VI ER GUDS BARN

Posted on October 30, 2011 by bjorn

Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss. Vi får kalles Guds barn, og vi er det. Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham. Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er.(1.Joh.3,1-2)

Hva skjer når et menneske blir en kristen? Det er ikke slik at alt med et trylleslag blir himmelsk glede, at vi blir lykkelige, fri og sterke. Men mange kan vitne om at det skjedde noe i livet den dagen Jesus ble Herre: Livet fikk en ny retning – det vi ofte kaller ”omvendelse”.

Tenk deg at du går på en sti gjennom en mørk skog. Så møter du et menneske som viser vei. Det er like mørkt rundt deg, men nå har du fått en ny visshet om å nå fram til målet. Slik er det også med vandringen gjennom livet. Mørket og truslene rundt deg vil du kanskje aldri bli kvitt, og uroen og de vonde tankene som plager deg, vil du ikke klare å utrydde. Men på tross av dette har du som Guds barn fått en ny trygghet og en visshet om at løftene holder.

Gud bruker mennesker som ”veivisere”, og disse har en stor og nødvendig tjeneste i Guds rike. Det er ikke de store troshelter, men lydige hverdagskristne. Det står ikke mye om Filip i Bibelen, men det som står, er viktig: Filip traff Natanael og sa til ham: ”Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.” ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?” sa Natanael. Filip svarte: ”Kom og se!” Etter denne dagen fikk livet en ny retning for Natanael. Han hadde møtt Guds kjærlighet og kunne kalle seg Guds barn.

Så kan alle som har tatt imot Jesus Kristus som Frelser, utbryte – enten troen er svak eller sterk, stabil eller vekslende: Jeg er Guds barn. Men jeg skal bli noe enda større, for en kristen har alltid det beste i vente!

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

GJØR DET!

Posted on October 22, 2011 by bjorn

Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. For den som hører Ordet uten å gjøre etter det, han ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil: Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, han blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Han skal være lykkelig i sin gjerning. (Jak.1,22-25)

I en legende hører vi om en konge som hadde tre sønner. De het ”Tenk det”, ”Si det” og ”Gjør det”. Kongen dro til utlandet og sa til sønnene at de skulle bygge et slott. Den som klarte å bygge det fineste slottet, skulle arve kongeriket. De tre sønnene var alle svært ivrige. ”Tenk det” satte seg ned og grublet og tenkte, la planer og forbedret dem stadig. Men det ble aldri noe annet enn et luftslott. Ingen spadetak ble tatt, og ingen mur ble reist. ”Si det” gikk rundt til sine venner og talte om det nye bygget, hvor vakkert det skulle bli og hvor praktisk alt skulle innrettes. Vennene ble nok imponert av det de fikk høre, men noe resultat så de aldri. ”Gjør det” gikk straks til verket. Han leiet arbeidere, begynte å grave, bygget huset, og snart reiste murene seg – mens brødrene gikk rundt og kritiserte. Deres slott skulle bli så mye flottere. Plutselig en dag kom deres kongelige far tilbake. Der satt ennå ”Tenk det” med sine drømmer, og der gikk ennå ”Si det” med sitt prat. Men ”Gjør det” var ferdig med sin gjerning og kunne ønske kongen velkommen til det nye slottet.

Disse tre sønner lever midt iblant oss, midt i Guds menighet – i forsamlingen. Det er sagt at veien til helvete er  brolagt med gode forsetter. Ingen drømmer gir oss frelse og evig salighet. Vår himmelske konge er ute på reise. Men snart kommer han igjen. Og da nytter det lite hva vi har tenkt og sagt. Blir vi stående der, vil vi bedra oss selv, skrivet Jakob. Det er gjerningens gjører som skal være lykkelig i sin gjerning. Og her er det ingen lovisk gjerningsrettferdighet som blir forkynt. Hva var det som førte den fortapte sønn hjem til faderhuset? Han nøyde seg ikke med å tenke på de gode retter og fine klær i barndomshjemmet. Han spilte ikke tida med å skryte av velstanden hjemme hos far. Nei, han stod opp, forlot det fremmede landet og gikk hjem til far.

