kanskje vi da må gi avkall på rikdom og fornøyelser og om nødvendig våre kjæreste interesser. Mennesker i den gode jord ønsker sin daglige dose av såkornet. Hele livet er de villige til å la Guds ord både dømme og frikjenne. I den daglige omvendelse blir de mer og mer lik Jesus. De holder ut og bærer frukt. Og det er store muligheter når ordet får virke på denne måten. For Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Mange steder ser vi at såkorn og frukt hører sammen. Sann tro er uløselig knyttet til god gjerning. ”Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg har den fra meg selv,” sier Jesus. (Joh.7,17)

Såmannsarbeidet krever tålmodighet og utholdenhet, men det krever også evne til å tenke i nye baner. Og vi må ikke glemme at det meste av Guds åker ennå er upløyd mark. Kanskje vi aner at denne teksten også inneholder en utfordring til å drive misjon?

Som Guds folk skal vi være den gode jord som lar såkornet spire. Vi skal også være med på såmannsarbeidet med de nådegaver Gud har gitt oss. Og det kan sannelig være mye mer enn det å stå på en talerstol og forkynne! Kanskje det mest verdifulle arbeidet i Guds rike skjer i de nære forhold, på tomannshånd eller i små grupper. Den som frimodig kan vitne om Jesus for naboer og arbeidskamerater, utfører en tjeneste som ikke får de store oppslag i avisene, men som ofte har evighetsverdi. Andre besøker gamle og syke, deler ut traktater med bibelord eller bruker sangen til å formidle Evangeliet. Og for at alt dette skal bære frukt, er det noen som må være i sitt lønnkammer i bønn til Gud.

Paulus hadde fattet poenget. Når en del av de troende i Korint begynte å gradere nådegavene og verdsatte noen ledere høyere enn andre, skrev han: ”Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning. (1.Kor.3,6-9)

Det er Gud alene som kan gi vekst, og når noe faller i den gode jord, er det Han som vil skape frukt!

This entry was posted in Andakter and tagged , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *