En amerikaner fikk tidlig på 1800-tallet en glimrende idè : Han ville bygge en jernbane tvers over det amerikanske kontinent, fra Philadelphia i øst til San Fransisco i vest. Han reiste til England for å bli kjent med jernbanedriften der og kom oppglødd tilbake for å sette planen ut i livet. På et stort folkemøte i Philadelphia presenterte han prosjektet, og tilhørerne var vilt begeistret. Han fortalte at det ville ta flere tiår å fullføre arbeidet, men de måtte begynne i øst og arbeide seg videre vestover. Han trengte flere hundre arbeidere som kunne ta fatt med det samme, og de måtte regne med lite lønn og mye slit. En stund var det bare denne jernbanen som stod i hodet på folk i Philadelphia. Det ble dannet jernbaneklubber som hadde møte en gang i uka. Der fikk de orientering om de nyeste lokomotivene i England og Tyskland, og alle gledet seg til å kjøre tog helt fram til vestkysten av USA. Så – en dag ble det satt opp plakater over hele byen med melding om at arbeidet skulle begynne. Det var behov for 100 arbeidere det første året, og kanskje det tredobbelte seinere. Nå ventet alle i spenning på at de første skinnene skulle legges og svillene boltes fast. Men hva skjedde ? Det var nesten ingen som meldte seg, og alle de andre mente de hadde gode grunner til å la være. Noen hadde ansvar for hjem og familie, andre hadde godt betalte jobber å ta vare på, og atter andre skyldte på dårlig helse eller høy alder. Og så ble det ingen ting av denne jernbanen. De fleste var begeistret over planen og gledet seg til å kjøre tog når arbeidet var ferdig, men det var altfor få som ville ta i et tak og ofre tid og krefter på å sette planen ut i livet.
Dette ligner egentlig på historien om Guds rike. Det er mange som er begeistret for Jesus. Han var et stort menneske som gjorde under og mektige gjerninger. Og mange tror nok innerst inne på det viktige budskapet i Bibelen, at Jesus døde og stod opp for våre synder og på den måten åpnet veien til Gud. Det er mange som med sin tanke kan si at de tror på Jesus og gleder seg til å komme til himmelen når de dør. Men når de får høre at de må omvende seg og begynne et nytt liv, ser vi at den ene etter den andre trekker seg unna. Det er sant at Jesus har mange tilhengere, men han har dessverre få etterfølgere. Og skal vi ta Guds ord på alvor, ser vi at det vil koste å følge Jesus
Jesus sa til disiplene : ”Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det.” (Matt.16,24-25)
Jesus trenger soldater til sin hær i dag. Han har ikke bruk for passive tilskuere – eller tilhengere – som bare sitter på gjerdet og ser på de andre. Han trenger aktive etterfølgere som er villige til å ofre tid og krefter for å bygge Guds rike. Men er det ikke nok å tro ?, tenker du kanskje. Ja, men hva er tro ? Vi sier at vi tror det blir fint vær om et par dager, og vi tror at Rosenborg blir seriemester i 2010. En slik tro er ikke mye verdt, og slik brukes ikke ordet tro i Bibelen. Du tror at det som står i Bibelen er sant. Ja, det er bra, men det er ikke bra nok. Undersøkelser viser at over halvparten av det norske folk sier at de tror at Jesus er Guds sønn. De tror at han døde på korset og stod opp den tredje dagen. Men det er få som vil vende om og begynne et nytt liv som Jesu etterfølgere. De som er kjent med grunnteksten, har fortalt meg at ordet tro har en mye mer aktiv betydning både på gresk og hebraisk enn på norsk. Enkelt kan vi si at å tro, det er å ta Jesus på ordet.
Tilbake til jernbanen i Philadelphia. Der var jernbaneklubben samlet hver uke for å høre siste nytt om planene, for å snakke om tog og lokomotiver og for å oppgløde hverandre. Kanskje de til og med sang jernbanesanger. Dette må aldri bli et bilde på den kristne forsamling. Her møtes vi til gudstjeneste, møte eller ungdomskveld. Vi hører på andakt og tale og synger salmer og sanger. Vi tror på det som blir sagt, og vi gleder oss til å komme til himmelen. Men så en dag kommer kallet : Vil du følge etter meg ? sier Jesus. Han trenger etterfølgere som kan bære byrdene og gå en vei som kan bli tung og vanskelig. La oss ta Jesus på ordet ! La det ikke bli et mål å leve lett, men å leve rett !
Til slutt må jeg være sikker på at ingen har misforstått. Fortellingen om den amerikanske jernbanen kan kanskje få noen til å tro at vi må gjøre noe for å bli gode nok for Gud. Det vil ingen av oss få til. Evangeliet er helt uten vilkår, og vi har ikke lov til å legge noe til. Jesus har gjort alt som er nødvendig for vår frelse. Kanskje det er bedre å bruke veien som et bilde : Jesus har åpnet en vei som går helt fram til Gud, men vi må selv gå den veien for å komme fram.