JESUS – FRELSEREN

Posted on March 28, 2010 by bjorn

Asbjørn Nordgård har skrevet en bok som heter ”Troens paradokser”. Og det er sant at den kristne tro inneholder tankekors og motsetninger som nærmest sprenger grensene for vår fornuft og fatteevne. Der er her troen kommer inn, den tro vi har fått ved Den Hellige Ånd. I troen vil disse motsetningene smelte sammen i èn person – Jesus Kristus.

Men hvem er Jesus ? Vi tror og forkynner at han er Guds Sønn, han er øversteprest og konge. Men sannheten om Jesus må være det største paradoks. Han er sann Gud og sant menneske. Men nettopp her ligger også vår redning. Dersom Jesus bare hadde vært et menneske, kunne vi nok ha kalt ham mester og herre, men ikke Frelser. Og det er nettopp det som er Jesu egentlige gjerning og oppdrag – å være Frelser og redningsmann for fortapte syndere. Som Guds egen Sønn er han så høyt verdsatt at hans liv gjelder som betaling for alle mennesker.

20100328Hvem er Jesus ? Han er min Frelser. Dersom jeg skulle svare på spørsmålet med èn setning, måtte jeg velge denne : Han er min Frelser ! Og når Bibelen knytter frelsen til en nådehandling fra Gud, møter jeg Guds urimelige godhet. Men frelse ved tro alene er sannelig ikke et lettkjøpt tilbud fra en snill og overbærende Gud ! Når botspredikanten Johannes stod  nede ved Jordan-elva og ropte ut disse mektige ord ”Se der, Guds Lam som bærer verdens synd !”, var det som å samle alle tråder både i det gamle og det nye testamente. Nå vet vi at forsoningen hviler på Jesu offerdød èn gang for alle. Det er Evangeliet, som vi aldri må fordunkle eller forandre. Likevel står det fast at forsoning og tilgivelse er nødvendig. Når det hevdes at Gud er så god og mild at han sikkert vil berge alle tilslutt, er det et bedrag som ikke har feste i Guds ord. Visst er det sant at Gud elsker oss. Og vi vet at han forstår og kjenner vår svakhet og ufullkommenhet. Men uten å være renset og tilgitt, kan vi ikke nærme oss den hellige Gud. Men så høyt elsket Gud verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh.3,16)

Jesus kjente profetiene om Messias. Og beretningen i 4.Mosebok om kobberslangen i ørkenen peker tydelig fram mot Jesu død på korset. Gud sa at Moses skulle lage en slange og sette den på en stang. Og så gikk det slik at når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å se på kobberslangen. Nåden er ubegripelig. Der ute i ørkenen var det ingen som målte hvor sterk troen var, og det var ingen som skilte de gode fra de onde. Det var bare spørsmål om en tro som klynget seg til Guds ord. Slik er Evangeliet også i dag, og det er min redning. Jeg som ikke oppfyller de krav Guds gode Lov stiller. Jeg som så ofte elsker mitt liv i denne verden og glemmer det ene nødvendige. Jeg skal få kaste et blikk på Jesus. ”Det holder ikke”, sier verden. ”Det er nok,” sier Guds ord. Hvem er Jesus ? Han er min Frelser.   Menneskesønnen skal løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. (Joh.3,14-15)

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

PÅ FRISTELSENS FJELL

Posted on March 25, 2010 by bjorn

Enkelte hendelser i Jesu korte liv fikk avgjørende betydning for hele menneskeslekten. I Matt.4,8-11 leser vi om en slik hendelse :

Djevelen tok ham opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa : ”Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og tilber meg.” Da sa Jesus til ham : ”Bort fra meg, Satan ! For det er skrevet :  Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.” Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham.

20100325Hele Guds plan stod på spill i disse øyeblikkene. Hadde Jesus sviktet på et eneste lite punkt, hadde slaget vært tapt. Og la oss merke oss at både Satan og Jesus kjenner Guds ord. De bruker bare Skriften på helt ulike måter. Vi vet at djevelen fristet Jesus både med mat og mirakler før han kom med dette siste tilbudet. Og legg merke til hvordan Guds motstander bruker Ordet når han skal friste Jesus til å synde : Han trekker fram enkelte bibelvers som er tatt ut av sin sammenheng. Gjengivelsen er korrekt, men bruken er et bomskudd. Og det som er alvorlig, er at Skriften blir misbrukt på samme måte i vår tid. Det er ikke lenge siden jeg kom over et leserinnlegg der det ble hevdet at det skrevne ord i Bibelen ikke er så viktig, for Gud har sendt Jesus, og det er nok for oss. Det høres så åndelig og godt ut at vi gjerne kunne stemme i et ”ja” og ”amen” til det alt sammen. Men da vil jeg spørre tilbake hvorfor bibelselskapene bruker så store ressurser for å oversette Bibelen til nye språk og hvorfor bibeltrykkeriene i Kina ikke klarer å trykke nok bibler selv om maskinene går for fullt dag og natt. Og hvorfor skal jeg gå rundt med denne store boka med 1400 sider når alt kunne få plass på en lapp der Joh.3,16 var skrevet. Det er riktig nok et kjerneord, ja, det er kalt ”den lille bibel” fordi vi her finner Evangeliet i en sum. Men Bibelen er mer – som Paulus skriver i sitt 2. brev til Timoteus 3,16 : Alle hellige skrifter, inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd.

Satan har sine disipler i virksomhet også i 2010. Og når han kunne friste Jesus, er det naivt å tro at vi kan gå fri. Taktikken er den samme : Han kommer snikende som en slange eller smigrende som en lysets engel og spør : ”Har Gud virkelig sagt ?”

Jesus seiret. Han stoppet munnen på djevelen ved å svare med Guds eget ord. Og derfor kan du og jeg leve under en åpen himmel, men framtid og håp – på vei mot den verden der ingen frister kan slippe inn ! Du og jeg blir også ført til fristelsens fjell. Og vi kan bli lokket til å synde på ulike områder. David spurte hvordan den unge skal klare å holde sin sti ren. Og han svarte selv : Ved å holde seg til ditt ord, Gud.

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

VEIEN TIL LIVET

Posted on March 23, 2010 by bjorn

20100323Vi mennesker er forskjellige. Noen forlater aldri den tro som ble skapt i dåpen. Andre bestemmer seg for å følge Jesus i ungdomstida. Mange vil være underveis i mange år. Kanskje de må gjennom kamp og kriser før de vender om til Gud i voksen alder. Men jeg er redd for at de fleste utsetter valget. Men også det er et valg. Dersom du fortsetter gjennom livet uten tanke på evigheten, da forkynner du samtidig at du kan klare deg uten Gud og Jesus.

Livet består av mange valg, men ikke alle får like store konsekvenser. I 1.Mos.13,8-11 + 14-17 leser vi om et valg som fikk store følger – ikke bare for enkeltpersoner – men for et helt folk.

Abram sa til Lot : ”Kjære, la det ikke være trette mellom meg og deg og mellom mine gjetere og dine. Vi er jo frender. Ligger ikke hele landet åpent foran deg ? Skill heller lag med meg ! Tar du til venstre, skal jeg dra til     høyre ; og tar du til høyre, skal jeg dra til venstre.” Lot så utover landet og la merke til at hele Jordan-sletten, like ned til Soar, var svært rik på vann, likesom Herrens hage, som Egypter-landet. Dette var før Herren hadde lagt Sodoma og Gomorra øde. Så valgte Lot seg hele Jordan-sletten og drog østover.   ——

Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham : ”Løft dine øyne og se deg omkring fra det sted hvor du nå står, mot nord og sør, mot øst og  vest ! For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid. Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Kan noen telle støvet på jorden, skal også din ætt kunne telles. Stå opp og dra gjennom landet, så langt og så bredt som det er ! For deg vil jeg gi det.”

Vi mennesker velger ofte som Lot. Vi velger det mest behagelige, det mest fristende, det som ser ut til å gi oss medgang og gode dager. Lot spurte ikke Gud til råds. Han kom til Sodoma. ”Folk i Sodoma var onde og syndet grovt mot Herren.” Abram bygde et alter og påkalte Herrens navn før han skilte lag med Lot. I første omgang så det ut til at Abram fikk den dårligste og minst fruktbare delen av landet. Men han eide noe som Lot manglet. Han hadde fått Guds velsignelse.

En historie fra virkeligheten kan illustrere hvor viktig det er å velge rett i utgangspunktet : Min bror var i USA for noen år siden. Han kom først til New York og leide en bil der for å kjøre nordover til vår søster som bor i Boston. Han var vant til å kjøre i Oslo, og forvirringen ble derfor stor da han plutselig havnet i en enorm trafikkmaskin med mange valgmuligheter. Jeg tror han hadde 10 filer å velge mellom, og han fikk ikke lang tid til å tenke, for trafikken var stor. Så havnet han på veien til Chicago. Han måtte kjøre minst to mil før han fant en avkjøring så han kunne finne veien tilbake til utgangspunktet. Da han så endelig kom inn i rett fil, visste han at han var på vei til Boston. Det var et svært viktig valg han måtte treffe der inne i trafikkmaskinen, for bare èn av veiene førte til det rette målet.

Denne historien kan illustrere vårt forhold til Gud og hans rike. Vi har ikke 10 filer å velge mellom, men to – og bare to. ”Vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.” (Matt.7,13-14) Mange som går på den brede vei, søker Gud på sin måte. Her finner vi mange mennesker som gjør gode gjerninger og hjelper andre, som gir det meste av penger og eiendom til de fattige. Mange på denne veien velger ofte rett og godt, men det hjelper så lite når de befinner seg på en vei som ikke fører til målet. På den smale vei finner vi alle som lever i troen på Jesus. De kan være uenige om så mangt, og det hender at de velger feil. Motgang og lidelse kan de også møte. Men èn ting vet de, og det er det som holder dem oppe : De går på den veien som fører til livet. De valgte rett i utgangspunktet !

Likevel er vårt valg bare et tilsvar til Guds initiativ : Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere. (Joh.15,16) Du er utvalgt av Gud. Han ønsker at du skal høre til i Hans rike. Ikke fordi du er så god og fullkommen, men fordi han er glad i deg akkurat slik som du er. Dette er en fantastisk sannhet som ikke finnes i noen av religionene !

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

EN GOD FRYKT

Posted on March 19, 2010 by bjorn

I dag opplever vi en verdenssituasjon som er preget av frykt – frykt for terror og frykt for en krig som kanskje før eller siden vil berøre alle.

1.    Vi må innrømme at mange av oss er redde for mennesker – redde for hva andre kan påføre oss av skade og ulykke
2.    Men denne frykten gjelder også det åndelige liv, evighetslivet. Kanskje frykten for andre mennesker er den viktigste grunnen til at de fleste holder seg borte fra Gud hele livet. Hva vil de andre si ? Hvordan vil kamerater og familie reagere dersom jeg blir en kristen ?
3.    Men hva med oss som bekjenner troen ? Er det slik at vår feighet er en hindring for veksten i Guds rike ? Vår tro kan være sterk og ekte, og vi har et brennende ønske om at ufrelste må komme til tro, men frykten for mennesker gjør oss kraftløse og udugelige.

I Guds ord leser vi at vi ikke skal frykte, bare tro, og Bibelen inneholder utallige vers som handler om at vi kan være trygge. Som troende er vi likevel ikke fritatt for frykt, men denne frykten skal ha en annen retning.

•    I 2.Kor.5,11 leser vi : Fordi vi kjenner frykten for Herren, prøver vi å overbevise mennesker, mens vårt liv ligger åpent for Gud.

Josef kan lære oss noe om den rette frykt. Da han ble fristet, svarte han : Hvordan skulle jeg gjøre denne store ondskap og synde mot Gud ? Dette er ikke trellens frykt, men barnets. Vi er redde for å såre vår himmelske Far.

20100317Han som gav oss barnekåret, kalte oss til å gå ut og forkynne evangeliet for alle folkeslag. Når misjonsorganisasjonene i dag mangler penger og arbeidet stagnerer mange steder, skyldes det kanskje vår mangel på Gudsfrykt. Det vi kaller trygghet, er kanskje egentlig sløvhet. ”Fordi vi kjenner frykten for Herren, prøver vi å overbevise mennesker.” Vi er kanskje få, men vi er samtidig priviligerte. Det står at Han har helliget oss, skilt oss ut fra verden og satt oss inn i sin tjeneste. Han har ingen andre han kan bruke.

EN GOD FRYKT

I dag opplever vi en verdenssituasjon som er preget av frykt – frykt for terror og frykt for en krig som kanskje før eller siden vil berøre alle.

1. Vi må innrømme at mange av oss er redde for mennesker – redde for hva andre kan påføre oss av skade og ulykke

2. Men denne frykten gjelder også det åndelige liv, evighetslivet. Kanskje frykten for andre mennesker er den viktigste grunnen til at de fleste holder seg borte fra Gud hele livet. Hva vil de andre si ? Hvordan vil kamerater og familie reagere dersom jeg blir en kristen ?

3. Men hva med oss som bekjenner troen ? Er det slik at vår feighet er en hindring for veksten i Guds rike ? Vår tro kan være sterk og ekte, og vi har et brennende ønske om at ufrelste må komme til tro, men frykten for mennesker gjør oss kraftløse og udugelige.

I Guds ord leser vi at vi ikke skal frykte, bare tro, og Bibelen inneholder utallige vers som handler om at vi kan være trygge. Som troende er vi likevel ikke fritatt for frykt, men denne frykten skal ha en annen retning.

· I 2.Kor.5,11 leser vi : Fordi vi kjenner frykten for Herren, prøver vi å overbevise mennesker, mens vårt liv ligger åpent for Gud.

Josef kan lære oss noe om den rette frykt. Da han ble fristet, svarte han : Hvordan skulle jeg gjøre denne store ondskap og synde mot Gud ? Dette er ikke trellens frykt, men barnets. Vi er redde for å såre vår himmelske Far.

Han som gav oss barnekåret, kalte oss til å gå ut og forkynne evangeliet for alle folkeslag. Når misjonsorganisasjonene i dag mangler penger og arbeidet stagnerer mange steder, skyldes det kanskje vår mangel på Gudsfrykt. Det vi kaller trygghet, er kanskje egentlig sløvhet. ”Fordi vi kjenner frykten for Herren, prøver vi å overbevise mennesker.” Vi er kanskje få, men vi er samtidig priviligerte. Det står at Han har helliget oss, skilt oss ut fra verden og satt oss inn i sin tjeneste. Han har ingen andre han kan bruke.

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

HIMMELSK TAKSERING

Posted on March 15, 2010 by bjorn

Lytt til andakten

20100315Hvor mye er et menneske verdt ? Spør du en farmasøyt, vil han kanskje svare at de stoffer et menneske er sammensatt av, kan du få kjøpt på apoteket for 100 kroner. En livsforsikringsagent vil anslå verdien av et menneskeliv til 200 000,- kroner, mens en mor vil si at hennes barn er verdt hennes eget liv.  Alt er relativt. Enkelte politikere vil nøle med å svare. Det kommer an på. Bare du er født, har du en viss verdi, hevder noen. Du er mest verdt hvis du er ung, frisk og arbeidsdyktig. Det er brutalt å si det, men i velstands-Norge er menneskeverdet gradert. Etter vår iver etter å skape enda bedre livsvilkår for de vellykkede i samfunnet, står vi i fare for å frata de funksjonshemmede, syke og gamle den verdi de har som mennesker.

Hvor mye er et menneske verdt ? Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra det tomme liv dere arvet fra fedrene ; det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil eller lyte. (1.Pet.1,18-19)

Gud verdsetter oss uendelig høyt. Visst er det sant at menneskelivet er som gresset, som står i dag og kastes i ovnen i morgen. Både sykdom, død og forgjengelighet vitner om det. Men Guds ord sier at mennesket er en levende sjel som er skapt til å leve sammen med Gud i all evighet. Vi er skapt i Hans bilde, og David sier at vi er gjort lite ringere enn Gud.

Men hvordan skal vi få visshet om at vi er på den rette siden ? Når vi står ansikt til ansikt med Guds krav, blir det klart at alle mennesker står under den samme dom : Du er skyldig ! For menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler og skal da gi enhver igjen etter det han har gjort. Og Loven sier alltid : Skaff deg et nytt hjerte !  Lev hellig ! Gjør godt !

Men det som var umulig for Loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. (Rom.8,3) Evangeliet sier : Du får et nytt hjerte ! Så ser vi at den som vil følge Jesus, må begynne ved nådens trone. Og all kristen forkynnelse må ta sitt utgangspunkt i Guds gave til oss.

Jesus vil ikke ta fra oss gledene i livet, men han vil også bære oss gjennom de vonde dagene. Det er egentlig stikk i strid med all menneskelig fornuft når mange Kristus-vitner i dag gir avkall på frihet, arbeid, lønn og gode dager på grunn av troskap mot kallet. Jeg leste om en etiopisk kirkeleder som var fengslet fordi han forkynte evangeliet med stor frimodighet. Også han medfanger fikk høre det glade budskap. Men hjemme satt kone og ni barn i fattigdom og nød. Det Norske Misjonsselskap fikk nemlig ikke lov til å lønne prestens familie når han ikke var i arbeid. Vissheten om dette var for ham en hardere straff enn fysisk og psykisk tortur. Men vitnesbyrdet kunne ingen stoppe !

Hvert eneste menneske på denne jord har uendelig verdi for Gud. Derfor må den som har funnet skatten, være lydig når Han kaller. Jesu kjærlighet og nåde er så dyrebar at alle mennesker må få høre evangeliet mens det ennå er dag !

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

TILHENGER ELLER ETTERFØLGER ?

Posted on March 13, 2010 by bjorn

20100313En amerikaner fikk tidlig på 1800-tallet en glimrende idè : Han ville bygge en jernbane tvers over det amerikanske kontinent, fra Philadelphia i øst til San Fransisco i vest. Han reiste til England for å bli kjent med jernbanedriften der og kom oppglødd tilbake for å sette planen ut i livet. På et stort folkemøte i Philadelphia presenterte han prosjektet, og tilhørerne var vilt begeistret. Han fortalte at det ville ta flere tiår å fullføre arbeidet, men de måtte begynne i øst og arbeide seg videre vestover. Han trengte flere hundre arbeidere som kunne ta fatt med det samme, og de måtte regne med lite lønn og mye slit. En stund var det bare denne jernbanen som stod i hodet på folk i Philadelphia. Det ble dannet jernbaneklubber som hadde møte en gang i uka. Der fikk de orientering om de nyeste lokomotivene i England og Tyskland, og alle gledet seg til å kjøre tog helt fram til vestkysten av USA. Så – en dag ble det satt opp plakater over hele byen med melding om at arbeidet skulle begynne. Det var behov for 100 arbeidere det første året, og kanskje det tredobbelte seinere. Nå ventet alle i spenning på at de første skinnene skulle legges og svillene boltes fast. Men hva skjedde ? Det var nesten ingen som meldte seg, og alle de andre mente de hadde gode grunner til å la være. Noen hadde ansvar for hjem og familie, andre hadde godt betalte jobber å ta vare på, og atter andre skyldte på dårlig helse eller høy alder. Og så ble det ingen ting av denne jernbanen. De fleste var begeistret over planen og gledet seg til å kjøre tog når arbeidet var ferdig, men det var altfor få som ville ta i et tak og ofre tid og krefter på å sette planen ut i livet.

Dette ligner egentlig på historien om Guds rike. Det er mange som er begeistret for Jesus. Han var et stort menneske som gjorde under og mektige gjerninger. Og mange tror nok innerst inne på det viktige budskapet i Bibelen, at Jesus døde og stod opp for våre synder og på den måten åpnet veien til Gud. Det er mange som med sin tanke kan si at de tror på Jesus og gleder seg til å komme til himmelen når de dør. Men når de får høre at de må omvende seg og begynne et nytt liv, ser vi at den ene etter den andre trekker seg unna. Det er sant at Jesus har mange tilhengere, men han har dessverre få etterfølgere. Og skal vi ta Guds ord på alvor, ser vi at det vil koste å følge Jesus

Jesus sa til disiplene : ”Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det.” (Matt.16,24-25)

Jesus trenger soldater til sin hær i dag. Han har ikke bruk for passive tilskuere – eller tilhengere – som bare sitter på gjerdet og ser på de andre. Han trenger aktive etterfølgere som er villige til å ofre tid og krefter for å bygge Guds rike. Men er det ikke nok å tro ?, tenker du kanskje. Ja, men hva er tro ? Vi sier at vi tror det blir fint vær om et par dager, og vi tror at Rosenborg blir seriemester i 2010. En slik tro er ikke mye verdt, og slik brukes ikke ordet tro i Bibelen. Du tror at det som står i Bibelen er sant. Ja, det er bra, men det er ikke bra nok. Undersøkelser viser at over halvparten av det norske folk sier at de tror at Jesus er Guds sønn. De tror at han døde på korset og stod opp den tredje dagen. Men det er få som vil vende om og begynne et nytt liv som Jesu etterfølgere. De som er kjent med grunnteksten, har fortalt meg at ordet tro har en mye mer aktiv betydning både på gresk og hebraisk enn på norsk. Enkelt kan vi si at å tro, det er å ta Jesus på ordet.

Tilbake til jernbanen i Philadelphia. Der var jernbaneklubben samlet hver uke for å høre siste nytt om planene, for å snakke om tog og lokomotiver og for å oppgløde hverandre. Kanskje de til og med sang jernbanesanger. Dette må aldri bli et bilde på den kristne forsamling. Her møtes vi til gudstjeneste, møte eller ungdomskveld. Vi hører på andakt og tale og synger salmer og sanger. Vi tror på det som blir sagt, og vi gleder oss til å komme til himmelen. Men så en dag kommer kallet : Vil du følge etter meg ? sier Jesus. Han trenger etterfølgere som kan bære byrdene og gå en vei som kan bli tung og vanskelig. La oss ta Jesus på ordet ! La det ikke bli et mål å leve lett, men å leve rett !

Til slutt må jeg være sikker på at ingen har misforstått. Fortellingen om den amerikanske jernbanen kan kanskje få noen til å tro at vi må gjøre noe for å bli gode nok for Gud. Det vil ingen av oss få til. Evangeliet er helt uten vilkår, og vi har ikke lov til å legge noe til. Jesus har gjort alt som er nødvendig for vår frelse. Kanskje det er bedre å bruke veien som et bilde : Jesus har åpnet en vei som går helt fram til Gud, men vi må selv gå den veien for å komme fram.

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

KOMMER JESUS SNART IGJEN ?

Posted on March 11, 2010 by bjorn

En gang spurte fariseerne Jesus når Guds rike skulle komme. Han svarte : ”Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Ingen vil kunne si : Se, her er det, eller : Der er det. For Guds rike er iblant dere.”
Til disiplene sa han : Det kommer en tid da dere skal lengte etter å få se en av Menneskesønnens dager, men ikke få oppleve det. Folk skal si til dere : ”Se, der”, eller ”Se, her er han”. Men gå ikke dit og følg ikke etter ! For likesom lynet, når det blinker, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal det være når Menneskesønnen kommer til syne på sin dag. Men først må han lide mye og bli forkastet av denne slekt. (Luk.17,20-25)

20100309Når kommer Guds rike ? Det er et spørsmål som har vært levende aktuelt gjennom flere tusen år, både blant jøder og grekere. Det gamle Testamente er jo egentlig en sammenhengende beretning om lengselen etter Messias. ”Kommer han ikke snart, han som våre profeter har spådd om ? Kommer han ikke og oppretter sitt rike ?” Hvorfor kom fariseerne til Jesus for å få svar ? Vi vet ikke. Kanskje var det den vanlige taktikken. De ville sette ham på prøve. Eller var det et snev av tro ? Kunne denne merkelige mannen fra Nasaret ha noe med Guds rike å gjøre ?

Når kommer Guds rike ? Også innen kristenheten – både blant troende og vantro – er det mange som er opptatt av dette spørsmålet. Men hvorfor spør vi ? Kan det være ren nysgjerrighet ? Emnet er interessant, og vi har en medfødt trang etter å skue inn i framtida.

Det kan også være angst som får noen til å spørre. Mange mennesker frykter Gud, den hellige og rettferdige. En forkynnelse de har hørt i tidlige barneår, blir aldri helt strøket ut av minnet. Men nå har de tjent verden og Satan og stått Gud imot. Kanskje regnskapets time nærmer seg ? Slike mennesker har angst for det som skal komme.

Gud kan bruke både angst og nysgjerrighet. Det finnes mange måter å vekke mennesker på, og særlig i vanskelige tider er det noen som spør : Hva skal jeg gjøre for å bli frelst ? Men dessverre skjer ofte det motsatte. Når tidene har snudd og blitt bedre, er Gud glemt igjen. Fred og ingen fare, blir det sagt.

Er det sann forventning som får oss til å spørre ? En slik forventning blir skapt når vi oppdager sammenhengen mellom Guds rike og Jesu person. ”Himlen den er der hvor Jesus er”, synger vi i en barnesang. En enkel tekst som uttrykker en stor sannhet ! Det finnes nemlig en usunn himmellengsel som bare fører til at vi flykter fra vårt ansvar for denne verden. Vi ser på verdens elendighet og synd og trøster oss med at når vi kommer til himmelen, blir alt bra. Verdensflukt var aldri noe ideal for Jesus. Guds rike er ikke et sted langt borte bak alle blåner, og det er ikke noe som skal komme i nær eller fjern framtid. Guds rike er iblant oss. Da Jesus overvant døden den første påskedagen, ble et nytt rike grunnlagt på jord, et evig, usynlig og grenseløst rike. Men Satan og hans hær er ennå ikke jaget ut av landet. Jesu venner blir rammet av sykdom og sorg på samme måte som de vantro. Men vi har et håp som ingen kan ta fra oss : Menneskesønnen skal komme til syne på sin dag. Og det skal bli en ny himmel og en ny jord.

Jesus peker ikke oppover, men framover, mot en ny tidsalder. Det alvorlige budskap til oss i dag, er at det er en sammenheng mellom Guds rike slik det er nå og det fullkomne rike som en dag skal opprettes. Den som ikke har del i kraften av Jesu oppstandelse, har ikke noe løfte om evig liv.

Du som i dag lever utenfor Guds rike, skal vite at du løper en stor risiko. Det er et stort ansvar å høre evangeliet uten å ta imot det. For Jesus skal komme – like overraskende som blinkende lyn, og på den dagen er alle veier stengt. Men du har en fantastisk mulighet som millioner av mennesker kan misunne deg. Jesus kommer i dag også. Og i  dag kommer han ikke i lynet, men i mildheten. Han kommer i sitt ord for å minne deg om sin trofasthet.

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

LA SMÅBARNA KOMME !

Posted on March 8, 2010 by bjorn

De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem ; men disiplene ville vise dem bort. Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem : ”La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke ! For Guds rike hører slike til. Sannelig, jeg sier dere : Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det.” (Mark.10,13-15)

Beretningen om Jesus og barna husker vi kanskje fra flanellograftavla på søndagsskolen, og hver gang det er barndåp i kirken, blir denne teksten lest.

20100307Så kan det vel hende at Jesus vil lære oss noe om rett prioritering. Barne- og ungdoms-        arbeidet i våre menigheter og organisasjoner kan ikke forsømmes dersom vi ønsker at også neste generasjon skal ha kjennskap til Jesus Kristus. ”La de små barn komme til meg.” Jesus har med dette utsagnet fortalt oss at de minste skal inkluderes i fellesskapet, rett og slett fordi de hører til der ! Dette er et viktig budskap vi kan lese ut av dagens tekst – ikke minst i en tid som er så preget av statusjag og karriere – en tid som har så lite igjen til barna.

Likevel – jeg finner noe annet i denne teksten som går på selve grunnlaget for min tro. Og ser vi på Jesu forkynnelse ellers, finner vi en rød tråd som går fra Betlehem til Golgata : Det er Evangeliet. Det er oppgjøret med fariseisme og lovtrelldom – oppgjøret med de pene mennesker som gjør sitt beste – oppgjøret med de lærde som tror de har funnet sannheten. ”Sannelig, jeg sier dere : Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det !” Her kan det faktisk stå om en plass utenfor eller innenfor. Her sier Jesus med rene ord at noen skal komme til en stengt dør.

Men i dag er det en fri og åpen adgang inn til Gud – ikke for de prektige og gode som vi kanskje ville gi fribillett til himmelen. Og heller ikke for de teologisk uangripelige som har de rette meninger om alt. ”Guds rike hører de små barn til”, sier Jesus. Hva mener han med det ?

For det første : Jesus har aldri sagt at barna uten videre har rett til å bli borgere i hans rike. Hevder vi noe slikt, har vi i beste fall feiltolket denne teksten. Barna er ikke syndfrie, de er født under syndens og dødens lov.

For det andre : Det er ikke tilfeldig at nettopp fortellingen om Jesus og barna blir brukt hver eneste gang et barn skal døpes i vår Kirke. Her forkynner nemlig Gud selv evangeliet. Her må vi mennesker tie med alle våre innvendinger og forbehold. Gud, den allmektige, handler når vannet blir øst over barnets hode. Og Gud vil med denne handlingen si : Dette barnet hører meg til ! Her blir det sagt – tindrende klart – at frelsen er Guds gave, av ren nåde !

Så må vi stille oss der i flokken rundt Jesus og spørre om han har noe mer å lære oss. Den ytre handlingen er jo oversiktlig og lett å få tak i. Men som så ofte ellers, har budskapet dobbel bunn. Egentlig handler det om vårt forhold til Gud. Vi har alle noe å komme med. Om det ikke er våre gjerninger eller gode ord, kan det være vår tro – vår måte å tro på. Får vi ikke en viss trygghet når vi fungerer tilfredsstillende i et kristent miljø. Og blir vi ikke litt skeptiske om det kommer noen inn i fellesskapet som ikke passer inn i dette mønsteret ? Biskop Berggrav sa en gang : Det er ingen jeg er så redd for som de kristne ! Da tenkte han på vår holdning til de som var ”nyfødte i troen” og som skulle finne seg en plass i kristenflokken. ”Kom som du er – og bli som en av oss !” De bar små barn til Jesus for at han skulle røre ved dem, men disiplene ville vise dem bort.

Også i dag må de åndelige småbarn bli båret fram til Jesus så de får se at evangeliet er en gave som bli gitt 100 % uten vår fortjeneste.

I denne teksten er barnet et forbilde, ikke i alder og uforstand, men i hjelpeløshet og avhengighet. Grunntonen i kristen forkynnelse handler jo nettopp om den uforskyldte nåde for Jesu skyld. Når vi tar imot alle Guds gaver på samme måte som små barn, sier Jesus at Guds rike er vår eiendom !

Posted in Andakter | Tagged , , , | Leave a comment

UTVALGT TIL GUDS ÆRE

Posted on March 5, 2010 by bjorn

Det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud. (1.Kor.1,27-29)

20100305Normisjon – eller den gamle Santalmisjonen – kan med stor rett trekke fram dette skriftavsnittet når de skal fortelle om sin grunnlegger. Lars Olsen Skrefsrud hadde på ingen måter et rent rulleblad, og selv etter at han ble omvendt på Botsfengselet, var det ikke mange som hadde tro på denne unggutten. Han gikk for å være uforstandig og svak. Han var foraktet. Men han var utvalgt av Gud. Og historien viser oss at det er slike mennesker Gud kan bruke. Og vi kunne regne opp flere som ble store i Guds rike – ikke på grunn av, men på tross av : Åge Samuelsen, Lise og Ludvig Karlsen ble så å si løftet opp fra rennesteinen for at Gud skulle få sette deres føtter på fast grunn. Nettopp disse utvalgte Gud seg for å gjøre de vise og sterke til skamme.

Og Bibelen er vel egentlig en sammenhengende historie om svake og feilende mennesker som ble utvalgt og utrustet til tjeneste for Gud :

•    Josef ble hatet av sine brødre, kastet i en brønn og solgt som slave
•    Moses kunne ikke tale
•    Jefta ble kastet ut av hjemmet fordi han var sønn av en skjøge
•    David var den yngste i søskenflokken og ble ikke engang regnet med av sin far
•    Jeremia mente han var for ung

Så vet vi at de alle var uerstattelige brikker i frelseshistorien. De måtte sette sin lit til Gud, og han gav dem det de trengte.

Vi kan ofte bli mismodige fordi vi føler at vi ikke kan brukes til noe i Guds rike. Vi opplever kanskje at vi står i veien istedenfor å vise vei eller at vi river ned istedenfor å bygge opp. Ja, slik blir det når vi retter søkelyset mot vår egen person og vår egen gjerning. Når vi skal utrette noe for Gud, må vi ikke be om at han skal hjelpe oss, men at han må bruke oss ! Den som er i Guds hånd, er alltid brukbar. Han som kaller, tar også konsekvensen av sitt kall. Så er det ikke så nøye egentlig om vi får positiv vurdering og ros for det vi har sagt eller gjort. Det som teller, er at Guds navn får ære og at Hans rike vokser.

I Bibelens siste bok leser vi at de troende i Filadelfia var svake og mismodige, men nettopp til denne menigheten sa Herren : Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn. (Joh. Åpenb. 3,8)

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

GUDS LAM – VÅR ENESTE REDNING

Posted on March 3, 2010 by bjorn

Vi som kaller oss kristne, er høyst forskjellige. Vi lykkes på ulike områder, og vi lykkes i ulik grad. Men på den store dagen spørres det ikke etter kvalifikasjoner :

Disse som er kladd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra ? – Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i lammets blod. (Joh. Åpenb. 7,13-14)

20100302Her kan forskriftene for å nyte påskelammet i den gamle pakt lære oss noe viktig : Lammet skulle spises helt, og ikke noe av det skulle gjemmes til neste dag. I den nye pakt er Kristus vårt påskelam. Vi kan ta imot ham helt og fullt, slik han er gitt av Gud til visdom, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. Vi kan ikke velge ut det som passer og forkaste resten. Veien til frelse er allerede lagt ferdig av Gud. Vi skal bare høre og lyde.

1.    Noen river Lammet i stykker. De godtar at Jesus er visdom og en profet og nyter hans lære. Men – ikke mer. De har ingen nød for sin synd, så de trenger ikke hans forsoning til rettferdighet. Heller ikke ønsker de å bli etterfølgere. Derfor har de ikke behov for helliggjørelse og forløsning. De har kristendommen i hodet, men Jesu lære får ingen betydning for livet.

2.    Andre ønsker å gjøre Jesus til et forbilde og legger derfor stor vekt på helliggjørelsen. Krampaktig legger de vekt på å være etterfølgere og er opptatt av det de skal gjøre og bli, av bønn og forsakelse. De ser ut til å være de alvorligste kristne og blir gjerne beundret og rost av andre. Men slike mennesker vil aldri oppleve seg selv som fortapte syndere som trenger Jesu forsoning.

3.    For det tredje er det også noen som nok vil ha Kristus til forsoning, men ikke til helliggjørelse. De synes det er godt å høre at ingen synd fordømmer oss og at ingen gode gjerninger frelser oss. De liker å høre Evangeliet om nåden, men lukker ørene når formaningene lyder.

Lammet må vi spise helt. Kristus Jesus er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. Så er det vingen av oss som klarer å gripe dette fullt og helt. Vi forstår bare stykkevis og delt. Og vi klarer slett ikke å leve slik at vi føler oss som gode kristne. Men hvem ble utvalgt av Gud ? La oss gripe fast i det budskapet Paulus forkynte til korinterne : Dere er hans verk ved Kristus Jesus. (1.Kor.1,30) Guds Lam er vår eneste redning.

Posted in Andakter | Tagged , , , | Leave a comment