Og kristenlivet – det er et liv i bevegelse! Guds ord formaner syndere til omvendelse, men vi skal ikke bare forandre retning. Vi skal gå videre i Jesu fotspor og vandre i ferdiglagte gjerninger.

Det går egentlig en hårfin grense mellom den gamle og den nye pakt. Den som misforstår Jakobs brev, står i fare for å bli bundet av Lovens krav. De første evangeliske kristne måtte for enhver pris unngå en sammenblanding av Lov og Evangelium. Guds Lov er Guds strenge og tidløse krav til alle mennesker. Guds Evangelium er Guds grenseløse nåde. Og evangeliet uttrykker jo nettopp at Jesus har oppfylt Lovens krav for oss.

Jakob kjente fariseerne og de skriftlærde. De hadde kunnskap og innsikt. De kunne holde lange bønner og tolke Guds ord for andre. Men de var likevel bare som kalkede graver. Når Jakob skrev dette brevet til de jødekristne i Lilleasia, ville han framfor alt formane dem til oppriktighet. Han husket jo hva Jesus selv hadde sagt: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! Skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje! (Matt.7,21 )

Jeg tror vi har godt av å lese hele Jakobs brev. Kanskje uttrykket ”bibeltroskap” da vil bli nytt for oss. Og ”frihetens fullkomne lov” – det er jo egentlig bare et navn på evangeliet. Bare den som har ryggen fri, kan gå ut og leve etter Guds ord og være lykkelig i sin gjerning!

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

BIBELEN – GUDS LEVENDE ORD

Posted on October 13, 2011 by bjorn

Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. (Hebr.4,12)

Guds ord. På en måte har muslimene det lettere enn oss. De tror at Allah dikterte Koranen ord for ord til Muhammed. Derfor aksepterer de også bare den arabiske originalutgaven som hellig skrift. Innholdet i Koranen kan verken forandres eller oppheves.

Med Bibelen er det ikke slik. Denne boka – eller bøkene som tittelen betyr – har blitt til i løpet av mer enn tusen år, først som muntlige overleveringer, senere nedskrevet av menn som var utvalgt og utrustet. Og Bibelen ble akkurat slik Gud ville, altså Guds ord. Carl Fredrik Wisløff skriver i en bok : ”Det avgjørende i vår sammenheng er dette, at Guds Ånd ved å inspirere de bibelske vitner, har gitt dem myndighet til å tale til oss på Guds vegne. Bibelen er fra èn side sett en menneskelig bok. Dens forfattere har ikke skrevet etter diktat, de har brukt sine tanker og følt seg som historikere som har gransket alt sammen fra først av. Likevel er Bibelen Guds ord, for budskapet er inspirert av Gud.” Så langt Wisløff.

Et annet spørsmål vi må ta stilling til, er de mange ulike oversettelsene – også til norsk. Bibelen er i dag oversatt til mer enn 2000 språk, men innenfor flere av disse språkgruppene eksisterer det alternative oversettelser. Og det er krevende å oversette denne boka uten at det opprinnelige budskapet går tapt. Et problem er dårlige originalmanuskripter til deler av Det gamle testamente. Dessuten er hebraisk et vanskelig språk, der vokalene vanligvis ikke blir skrevet. Ofte vil ordlyden være farget av oversetternes bibelsyn. Uansett kan det av og til være nyttig å bruke flere oversettelser parallelt. Da kan vi kanskje få bedre mulighet til å trenge oss dypere inn i budskapet.

Du og jeg som vanlige bibellesere må be om at Gud ved sin Hellige Ånd må gjøre ordet levende og nå oss med det Gud ser vi trenger. Som troende kan vi alle samle oss om dette: Bibelen er Guds ord, og det kan vi med frimodighet forkynne til en verden som ofte famler i blinde på jakt etter sannheten!

Men hvordan skal vi forholde oss til Guds ord?

  1. Bibelkunnskap.

Haugianerne ble ofte kalt ”lesere”. De forstod betydningen av å være godt kjent i Skriften for å overleve som kristne og for å kunne verge seg mot angrep fra Guds motstander. For djevelen og hans disipler spør i dag som før: ”Har Gud vikelig sagt?” Og dersom vi kjenner Guds ord, kan vi svare med frimodighet: ”Så sier Herren!” Og vi har alle muligheter til å bli godt kjent med innholdet i Bibelen. Det står flere bibler i de fleste bokhyller, og vi kan fritt samles til gudstjenester og møter. Men vi har ingen garanti for at det alltid vil være slik. I land med forfølgelse vet vi at mange kristne lærer deler av Bibelen utenat for å sikre seg dersom denne boka skulle bli inndratt av myndighetene. Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel. Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine. (5.Mos.6,6-9)

  1. Bibeltroskap.

Mange skuespillere kan store deler av Bibelen utenat, og de er i stand til å framføre budskapet med innlevelse og kraft. De ser kanskje på Bibelen som et stort litterært kunstverk som det er verdt å ta vare på og dele med andre. En del humanetikere har god kjennskap til de bibelske fortellingene. Da står de bedre rustet til å kunne diskutere med de kristne. Dette er ikke noe nytt. Paulus skrev til sin unge venn Timoteus: Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om; du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra barndommen har de kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus. (2.Tim.3,14)  Guds motstander vil at vi skal overprøve Guds ord med vår egen fornuft, og så kommer han med det samme stikkende spørsmålet som før: ”Har Gud virkelig sagt?”

  1. Lydighet.

Tenk deg så at du har god bibelkunnskap og også tror at det som står i denne boka er sant. Går det likevel an å ta feil? Joh.1,12: Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. Det går an å ha dette verset som et minneord og lære det utenat. Mange tror også at det er sant det som står skrevet her. Men de våger ikke å ta Gud på ordet. Det blir omtrent som å sulte ihjel ved middagsbordet. Allerede Moses forkynte dette for israelittene, slik det står skrevet i 5.Mos.5,1: Hør, Israel, de forskrifter og bud som jeg kunngjør dere i dag. Lær dem og legg vinn på å leve etter dem.

Posted in Andakter | Tagged , , , | Leave a comment

SKJOLD MOT BRENNENDE PILER

Posted on October 7, 2011 by bjorn

I Efeserbrevet beskriver Paulus Guds fulle rustning. Belte, brynje og sko er den delen av rustningen soldaten alltid har på seg. Men når kampropet lyder, er det nødvendig å ta fram både skjold, hjelm og sverd. Rustningen er nødvendig for å forsvare seg, men vi må også være beredt til aktiv kamp mot djevelen og hans åndehær.

Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. (Ef.6,16) Her skriver Paulus at dette skjoldet er den viktigste del av rustningen!

De romerske soldatene brukte skjold som dekket hele kroppen fra hode til fot, og skjoldet var behandlet med et stoff som hindret brann. Soldaten bak et slikt skjold var derfor trygg – midt i kampens hete.

Nå vil kanskje mange tenke at dette skjoldet er vår tro. Og mye av forkynnelsen i dag kan dessverre styrke en slik oppfatning. Når mennesker ikke blir helbredet etter en forbønnshandling, kan det bli sagt, direkte eller indirekte, at det er troen det er noe galt med. Det er dypt tragisk når ulykkelige og syke mennesker på denne måten får enda en stein lagt til sin byrde. Og la det være klart at en slik såkalt trosforkynnelse i sin ytterste konsekvens er direkte ubibelsk.

Vi støter ofte på ordet ”tro” i Bibelen. Og det er jo nettopp dette med troen som er så vanskelig. Vi vet av egen erfaring at det kan gå opp og ned med vår trosvisshet. Troen kan være sterk og føre til sann glede og lovsang, men troen kan til tider være svak og vaklende. ”Troens skjold”, det kan umulig ha noe med min tro å gjøre. Var det slik, vet jeg at den onde for lenge siden hadde rammet meg med sine brennende piler.

De gamle snakket om ”troens gjenstand”. Min tro kan være liten, men jeg tror på en stor Jesus! Et kjent vers fra Hebreerbrevet gir oss et bilde av troens skjold: La oss holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus! (Hebr.12,2)

Når Satan kommer med alle sine anklager og knep, må vi stille Guds Sønn foran oss. Hvor mange synder og feil vi enn måtte ha, vil skjoldet beskytte oss. Guds ord om den uforskyldte nåde for Jesu skyld, har evig gyldighet. ”Det er fullbragt!” ropte Jesus ut før han utåndet. Da revnet forhenget i templet i to fra øverst til nederst, og Jesus åpnet en ny og levende vei inn i helligdommen.

Så vet vi at Guds barn er ulike. Vi har forskjellige nådegaver, og vi ser at enkelte kristne tar sin kristentro mer alvorlig enn andre. Frimodigheten er større, og det er ikke vanskelig å oppdage troens frukter. Men det er ikke på dette plan frelsen ligger gjemt, og det er ikke dette skjoldet som skal være et vern mot djevelens makt. ”Den som har Sønnen, han har livet”, sier Johannes. Med troens skjold foran meg kan jeg svare Satan med Guds eget ord. Da vil pilene være uten brodd. Da er han dømt til å tape.

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

SANNHET I MØTE MED ONDSKAPEN

Posted on September 30, 2011 by bjorn

I Efeserbrevet formaner Paulus de troende til å bli sterke i Herren. Det skal de oppnå ved å ta på Guds fulle rustning. Vi skal først legge merke til at Paulus skriver til en kristen menighet. Det er en formaning til mennesker som allerede har tatt imot Guds fulle rustning. Den fikk de i gave den dagen de vendte om og tok imot Jesus. Rustningen hadde Jesus ferdig for oss den dagen han la fra seg likklærne i graven og gikk ut som Seierherre!

Ta på Guds fulle rustning, sier Paulus. Når dagene er lette, er det fristende å legge fra seg rustningen og stole på sin egen kraft. Og da er ikke veien lang til lunkenhet og likegyldighet. Vi merker det på det personlige plan, og vi merker det i den kristne forsamling. I tider med materiell velstand og overflod blir det smått med nøden for sjelene og lite vekkelse.

En kristen uten våpen blir da også et lett bytte for djevelen og hans åndehær. For vi er i krig, og vi har en virkelig fiende. Han har mange navn og forkledninger: Verdens fyrste, denne verdens gud, en fallen engel, en brølende løve og den gamle slange. Ta derfor på Guds fulle rustning, sier Paulus – til forsvar og til angrep. Men vi må ikke glemme grunntonen: Det er NÅDE! Vi møter ikke nye krav i Efeserbrevet, men Evangeliet! Herren skal stride for dere, og dere skal være stille!

Paulus beskriver i dette avsnittet de ulike delene av rustningen, men vi skal merke oss at et belte var helt nødvendig for at krigeren skulle være klar til kamp. Stå da klar med sannheten som belte om livet.(Ef.6,14)

På den gamle krigsdrakten var det viktig å bruke belte slik at soldaten kunne bevege seg fritt med muligheten til å løpe. Uten belte ville han snart bli innhentet og overvunnet. Slik er det også i den åndelige strid: Så skal vi ikke lenger la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill, skriver Paulus til menigheten i Efesos. (Ef.4,14) I dag er det kanskje mer nødvendig enn noen gang før å stramme beltet. Det er så mange religiøse retninger som driver inn over landet vårt, og samtidig ser vi at tilliten til Guds ord svekkes. Da djevelen første gang åpnet munnen, fortjente han allerede navnet ”Løgnens far”. ”Har Gud virkelig sagt?” Det var jo i strid med all fornuft at Eva ikke kunne spise av treet som stod midt i hagen. Også i vår tid blir sannheten satt på prøve. ”Tidsbestemt” står det på den sekken der vi kan plassere alt som er gåtefullt og vanskelig, alt som ikke passer inn i vår tankemodell. ”Hva er sannhet?” spurte Pilatus. Da stod han ansikt til ansikt med ham som kaller seg selv Sannheten. Vi må sørge for at Hans navn er inngravert i vårt åndelige belte, for det er i kraften av hans oppstandelse vi skal vinne seier!

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

GUD ER TROFAST

Posted on September 23, 2011 by bjorn

Vi mennesker gir hverandre mange løfter. Og av og til garanterer vi for løftene ved å inngå veddemål eller skrive kontrakt. Men erfaringen viser oss at slike løfter kan være verdiløse, fordi vi svikter når vi ser at våre interesser kan være truet. Slik er ikke Gud: Er vi troløse, så er han trofast. (2.Tim.2,13)

 

1.Bibelen er full av løfter, og mange av dem er allerede oppfylt: Abraham skulle bli til et stort folk. Israelsfolket skulle bli ført ut av Egypt og innta det lovede land. Josva skulle få beskyttelse og hjelp fra Herren når han førte folket inn i Kanaan. Fredsfyrsten skulle bli født i Betlehem.

Vi ser en linje her. Det Gud har sagt, det vil skje – og det han har lovet, vil han holde! Alle disse løftene gjelder 1. etappe i Guds frelsesplan – tiden til og med Jesu første komme. For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham. (2.Kor.1,20)

2. Nå befinner vi oss i den 2. store etappe i Guds plan: Tiden fram til Jesu gjenkomst. Skriften inneholder mange løfter som gjelder det nye Israel – alle som har tatt imot Jesus, og disse løftene er gyldige for oss i dag: Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. (Joh.1,12) Jesus har lovet oss levende vann, at vi skal ha overflod til all god gjerning, at vi skal bli bevart fra det onde og at Jesus alltid lever og går i forbønn for oss!

3. Men Bibelen inneholder også mange løfter som ennå ikke er oppfylt: Det kommer en tid uten død, sorg, skrik og smerte. Og slik skriver Johannes om dette: Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er. (1.Joh.3,2)

Når vi kan se Guds løfter i fortid, nåtid og framtid, gir det oss en trygg forvissning om at våre tider er i Guds hånd. Løftene i den gamle pakt er oppfylt i Kristus, løftene til Jesu etterfølgere oppfylles her og nå. Og framtidsløftene gir oss et håp som setter alt annet i skyggen: Ja, den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke hans navn ut av livets bok, men kjennes ved hans navn for min Far og hans engler. (Joh.Åp.3,5)

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

JESUS – SEIERHERREN

Posted on September 16, 2011 by bjorn

Hvem er Jesus? Guds ord kan gi ulike svar som alle er like sanne: Jesus er Guds Sønn, han er øversteprest, konge og frelser. Særlig for Paulus var det viktig å understreke at Jesus også er Seierherre. Jesu oppstandelse var en historisk hendelse som mange kunne bevitne: Han har vist seg for Kefas og de tolv, han viste seg for mer enn fem hundre brødre på èn gang. — Han viste seg for Jakob og alle apostlene. Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster, skriver Paulus til menigheten i Korint. (1.Kor.15,5-8) Han uttrykker seg så sterkt at han setter oppstandelsen som betingelse for troen.

Og budskapet om oppstandelsen fra de døde blir møtt med protester og tvil – i dag som i Kirkens første tid. Jeg så en dokumentarfilm fra Israel for noen år siden. Da de skulle presentere Jerusalem, fikk vi se filmbiter som viste de mest kjente bibelske stedene. Kommentarene var saklige og korrekte, helt til vi kom fram til gravhagen – ”Gordons Golgata”. Da fikk vi høre: ”Her ligger Jesus begravet”. Så langt kan verden bli med. Det er en historisk kjensgjerning at Jesus èn gang levde i Palestina, at han samlet tilhengere rundt seg, at han gjorde mange gode gjerninger og at han var en stor folketaler. Alle vil gå med på at Jesus ble henrettet av de romerske soldatene, og det høres troverdig ut at han kom i et motsetningsforhold til den religiøse eliten i Jerusalem. Men korsfestelsen på Golgata er for mange et punktum, en avslutning på et liv i opprør og kamp. Derfor vil mange mene at Jesus ligger begravet et sted i Jerusalem.

Da jeg var på reise i Israel for noen år siden, var jeg så heldig at jeg fikk besøke de mest kjente stedene vi leser om i Det nye testamente. Og høydepunktet var absolutt den timen jeg fikk vandre i hagen med Jesu grav. Jeg fikk gå inn og se at graven var tom, slik som Maria og de andre kvinnene, Peter og Johannes.

Men her er vi kommet til det punktet i beretningen om Jesus som ikke kan bli historisk etterprøvet og bevist på vanlig måte. Allerede i år 33 mente mange at disiplene hadde fjernet liket. Og i 2011 kan vi høre det samme: Jesus er død og begravet.

Men for Paulus var det altså en hovedsak å forkynne at Jesus hadde overvunnet døden. Og grunnen er egentlig lett å skjønne: Det var jo møtet med den levende Jesus som forandret livet til den unge farisèeren Saulus så radikalt. Og kirkehistorien forteller om utallige kvinner og menn som begynte et nytt liv da de fikk møte Jesus som en levende herre. Noe vitenskapelig bevis er de ingen av disse som kan legge fram, men de har ”erfaringsbeviset”: Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud. (Joh,7,17)

Personlig opplever jeg det kanskje sterkest i bønnelivet. Hvis bønn bare var å snakke til veggen, hadde jeg nok gitt opp for lenge siden. Men så opplever jeg at mine bønner blir besvart – ikke alltid med et ”ja”, og ikke alltid med et klart ”nei”, men de blir besvart. Og så har jeg erfart at Gud står ved sine løfter. Og da tror jeg også på Jesu ord om oppstandelsen. Døden er ikke det siste, forkynner Guds ord. Jesus har gått foran og vist veien. Han er Seierherren! Og èn dag skal han komme igjen og gi oss del i en fullkommen seier!

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

HVA VELGER GUD?

Posted on September 10, 2011 by bjorn

Det er valg i Norge i disse dager. Og da kunne det kanskje være nærliggende å dvele litt ved våre små og store valg. Daglig må vi velge: Hva slags klær skal vi ha på oss? Hva skal vi ha til middag? Hvilken TV-kanal skal vi ha på i kveld? Og av og til vil valgene våre få større konsekvenser: Hva slags utdanning og hvilket yrke vil passe for meg? Hvem skal jeg dele livet med? Hvor skal jeg bosette meg? Og ett valg har evighetsbetydning: Hvilket forhold vil jeg ha til Gud og hans Sønn Jesus Kristus?

Guds ord forteller om mange valg, og israelittene måtte ofte velge. Da folket var i Sikem, sa Josva: Har dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor Storelven, eller gudene til amorittene som hadde det landet dere bor i. Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren. (Josva 24,15)

Men dypest sett hadde alle våre valg – også omvendelsen – vært uten verdi dersom ikke Gud hadde valgt først. Og etter syndefallet står det at Herren angret at han hadde skapt menneskene på jorden. Han sa: ”Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, ja, ikke bare menneskene, men også feet og krypdyrene og fuglene under himmelen. For jeg angrer at jeg har skapt dem.” (1.Mos.6,7)  Og Gud var i sin fulle rett til å velge slik, for ondskapen var stor på jorden.

Men takk og lov – Gud valgte nåde istedenfor rett! Noah bygde et alter, og da Gud kjente duften fra brennofferalteret, tenkte han med seg selv: ”Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskenes skyld; for menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik som jeg nå har gjort det.” (1.Mos.8,21)

Og Paulus gir uttrykk for det samme i sitt brev til romerne: Det finnes ikke èn som er rettferdig, ikke en eneste. Det finnes ikke èn som er forstandig, ikke èn som søker Gud. —    Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. (Rom.3,10-11+24)

Så blir alle våre valg et tilsvar til Guds nåde: Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. (1.Joh.4,10)

Gud velger deg, for du er elsket!

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

GUDS BYGNING

Posted on September 2, 2011 by bjorn

Når èn sier: ”Jeg holder meg til Paulus” og en annen: ”Jeg til Apollos”, er dere ikke da som alle andre mennesker? Hva er da Apollos, og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning. — Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

Hvordan leser vi dette avsnittet? Rister vi på hodet og bebreider? Tenker vi på prester eller predikanter som er så populære at mennesker ”holder seg” til dem? Her tror jeg vi trenger å være ydmyke, for sannheten er at Evangeliet har gått videre gjennom historien på tross av ufullkomne mennesker. Den sanne Kirke er ikke en samling prektige individer som får det til så mye bedre enn andre – skråsikre – lykkelige og rike. Nei, Kirken er flokken av frelste syndere på vei hjem! Og da må vi ikke søke verken på Garisim eller i Jerusalem. Det må være et brennende spørsmål for alle som samles til møte eller gudstjeneste: Hvordan er det med Guds tempel? Får Guds Hellige Ånd slippe til med sitt lys i mitt liv? Så jeg får se min synd og ufullkommenhet i all sin gru. Da er det håp, for da kan Evangeliet utføre sin gjerning. Da kan Kirken være et sted der du og jeg kan prise Jesus for hans ufattelige kjærlighet og nåde.

Posted in Andakter | Tagged , | Leave a comment

JESUS-TROENDE

Posted on August 26, 2011 by bjorn

Èn av de som leser disse andaktene, har skrevet på profilen: Trosretning – Jesus-troende. Det er befriende å lese en slik bekjennelse! Ofte må vi dessverre gi Bjarte Leithaug rett når han skal beskrive kristen-Norge: Det var en mann som ikke visste hva han skulle velge, for i avisene var det side opp og side ned med møteannonser – det var ”pinsevenner, frie venner, frikirke, metodister, blå kors og samemisjon. Det var katolikker, protestanter, reformerte, sambandet og indre og ytre misjon.” Han stakk like godt innom alle møtene og la merke til at alle brukte Bibelen, og alle hevdet at det var de som tolket Guds ord rett.

Selv om vi vet at det finnes mye godt samarbeid og ekte enhet, er det ikke slik vi blir oppfattet av mennesker som står utenfor. Og leserinnlegg og debatter i dagspressen er bare med på å forsterke inntrykket av en Kirke i strid med seg selv.

Visst er det viktig å stå for en teologi som samsvarer med Guds ord, og mange nye kirkesamfunn og organisasjoner oppstod på grunn av teologisk uenighet. I ettertid kan vi se at dette kunne føre til åndelig fornyelse og vekst – men ikke alltid! Trangen til makt kan aldri legitimere dannelsen av nye forsamlinger og kirker. Ydmykhet er en viktig egenskap i Guds rike. Der hvor Skriften er uklar, må vi være åpne for at det finnes ulike tolkninger. For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis, skrev Paulus til menigheten i Korint. (1.Kor.13,10) Han advarte også menigheten mot stridigheter. For der var det ”noen som holdt seg til Paulus, andre til Apollos eller Kefas.”

Det er i medgangstider vi finner den beste grobunn for partier og splittelse. I land og områder med forfølgelse søker de kristne sammen. Vi ser at teologiske skillelinjer kommer i bakgrunnen, og menighetene har den samme enkle bekjennelse som de første kristne:        Jesus Kristus er Herre!

Og når det røyner på i vårt eget liv med motgang, sykdom og sorg, kan vi ikke annet enn å bønnfalle Herren om trøst og redning: Kyrie Eleison – Herre, forbarm deg! ”Da blir det smått det som før syntes stort”. Da står vi igjen med Evangeliet – det ordet som forener kristne fra alle kirkesamfunn og organisasjoner: Vi skal få rettferdigheten tilregnet når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige for Gud. (Rom.4,24-25)

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment