GJØR DET!

Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. For den som hører Ordet uten å gjøre etter det, han ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil: Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, han blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Han skal være lykkelig i sin gjerning. (Jak.1,22-25)

I en legende hører vi om en konge som hadde tre sønner. De het ”Tenk det”, ”Si det” og ”Gjør det”. Kongen dro til utlandet og sa til sønnene at de skulle bygge et slott. Den som klarte å bygge det fineste slottet, skulle arve kongeriket. De tre sønnene var alle svært ivrige. ”Tenk det” satte seg ned og grublet og tenkte, la planer og forbedret dem stadig. Men det ble aldri noe annet enn et luftslott. Ingen spadetak ble tatt, og ingen mur ble reist. ”Si det” gikk rundt til sine venner og talte om det nye bygget, hvor vakkert det skulle bli og hvor praktisk alt skulle innrettes. Vennene ble nok imponert av det de fikk høre, men noe resultat så de aldri. ”Gjør det” gikk straks til verket. Han leiet arbeidere, begynte å grave, bygget huset, og snart reiste murene seg – mens brødrene gikk rundt og kritiserte. Deres slott skulle bli så mye flottere. Plutselig en dag kom deres kongelige far tilbake. Der satt ennå ”Tenk det” med sine drømmer, og der gikk ennå ”Si det” med sitt prat. Men ”Gjør det” var ferdig med sin gjerning og kunne ønske kongen velkommen til det nye slottet.

Disse tre sønner lever midt iblant oss, midt i Guds menighet – i forsamlingen. Det er sagt at veien til helvete er  brolagt med gode forsetter. Ingen drømmer gir oss frelse og evig salighet. Vår himmelske konge er ute på reise. Men snart kommer han igjen. Og da nytter det lite hva vi har tenkt og sagt. Blir vi stående der, vil vi bedra oss selv, skrivet Jakob. Det er gjerningens gjører som skal være lykkelig i sin gjerning. Og her er det ingen lovisk gjerningsrettferdighet som blir forkynt. Hva var det som førte den fortapte sønn hjem til faderhuset? Han nøyde seg ikke med å tenke på de gode retter og fine klær i barndomshjemmet. Han spilte ikke tida med å skryte av velstanden hjemme hos far. Nei, han stod opp, forlot det fremmede landet og gikk hjem til far.

Og kristenlivet – det er et liv i bevegelse! Guds ord formaner syndere til omvendelse, men vi skal ikke bare forandre retning. Vi skal gå videre i Jesu fotspor og vandre i ferdiglagte gjerninger.

Det går egentlig en hårfin grense mellom den gamle og den nye pakt. Den som misforstår Jakobs brev, står i fare for å bli bundet av Lovens krav. De første evangeliske kristne måtte for enhver pris unngå en sammenblanding av Lov og Evangelium. Guds Lov er Guds strenge og tidløse krav til alle mennesker. Guds Evangelium er Guds grenseløse nåde. Og evangeliet uttrykker jo nettopp at Jesus har oppfylt Lovens krav for oss.

Jakob kjente fariseerne og de skriftlærde. De hadde kunnskap og innsikt. De kunne holde lange bønner og tolke Guds ord for andre. Men de var likevel bare som kalkede graver. Når Jakob skrev dette brevet til de jødekristne i Lilleasia, ville han framfor alt formane dem til oppriktighet. Han husket jo hva Jesus selv hadde sagt: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! Skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje! (Matt.7,21 )

Jeg tror vi har godt av å lese hele Jakobs brev. Kanskje uttrykket ”bibeltroskap” da vil bli nytt for oss. Og ”frihetens fullkomne lov” – det er jo egentlig bare et navn på evangeliet. Bare den som har ryggen fri, kan gå ut og leve etter Guds ord og være lykkelig i sin gjerning!