JESUS ER ALFA OG OMEGA

Da vi nå har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse. (Hebr.12,1-3)

Mange kan vitne om at Jesus er troens opphavsmann. Kanskje peker noen på en spesiell dag i deres liv som markerte overgangen fra det gamle til det nye, den dagen da de reiste seg og bekjente at de hadde tatt imot Jesus som frelser. Andre vil holde fram dåpsdagen som startskuddet for kristenlivet. Poenget er at det var Gud som satte det hele i gang. ”Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og gitt sitt liv til soning for våre synder.” Men Jesus er også troens fullender. Han har ikke latt oss bli tilbake som foreldreløse barn. Både frelsen og tjenesten er en nåde. Han som begynte, skal også fullføre. Du og jeg lever midt i Guds nåde. ”Bakfra og forfra omgir du meg,” sier David. Og i Bibelens siste bok formidler Johannes Guds ord fra det nye Jerusalem: ”Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.”

Bibelen inneholder mange store og trøsterike løfter til Guds folk: ”Herren vil selv gå foran deg. Han vil være med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet.” Slik står det i 5.Mosebok. Og Johannes skriver i sitt evangelium et utsagn fra Jesu munn: ”Jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.” Dette er evige løfter som vi på nytt og på nytt kan ta til oss – vel å merke dersom vi hører Jesus til! Den som tar til seg et ord i Bibelen uten å kjenne grunnlaget, uten å kjenne troens opphavsmann, vil narre seg selv. Ordet vil virke som en dom over den som forakter Evangeliet. Johannes uttrykker det klinkende klart i ”Den lille bibel”: ”— for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Og dette er grunntonen i hele Skriften. De trøsterike løfter som ble gitt gjennom profetene i den gamle pakt, ble talt direkte til Israel, Guds eget folk. I dag er hvert ord og hver tøddel av disse løfter blitt vår eiendom gjennom troen.

Nåden vil alltid være en gåte. Kanskje er du den eneste i en stor søskenflokk som èn dag ble funnet av Jesus. Vi har en stor sky av vitner omkring oss, og vi skal takke Gud for at han brukte noen av disse vitnene til å oppsøke oss med Evangeliet. I en av salmene til Liv Nordhaug synger vi:

Takk, Gud, for alle jeg har møtt
som ledet meg til deg,
for dem som alt før jeg ble født
så trofast bad for meg.

Takk, Gud, for alle som har talt
til meg om Ordet ditt,
som lærte meg om rett og galt
og om hva du har gitt.

Jeg tenker på min første søndagsskolelærer, som åpnet stua si for 50 barn hver eneste søndag. Hun var lydig mot kallet og ville ikke gi seg før hun var sikker på at andre ville overta. Da var hun nesten 80 år. Jeg tenker også på trofaste kristendomslærere og ungdomsledere, på prester og predikanter som både hadde åndelig visdom og tålmodighet. Når jeg i dag ser tilbake på denne skyen av vitner, vet jeg at Gud sendte dem i min vei for at jeg skulle få hjelp til å bli bevart i troen. Men framfor alt skal vi tenke på ham som har satt seg på høyre side av Guds trone: ”Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.”

This entry was posted in Andakter and tagged , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *