GUDS PEKEFINGER – OG VÅR

20110114De skriftlærde og fariseerne kom med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram og sa: ”Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines. Hva sier så du?” Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: ”Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.” Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først. Til slutt var Jesus igjen alene med kvinnen som stod der. Da rettet han seg opp og spurte: ”Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?” Hun svarte: ”Nei, herre, ingen.” Da sa Jesus: ”Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!” (Joh.8,3-11)

De skriftlærde og fariseerne løftet pekefingeren. Fy! Denne kvinnen har syndet. Ja, hennes synd er så grov at hun fortjener den strengeste straff i Moseloven: Hun må steines i hjel! De hadde tatt henne på fersk gjerning. Egentlig var det ingen ting å diskutere.

Det er lett å bruke pekefingeren slik. Om vi ikke gjør det rent bokstavelig, er det nærliggende for oss mennesker å se på vår neste med mistenksomhet. Vi rister oppgitt på hodet når vi hører om det moralske forfall i folket vårt. Vi fordømmer naboen som arbeider i hagen på helligdagen, unge mennesker som ødelegger seg selv og andre med alkohol og narkotika, ektefolk som går fra hverandre – mens barna kanskje opplever at deres lille verden raser sammen, skattesnytere og små og store svindlere som gjør seg rike på andres bekostning. Ja, i vårt hjerte står vi med stein i våre hender og er klar til å kaste. Og vi har egentlig retten på vår side. Alt som ble nevnt her, er klare brudd på Guds lov. Og fariseerne kunne til og med vise fram Skriften.

Så skjer det noe overraskende: Jesus bruker pekefingeren til å skrive med. En gåtefull handling. Jeg tror Jesus med dette vil vise sin fullmakt. I 2.Mos.31,18 leser vi: Da Herren var ferdig med å tale til Moses på Sinai-fjellet, gav han ham to lovtavler, steintavler som det var skrevet på med Guds finger. Når Jesus skrev med fingeren på plassen foran templet, var det Gud selv som skrev med sin finger. Likevel er denne teksten ofte blitt misforstått. Ingen må tro at Jesus ser gjennom fingrene med våre synder. Vi må ta med det siste utsagnet fra Jesu munn for å få med hele sannheten: ”Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!” Teksten viser oss ikke syndenes tillatelse, men syndenes forlatelse!

I Romerbrevet får vi alle vårt pass påskrevet: Det finnes ikke èn som er rettferdig, ikke en eneste. — For alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. (Rom.3,10+23) Men så vender Guds pekefinger seg igjen: Se der Guds Lam som bærer verdens synd! Jesus kunne frikjenne kvinnen, fordi han skulle fullføre den gjerning Gud hadde kalt ham til: Å gå i døden for våre synder og oppstå som seierherre. Og her ligger vår eneste redning for tid og evighet!

Tilbake til tempelplassen. Står vi der ennå med steinene våre? Eller har vi tatt kvinnens plass som en avslørt synder? Bare Gud har rett til å dømme. Men Han har også makt til å frikjenne. ”Heller ikke jeg fordømmer deg!”

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

TJENESTE UTEN FJERNKONTROLL

Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matt.28,18-20)

All makt: Gud kunne ha konstruert oss med ”fjernkontroll”. Men da hadde vi bare vært roboter eller maskinmennesker. Gud tok sjansen: Han skapte levende mennesker med fri vilje.

20110109Vi hører av og til spørsmålet: Kan det finnes en allmektig Gud? Det er jo så mye ondskap i verden. Da skal vi svare: Ondskapen er en lidelse også for Gud, ja, Han lider mer enn oss. Det meste av det som finnes av sult, sykdom og fattigdom, skyldes menneskelig egoisme og havesyke. ”Meg er gitt all makt”, sa Jesus. ”Gå derfor ut!” Vi skal fortelle at Gud èn dag skal opprette et fullkomment Rike. Da vil det være unødvendig med fjernkontroll, for vi skal alle bli som Jesus!

Men tør vi å gå ut? Til våre naboer og landsmenn? Til innvandrere? Til folkeslag i andre land og verdensdeler? De fleste vil spotte og motarbeide oss. Mange vil forfølge og fengsle oss – ja, kanskje drepe oss. Skal oppdraget lykkes og krones med seier, er det en forutsetning at vi tar Gud på ordet. Og den som vil være med på å gjøre folkeslag til disipler, har fått et ubrytelig løfte med seg på veien: ”Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.”

Posted in Andakter | Leave a comment

REISEKLAR I 2011?

20110102Godt nyttår! Egentlig er det ikke noe spesielt med 1. januar. Det er en ny dag som alle andre dager i året. Likevel vil en slik dag både symbolsk og psykologisk motivere til ettertanke – og kanskje oppbrudd. Det er derfor mange har nyttårsforsetter. Er det noe vi skal begynne med eller slutte med, passer det glimrende når det gamle året ligger bak oss.

Det er sagt at halvparten av våre psykiske problemer skyldes opplevelser i fortida. Den andre halvparten skyldes frykt for framtida. Et sant visdomsord lyder: Gårsdagen er forbi, morgendagen har ingen sett. I dag hjelper Herren. Mange har erfart at dette er sant! Salmisten har også et vers som peker i samme retning: Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den! (Salme 118,24) Hvis all vår synd fra fortida er tilgitt av Gud, har vi lov til å se framover og synge: ”I dag begynner resten av ditt liv. Så ikke sløs bort tiden med tomt tidsfordriv, for i dag begynner resten av ditt liv!”

Men så var det også noen som avsluttet livet i året som gikk. Noen har mistet en av sine nærmeste, andre har sagt farvel til en god venn, og alle kjenner vi noen som døde i 2010.

Det er naturlig på 1. nyttårsdag å ha ønsker for framtida. Vi har kanskje gode forsetter og legger planer for det nye året. Men så er det lett å glemme det lille nødvendige forbehold: Om Gud vil. For en eller flere av oss vil 2011 bli det siste året. Det er ikke alltid de eldste som går først, så vi trenger alle å spørre: Den neste – skal det bli meg? Var dette en dyster åpning på et nytt år? Ikke hvis vi ser det i lys av evigheten. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. (Joh.5,24)

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

TRE VERDENER I BEVEGELSE

Gud satte tre verdener i bevegelse for å gjøre kjent at Jesus var født:

  1. Engleverdenen. Gud sendte Gabriel og hele hans hær til gjeterne i Betlehem .
  2. Folkeverdenen. 750 år før Jesus levde det en profet i Israel som het Mika. Han sa at Jesus skulle bli født i Betlehem. Og for at dette profetordet skulle bli oppfylt, gav Gud keiser Augustus den tanke at han skulle holde folketelling i det store riket sitt. Josef var av Davids hus og ætt, og derfor måtte han og Maria dra til Betlehem for å skrive seg inn i manntallet.
  3. Stjerneverdenen. Gud er Herre over himmel og jord, og hele Universet er i hans hender. Derfor kunne han også styre Betlehemsstjerna slik at de vise menn fra Østerland kunne finne veien til Jesus.

20101227Tenk, tre verdener i bevegelse for Jesu skyld, og for vår skyld! Og denne begivenheten var så enestående at mennesker har feiret jul hvert eneste år i desember.

Men hvordan feirer vi jul? I vår del av verden blir det en fråtsing og en kjøpefest uten like – og det er knapt noen av oss som våger å gå mot strømmen. Det er nesten motbydelig når de store kjøpesentrene sender ut julemelodier non stop i konkurranse med lyden fra kassaapparatene. Men er det så farlig? Det er vel koselig med julestemning? Vi trenger både stemning og lys i mørketida. Det skal vi unne hverandre. Men dersom jula skal bli en kristen høytid, må vi bane oss vei gjennom glitter og julemat og tradisjoner for å finne barnet som ble sendt fra Guds himmel ned til vår arme jord. I dag finner vi Jesus i Guds ord, og ”Den lille Bibel” er faktisk juleevangeliet i konsentrert form. I Joh.3,16 leser vi: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Det var dette som var så viktig at Gud måtte sette tre verdener i bevegelse for å kunngjøre det for oss mennesker. Og dersom vi kunne skru tida tilbake 2010 år til den første julenatta, ville vi så visst ikke oppdage mye julestemning. Jesus ble ikke født i en stall slik vi vanligvis tenker det. Det var nærmest en fjellhule der dyra kunne finne ly. Og Jesus ble født i et lite land som var okkupert av en brutal krigsmakt. Han begynte livet som en flyktning og endte som en foraktet forbryter. Nei, det var ingen stemning. Det var blodig alvor. Gud så at vi mennesker var på vei mot fortapelse og undergang. Han måtte sende Jesus for å gi oss del i det evige liv.

Så har vi grunn til å feire jul – i takknemlighet og glede. Men julebudskapet er samtidig en utfordring. Gud brukte en stjerne og tusenvis av engler for å forkynne Evangeliet for en flokk med fattige gjetere. I dag bruker han mennesker. Verden roper etter Fred med Gud, men de fleste famler i blinde. ”Gå ut og forkynn Evangeliet for alle folkeslag!” Det var oppdraget.

Hvordan skal vi feire jul slik at det kan bli en ekte Kristmesse? Jeg har et konkret forslag: La den store julegaven i år bli en misjonsgave! Da kan vi få være med og synge sammen med englene: ”Vi kommer med bud til dere om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.”

Posted in Andakter | Tagged , , , | Leave a comment

SHALOM – FRED

20101223Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag. (Luk.2,14)

Slik lød englesangen den første julekvelden. Fred på jord. Fred er et sentralt begrep i den bibelske verden. Når jødene møter hverandre, hilser de hverandre med ordet shalom – fred. Og i den aronittiske velsignelse lyder det: Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Men hva slags fred er det Skriften taler om? Er det fravær av krig? Det var så visst ikke fred den dagen Jesus ble født. Hele sitt liv levde han i et land som var okkupert av romerske soldater. I de 2000 år som har passert fram til denne dag, har krig vært en virkelighet for mange. Og krig skal det være på denne jord så lenge det finnes mennesker. Jesus sa: ”Når dere hører om kriger, og det går rykter om krig, da la dere ikke skremme! Dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være jordskjelv mange steder, og også hungersnød….”

Når englene i Betlehem proklamerte fred, kom de ikke som forløpere for FN`s fredsmeglere. Nei, de kunngjorde at en helt ny fred hadde brutt inn i verden – Guds fred. Jesus sier om denne freden: ”Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.” Og da profeten Jesaja forkynte at Messias skulle komme, sa han: ”Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.” Her finner vi nøkkelen til denne freden. Jeg snakket med en mann fra Nord-Norge. Det hadde vært vekkelse i den bygda, og denne mannen hadde gitt seg over til Gud. Og da han gikk hjemover fra bedehuset den kvelden, fortalte han, opplevde han at verden på en måte var forvandlet. Han så at blomstene hadde nye farger, og han hørte at fuglene sang nye sanger. Nå vet jeg at denne mannen ikke alltid har hatt det lett senere i livet. Han har ikke vært spart for sykdom og motgang. Men Guds fred har ingen tatt fra ham. Han var en tilgitt synder som kunne se sine medmennesker i øynene uten skam, og han visste at han hadde en åpen dør inn til nådens trone.

I år 2010 er krig og terror en del av hverdagen for mange. De fleste av oss setter pris på fredsarbeid og konfliktløsning uten våpen. Der står vi sammen. Men hvor mange verdsetter den freden Jesus lengter etter å gi oss? Da Jesus nærmet seg Getsemane, så han utover mot Jerusalem. Lukas skriver: Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. (Luk.19,41-42)

Det er flott å se utover Jerusalem i dag, med moskèer, synagoger og kirker side om side. Byen var neppe mindre imponerende på Jesu tid. Han kunne se det storslagne templet foran seg. Likevel gråt han sårt. Han kunne se bak fasaden. Han så at all prakten bare var et tomt skall. Selv gudsdyrking og offertjeneste var en styggedom i hans øyne. Ja, nettopp forholdet mellom Gud og hans eget folk var det som fylte Jesus med sorg og harme. Folket var forblindet. De visste ikke hva som tjente til fred. Vi må be om nåde til å se at Jesus feller tårer også i 2010. Når Jesus nærmer seg vår ”tempelplass”, blir det alltid en kamp som koster. Skal vi velge minste motstands vei og på den måten unngå strid – eller skal vi ta opp kampen mot det vi mener er urett? Dersom vi gir avkall på troskap mot Guds ord, risikerer vi også å miste den dyrebare fred vi eier i Jesu navn.

Midt i en verden med krig og uro – i en Kirke med tåketale og vranglære – må vi bøye oss for Herren og be om at han må løfte sitt åsyn på oss og gi oss fred!

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

HAN VIL GJERNE VISE MISKUNN

20101219Hvem er en Gud som du, som tar bort skyld og tilgir synd for resten av sitt eget folk? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn. Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå våre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp. (Mika 7,18-19)

Det viktigste spørsmål for livet og evigheten lyder slik: Hvem er rettferdig? De som var med i det strenge farisèerpartiet på Jesu tid, hadde vel sitt på det tørre? Ja, farisèerne var på mange måter gode mennesker som fortjente både ære og takk. De gav tiende av alt de eide, feiret sabbaten til punkt og prikke etter Guds lov og ville heller gå i døden enn å fornekte den hellige skrift. Jeg tror vi hadde hatt en bedre verden om flere av oss hadde lignet litt på farisèerne. Det er viktigere enn noen gang før at Guds lov blir forkynt klart og utvetydig, for i dag er det mange som famler i mørke etter et fast holdepunkt i livet. Loven med sitt klare ”du skal” og ”du skal ikke” er jo ikke gitt for at det skal bli vanskelig å leve. Sannheten er det stikk motsatte. Gjennom sin Lov vil Gud lære oss å leve det gode liv.

Men hvorfor var Jesus da så ofte opptatt med å sette farisèerne på plass? ”Tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn dere”, sa han en gang. Hvem kan da bli frelst? Det Jesus ønsker å rope ut gang på gang, er det som går som en rød tråd gjennom hele Det nye testamentet, det er budskapet om at gjerningenes vei til frelse har spilt fallitt. Jeg gjør så godt jeg kan, sier du kanskje. Jeg er ikke verre enn andre. Det er ikke nok, sier Guds ord. Om du selger alt du eier og gir det til de fattige, om du legger deg på spikermatter eller går til Jerusalem – det er ikke nok!

Men så sier Evangeliet – og her kommer det som skiller kristendommen fra alle verdens religioner: Det som var umulig for Loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud! (Rom.8,3) Vi har altså en Gud som tar bort skyld og tilgir synd, en Gud som gjerne vil vise miskunn. All kristen forkynnelse på ta sitt utgangspunkt i Guds gave til oss. Vi må begynne ved nådens trone.

Hvor er det mulig å finne en nådig Gud? Vi vet at spørsmålet om soning og tilgivelse står sentralt i de fleste religioner. Men det er mennesket selv som må skaffe tilveie grunnlaget for tilgivelsen. Gjennom ofringer og askese, botsøvelser og pilgrimsreiser, er det kanskje mulig å tilfredsstille gud.

Evangeliet handler om den Gud som allerede er tilfredsstilt. Guds nåde er uten grenser. ”Han gjør ikke med oss etter våre synder og lønner oss ikke etter vår misgjerninger.” Både den som står i en bunnløs gjeld og er ribbet for alt og den som i det ytre er prektig og rik på gode gjerninger, er ønsket velkommen inn til festen i Guds rike!

Gud tar oss og vår synd alvorlig, derfor vil han holde oppgjør med oss. Og så lyder ordet om syndenes forlatelse også i dag: Jesus Kristus vil redde alle som vender om og bekjenner sine synder og tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige.

Posted in Andakter | Tagged , , , | Leave a comment

LIKE TIL JORDENS ENDER

20101215Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. (Ap.gj.1,8)

Da Jesus forlot sine, hadde han bare 11 menn, men likevel sa han ”hele verden” og ”alle folkeslag”. Avslutningen på misjonsbefalingen, slik den er gjengitt i Markus-evangeliet, viser at de første kristne tok kallet på alvor: Etter at Herren Jesus hadde sagt dette til dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren selv virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.” (Mark.16,19-20)

Er det ikke dettopp fra misjonsfeltene vi i vår tid kan høre meldinger om mektige gjerninger, under og tegn? Vi skal ikke undre oss over det, for Jesus er tilstede med sin allmakt når evangeliet forkynnes for folkeslagene. Men også vi som tilhører de bakre rekker, lever i dette kraftfeltet. Når vi ber for misjonsarbeidet, kan vi være sikre på at våre bønner er etter Guds vilje, og da vil vi også erfare å bli bønnhørt!

I indremisjonsarbeidet må vi så med tålmodighet og vente på høsten. Men i misjonen ute er det kanskje enda mer påkrevet at vi er offensive og går videre – selv om ingen har bedt oss om å komme. Jeg husker et bilde jeg så som barn. Hedninger stod på stranda mellom palmene. De stod der og speidet ut over havet – speidet og ventet – ventet på evangeliet. I dag vet jeg at dette bildet var et utslag av misjonsromantikk. Det er nemlig ikke slik hedningene venter. Hedningene lever som fedrene har gjort før dem, i slit og arbeid, i fest og i sorg. De går sin gang til templene og til slutt mot sin grav. De venter ingen, og de speider ikke. Men nettopp her ligger kallet. Vi skal utføre et oppdrag som Herren har kalt oss til – selv om ingen venter.

Kanskje det nettopp er kallsbevisstheten som svikter hos mange kristne i dag. Fra misjonsfeltene hører vi rapporter om vekkelse og vekst. Det er stor åpenhet for evangeliet mange steder, og de unge kirkene trenger hyrder og veiledere. Og så opplever vi at det svikter i de bakre rekker. Foreninger legges ned, gaveinntektene reduseres, og det er mangel på mennesker med kall til tjeneste i misjonen.

Det som står fast, er at den som tar imot Jesus, blir kalt til et liv i lydighet. De fleste av oss må nøye oss med en ledelse som bare rekker noen skritt fram. Men det er nok. Vi må være lydige som Paulus, selv om oppdraget virker både uoverkommelig og smertefullt. Det var Gud som begynte en god gjerning i oss. Han vil også fullføre den – helt til Jesu Kristi dag!

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

SPØRSMÅL SOM KREVER SVAR

20101210Gjennom livet blir det stilt mange spørsmål. Ikke alt er like viktig, og mange spørsmål stiller vi mest i undring – uten å vente på svar. Men det finnes store spørsmål som gjelder livet og evigheten, og her må ingen av oss slå oss til ro uten å finne svar.

Bibelen rommer også mange spørsmål, og det første ble stilt av Guds motstander: ”Har Gud virkelig sagt?” (1.Mos.3,1) Og i historiens løp fra skapelsens dag til vår egen tid har djevelen stilt det samme spørsmålet, ikke minst til dagens ”opplyste” mennesker. Han vet hvor han skal sette inn støtet for å få oss til å vakle i troen. Da skal vi frimodig svare som de bibelske profeter: ”Så sier Herren!”

Et av de siste spørsmål i Bibelen blir stilt av en av de eldste: ”Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?” Han gir selv svaret: ”Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod.” (Joh.Åp.7,13-14) Svaret er like klart som det er uforståelig for de vise i denne verden. Det er bare Jesu blod som kan gi oss adgang til Guds fullkomne rike!

Det betyr ikke at vi bare skal være passive og vente. Midt i Bibelen møter vi et utfordrende spørsmål. Det ble først stilt til Jesaja, men ingen slipper unna dette kallet: ”Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?” (Jes.6,8) Profeten svarte straks: ”Se, her er jeg. Send meg!” Skal Guds rike nå sitt mål, er det viktig at Gud har lydige tjenere. Og det gjelder på alle livets områder –  givertjeneste, forkynnelse, diakoni og alle store og små oppgaver der Gud faktisk er avhengig av oss mennesker.

Vi mennesker stiller også spørsmål. Noen av disse er så viktige at det er absolutt nødvendig å få rett svar. Fangevokteren falt skjelvende ned for Paulus og Silas og spurte: ”Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?” De svarte: ”Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.” (Ap.gj.16,30-31)

Det er mange som skyver dette spørsmålet foran seg, og andre bryr seg aldri om å spørre. Her må vi ikke ta feil! Les hele setningen èn gang til! For meg ligger det en ekstra trøst i dette svaret: ”Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.”

Posted in Andakter | Tagged , , , | Leave a comment

A BIBLE FOR A GUN

20101207En ung brasilianer fortalte nylig til en prest: ”Jeg var på vei for å besøke en venn, og så hørte jeg noen som sang. Lyden av den vakre sangen kom fra en kirke, og jeg gikk opp til døra og skulle snike meg inn. Da kom jeg på at jeg hadde en stor kniv i beltet. Far min hadde sagt at jeg aldri skulle gå inn i en kirke med noe som kunne kalles et våpen, så jeg gjemte kniven under skjorta. Jeg ble utfordret av budskapet jeg hørte i kirken. Snart falt jeg på kne og aksepterte Jesus Kristus som min frelser. Da tenkte jeg at jeg også ville bytte ut kniven med et åndelig våpen. Jeg solgte kniven. Og pengene jeg fikk, brukte jeg til å kjøpe en bibel og en salmebok. På denne måten byttet jeg ut døden med livet.”

Det gikk en voldsbølge over store deler av Sør- og Mellom-Amerika for en tid tilbake, og da satte Bibelselskapet i Puerto Rico i samarbeid med politiet igang et prosjekt som de kalte ”A Bible for a Gun”. Folk kunne komme til en prest og levere inn sine skytevåpen. Så fikk de en bibel i bytte.

Et avsnitt fra Efeserbrevet handler nettopp om de åndelige våpen: Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje, og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. (Ef.6,11-17)

Jesus tar avstand fra fysisk maktbruk i kristendommens navn. Vi vet at da Jesus ble arrestert, ville Peter forsvare ham. Han tok sverdet og kuttet av øret til øversteprestens tjener. Men Jesus sa til ham: ”Stikk sverdet på plass igjen, for den som griper til sverd, skal falle for sverd!” Som soldater i Guds hær har vi fått et våpen av en helt annen kvalitet! Vi har en kamp mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. For å overvinne disse fiender, må vi bruke åndelige våpen. Paulus sier at Guds Ord er Åndens sverd. Sverdet kan være et angrepsvåpen. Når vi møter mennesker som sier de er gode nok og at de kan klare seg uten Gud, kan vi møte dem med Rom.3,10-11: ”Det finnes ikke èn som er rettferdig, ikke en eneste. Det finnes ikke èn som er forstandig, ikke èn som søker Gud”. Sverdet kan være et forsvarsvåpen. Når djevelen får oss til å tvile på om vi virkelig er Guds barn, eller når våre medmennesker spør om vi kan kalle oss kristne, vi som sier og gjør så mye galt, da kan vi løfte opp 1.Joh.1,9: ”Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.”

Nå er det vel ingen av oss som går rundt med pistol eller gevær, og det er vel heller ikke så vanlig at vi bruker fysisk håndmakt, men det er mange andre måter vi kan bruke eller misbruke makt på. Da skal vi tenke litt på den brasilianske unggutten. For ham ble det bokstavelig ”A Bible for a Gun”, og han fikk et helt nytt liv. Når vi går videre ut i hverdagen for å vitne eller for å leve som kristne, da la oss bruke det ene, sterke våpen Gud har gitt oss!

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

HERREN SKAL VÆRE DITT LYS

20101203Når Guds rike og djevelens rike støter sammen, blir det alltid en kamp mellom det gode og det onde – mellom lys og mørke. Noen vers i Efeserbrevet handler om denne kampen:

En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de er uten frukt, irettesett heller. (Ef.5,8-11)

Lyset er kanskje det som flest ganger i Bibelen er brukt som bilde på det som har med Guds rike å gjøre. Og da Gud skapte verden, visste Han at lyset var en forutsetning for alt liv. Først måtte lyset komme. Så kunne livet spire fram.

Men også i den åndelige verden er det slik. Om Døperen Johannes ble det sagt at han skulle vitne om lyset, det sanne lys, som lyser for hvert menneske. I Johannes-evangeliet ser vi at lyset, Ordet og Jesus på en måte er flettet sammen til ett begrep. Slik er det i Guds rike. Uten Ordet om Jesus ville vi alle leve i et åndelig mørke. Evangeliet måtte åpenbares for at vi skulle nå fram til frelse. Lyset måtte finne oss for å fri oss fra det evige mørke. Også kong David hadde kjennskap til denne sammenhengen: Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. (Salme 119,105)

Lyset forbinder vi med noe godt og varmt, noe som gir trygghet og glede. Men lyset kan også være farlig. Den som har noe å skjule, er livende redd for at sterke lyskastere blir slått på for å avsløre det som er gjemt i mørke. Og i åndelig sammenheng kan lyset nettopp ha en slik avslørende funksjon. I Joh.3,19-20 leser vi: Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.

Hvordan er det med vårt folk og vårt land? Noen vil ta sterkt i og sier at vi lever i en etterkristen tid. Kanskje det er sant. Det er mye som gir grunn til motløshet. Men en slik holdning er ikke fra Gud, for Han gav oss en Ånd som gir kraft og sindighet. Vi kommer ingen vei med å gruble over verdens elendighet. Det verden trenger – i dag som før – er troende mennesker som gjenspeiler Guds lys. Og det er her vi må begynne. Vi kan bare lyse slik som månen. Vi kan kaste lys tilbake. Men vi kan ikke ta med oss en refleksbrikke inn i et mørkt rom og forlange at det skal bli lys. Vår bønn må være at vi kan leve så nær Jesus at vi kan gjenspeile lyset i hverdagen. Og vi har virkelig et ord til trøst og hjelp i tjenesten: Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Så får vi tro at i all vår skrøpelighet og svakhet, ønsker Jesus å bruke oss til å bære hans lys ut i verden. Da Moses hadde vært på berget i Guds nærhet, strålte det av hans ansikt. Så må det være veien å gå – for den enkelte og for Guds menighet. Da vil falsk lære bli avslørt som mørkets budskap, og lyset fra det høye vil fortrenge mørkets gjerninger. Går vi til fysikken, ser vi at lys og mørke ikke er to likeverdige motsetninger. Skal det være helt mørkt i et rom, må alle lyskilder slukkes. Selv et svakt lysskjær fra en lommelykt kan være nok til å finne veien. I et åndelig mørke kan et lite ord om Jesus skape lys og håp. Og så har vi det beste igjen. For om den kommende verden står det: Herren skal være ditt lys for evig!

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment