Portal til Frelse

(Publisert i 2012)

Mange mennesker i Norge og andre vestlige land er stadig på jakt – etter mer rikdom, etter fornøyelser og aktiviteter som kan fylle fritida, etter rusmidler som kan hjelpe oss å glemme.

Slik har nok mennesket alltid vært, og allerede Forkynneren måtte konkludere etter at han hadde gransket livet: Se, alt er tomhet og jag etter vind. (Fork.1,14)

Bibelen forteller at også Gud er på jakt. Salme 23 forteller om denne jakten: Bare godhet og miskunn skal etterjage meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider. (Salme 23,6) Slik er Guds godhet. Den jager etter oss som er nedtynget av bekymringer og selvopptatthet. Gud er ikke fjern eller passiv. Han venter ikke på at vi skal komme ut av vår onde sirkel, nei, han leter etter oss og etterjager oss. Og han gir ikke opp etter ett eller to forsøk. Hans godhet og miskunn skal etterjage meg alle mine dager.

Vi mennesker er utålmodige. Kanskje det er derfor vi fyller så mye av tida vår med det som er uten verdi. Det er den som er fattig i Gud, som søker sin rikdom andre steder.

Er det stillheten vi trenger mer av – slik at Gud får en mulighet til å nå oss med sitt budskap om fred ? Ordet sier jo at det er stillheten som skal være vår styrke. I denne stillheten skal vi oppleve og erfare at Gud jager etter å nå oss, ja, vi er etterjaget.

Gud er tålmodig. Han leter etter den fortapte for å frelse. Han leter etter den som har mistet sin første kjærlighet. Han gråter slik han gråt over Jerusalem. Fordi vi ikke ville. Men han gir ikke opp. Han leter etter den ene blant de nittini, ja, han etterjager den ene som han elsker så høyt på tross av synd og frafall. Slik er Guds godhet. Derfor sendte han Jesus. Og derfor sender han sine vitner ut i dag for å forkynne evangeliet om frelse og evig liv i troen på ham.

Og han kommer til sine troende i dag for å advare mot likegyldighet og sløvhet. Vi blir så lett preget av denne verden. Og dersom vi ikke fester blikket på troen opphavsmann og fullender, blir vi hengende etter på veien. Men – takk og lov – han etterjager oss på nytt! Han vil gi oss framtid og håp!

Verden er full av spørsmål, spørsmål som krever svar, og spørsmål som bare blir stilt i undring. Det er spørsmål fra Gud og fra mennesker, store og små – helst de siste.

Men det første spørsmålet i Bibelen kommer fra djevelen. Gud satte Adam og Eva i Edens hage og ga dem lov til å spise av alle trær i hagen. Men det var ett forbehold: Frukten på Kunnskapens tre måtte de ikke røre. Gjorde de det, skulle de dø. Da sa djevelen til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» (1.Mos.3,1) Djevelen er den store psykolog, og Adam og Eva lot seg forføre. Og djevelen har stilt det samme spørsmålet til alle tider, og han stiller det i dag: Har Gud virkelig sagt? Vi merker det i den teologiske debatt. Det er ikke populært å holde fast på det som alltid har vært Kirkens lære. Og i bakgrunnen merker vi djevelens spørsmål: Har Gud virkelig sagt? – Vi må ikke ta det så bokstavelig – Det er ikke nødvendig å tolke Guds ord slik i dag – Vi må kunne leve sammen med ulike meninger – Det ene kan være like bra som det andre.

Tilbake til Edens hage: Adam og Eva hørte at Gud kom på besøk. Da ble de redde og gjemte seg. Så kommer spørsmålet fra Gud: «Adam, hvor er du?» (1.Mos.3,9) Heldigvis kom Adam fram. Det kostet å ta det oppgjøret. Livet i Edens hage var forbi, men han hadde igjen fått klar bane for kommende dager.

Hvordan er det med oss mennesker i dag? Mange har uoppgjorte synder som enten blir glemt eller undertrykt. Men det spørsmålet Adam fikk, kommer før eller senere til oss alle, kanskje mange ganger. Menneske, hvor er du? Da er det mange som gjør den store feilen å flykte videre, dypere inn i mørket. De vil ikke forstå at èn dag kommer oppgjøret – enten de vil eller ikke. Men da ligger livet forspilt bak – og evigheten forspilt foran.

Men det er noe som heter å korrigere kursen. Det er noe vi helst bør gjøre hver dag. Og de som har rett kurs, får et nytt spørsmål: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?»  (Jes.6,8) Jesaja hadde holdt kursen klar og svarer med èn gang: «Se, her er jeg, send meg!»

Ville vi være parat til å gi samme svar dersom Gud spurte oss? Det er mye Gud vil ha gjort her nede fortsatt, og da trenger han trofaste etterfølgere!

1/1 ser mange av oss som en gylden mulighet til å begynne på nytt. Og nyttårsforsettene kan være så ulike: Slutte å røyke, trimme mer, slanke seg, besøke sine gamle foreldre oftere…….. Noen ganske få lykkes, men de fleste er nok tilbake i gamle spor etter kort tid, kanskje allerede 20. januar?

Da er det en stor trøst at også Gud har nyttårsforsetter, ja, det er vår eneste redning! I Bibelen leser vi om et fikentre som i tre år hadde vært uten frukt. Da ville eieren hogge det ned. Men gartneren svarte: Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil bære neste gang. (Luk.13,8-9)

Har vi et frukttre som ikke bærer frukt, har vi to valg: Vi kan sage det ned og fjerne både stamme og rot, eller vi kan klippe og stelle det i håp om at frukten vil komme. Vi skjønner at fortellingen om fikentreet handler om oss og Gud, den store gartneren. Kanskje vi hadde lite frukt å vise til i 2016. Tør vi å slippe gartneren til? Det hender han må bruke kniven for at treet skal bære god åndelig frukt.

Gud nekter å gi oss opp, selv om vi ofte har sviktet og skuffet ham. Også i 2017 ber han den samme bønn for folk og land, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Han vil gi oss et nytt nådeår, og han glemmer aldri sine nyttårsforsetter!

Og skulle 2017 for noen av oss bli det siste år på denne jord, skal vi vite at han vil føre alle troende gjennom døden til den evige dag som aldri tar slutt!

Og da han så folkemengden, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» (Matt.9,36-38)

Jesus hadde omsorg for mennesker han møtte på sin vei. Vi vet at Jesus helbredet en kvinne som hadde hatt en alvorlig blodsykdom i tolv år. Han vekket opp synagogeforstanderens datter, og to blinde som ropte at Jesus måtte forbarme seg over dem, fikk synet tilbake.

Det er kanskje disse ytre skavanker vi best husker fra Bibelens beretninger. Men Jesus så noe mer, og noe som var mye mer vesentlig. Han så tvers gjennom de enkelte mennesker og så at de var som sauer uten gjeter. Før Jesus helbredet en mann som var lam, sa han: «Dine synder er deg forlatt!»

Vi skal ikke tvile på at Jesus også i dag er den store lege som har makt til å helbrede alle sykdommer. Og mange kan vitne om at Jesus har gitt helse og nye krefter.

Men også i 2016 vil Jesus først av alt gi oss det ene nødvendige. For han ser at mange er som sauer uten gjeter. Narkotika veller inn over landet vårt og ødelegger mange unge mennesker. Misbruket finansieres gjennom en ufattelig kriminalitet som kan gjøre noen få rike på andres elendighet. Vi må heller ikke glemme at alkohol er årsak til mye lidelse.

Vi vet at tusener av uskyldige barn må lide på grunn av de voksnes samlivsproblemer. Og ikke er det ekte kjærlighet som fører til at flere titusener barn blir drept før de er født.

I andre deler av verden vet vi at millioner av mennesker opplever krig og terror – og det ser ikke ut til å ta slutt.

Hvor er Jesus? Vi skal ikke være i tvil om at Jesus er den samme i dag som for 2000 år siden. Han har inderlig medfølelse med de forkomne og hjelpeløse. Og midt i vårt mørke roper han: «Høsten er stor!» I disse ord ligger det mye håp og trøst. Til mennesker som ikke våger å tro på morgendagen, sier Jesus at høsten er stor. Men han vet at arbeiderne er få. Han trenger trofaste medarbeidere som kan høste inn grøden hans.

Og la oss minne hverandre på at vi har en gjeter, og han har gitt oss et oppdrag – et oppdrag som begynner med bønn! Og vi kan være sikre på å bli bønnhørt, for dette er bønn etter Guds vilje. Bønn forandrer og nyskaper. All virksomhet og alle aktiviteter bør starte med bønn.

Herre, du har sagt at høsten er stor, men arbeiderne få.
Herre, send arbeidere ut til din høst!
Herre, send en eksplosjon av kjærlighet.
Herre, send oss!
Send oss og vis oss veien.
AMEN

De første profetiene i Det gamle testamente var vage og gåtefulle. Men alle pekte i samme retning: Gud skulle sende Messias. Det var også budskapet til profeten Jesaja:

Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. (Jes.7,14)

Kong Akas visste ikke hva han skulle gjøre for å berge Jerusalem og Juda. Så kommer Herren med et nådetilbud. Akas skulle få lov til å kreve et tegn – et grenseløst tegn – nede i dødsriket eller oppe i det høye, så skulle han erfare at bare Herren er Gud. Men så vet vi at Akas forkastet tilbudet. Han ville ikke ta Gud på ordet. Derfor ble det gitt et nytt tegn, et tegn som pekte framover mot det som skulle komme: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. En gåtefull profeti som Akas knapt forstod.     Vi vet hva Gud tenkte på da han forkynte dette gjennom profeten Jesaja: Denne Immanuel skulle bli født som sann Gud og sant menneske. Sønnen til en kvinne, i alle ting lik oss. Men samtidig Guds egen Sønn, født uten synd. Og Matteus forkynner at profetien er oppfylt: Alt dette skjedde for at det Herren har talt gjennom profeten, skulle oppfylles: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel. Det betyr: Gud med oss. (Matt.1,22-23)

Matteus forkynner at denne profetien ikke bare var et ord til kong Akas. Det finnes ikke noe viktigere spørsmål for oss mennesker enn å vite om vi har Gud med oss. Paulus sier det så sterkt at den som er uten Gud, er uten håp i verden. Et annet sted spør han: Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Så viktig er det å ha Gud på sin side, at det er avgjørende for vår stilling både i liv og i død.

Bibelen avslører all falsk fromhet. Fariseeren i templet trodde han var rettferdig, men han tok feil. Tolleren gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus. Det går an å narre seg selv. Det er alvorlig når forkynnelsen blir svak på dette punkt. Ser vi ikke ofte at moralisme og toleranse skygger for det som er Bibelens kjernebudskap – slik det blant annet er uttrykt i Joh.3,16: –for at hver den som tror på Ham, skal ha evig liv. Her møter vi Immanuel!

Misjonærene møter ofte mennesker som slett ikke kjenner noen nådig Gud. ”Gud er mot oss,” er omkvedet. Og så kjempes det en fortvilet kamp for å tilfredsstille en ukjent gud. Gjennom offerhandlinger og selvpinsler har man kanskje innerst inne et håp om at denne guden skal gi helse, rikdom og et langt liv. Noen tror også på et liv etter dette, mens andre kjemper for å komme ut av det evige kretsløpet. Det finnes glimt av håp og tro, men ingen visshet. Derfor er det også en iver blant de nyomvendte etter å nå sine landsmenn med denne fantastiske nyheten: Vi kan slippe ut av trelldommen! Vi trenger ikke lenger å frykte fedreåndene. Det finnes èn som har seiret over alle de onde maktene, Jesus Kristus, den Rettferdige!

Forretningsstanden har de siste dagene gjort sitt beste for å få oss til å tro at lykken kan kjøpes for penger. Butikkene prøver å overgå hverandre for å friste oss til å handle mer enn vi egentlig trenger – vi som allerede har overflod av det meste!

Tenk om vi hadde fokusert mer på White Sunday (Whitsun). På den første pinsedagen fikk folkemengden som var samlet i Jerusalem erfare sannheten i profetens ord:

Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger,
kom og kjøp korn og spis!
Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling!
Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød, og arbeid på det som ikke metter?
Hør på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter.
Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere leve!
Jeg vil slutte en evig pakt med dere.
(Jesaja 55,1-3)

Vi mennesker har ikke forandret oss siden profeten Jesajas tid. Vi søker etter status, ting og penger. Og det ser ut til å være et umettelig behov. Lykkelig er den som kan være stille for Herren og lytte til et tilbud som er evig og uforanderlig: Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere leve! Det er ikke alltid reklamen holder hva den lover. Kanskje produktet er så dårlig at vi allerede neste «Black Friday» må kjøpe et nytt – «mye bedre og mye billigere».

Men Guds «tilbud» har sin grunn i Jesu dyre blod. Og det er ikke småting vi blir tilbudt: Fred med Gud og evig liv ved vår Herre Jesus Kristus! Og Gud har sluttet en evig pakt med oss som ingen kan oppheve!

Joh.12,47-48: Den som hører mine ord og ikke tar vare på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.

I dag spør mange om det virkelig er to utganger etter døden. En Gud som elsker alle mennesker, kan da umulig tillate at noen går fortapt. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Derfor måtte han gå den tunge veien gjennom kors og død. Men her ser vi en grense for Guds allmakt. Han kan ikke tvinge noen til frelse. Da blir vi mennesker bare marionetter.

Det fortelles om en eldre redaktør som lå på et sykehus og ventet på døden. Han fikk besøk av en gammel kjenning som la et bibelkort i hendene hans. Redaktøren leste bibelverset, krøllet kortet sammen og kastet det så langt han kunne bortover gulvet. Nå var han ferdig med det, trodde han.

Denne mannen handlet slik mange andre gjør i sin tanke. Ingen i vårt land kan unngå å høre Guds ord. Men de fleste hører bare med ørene og tar ikke imot det som blir forkynt. Men Ordet er et tveegget sverd. Dersom forkynnelsen ikke fører til omvendelse og frelse, vil Guds ord komme tilbake som dommer.

Vi snakker ofte om at det er en velsignelse å leve i et land der vi har så rik tilgang på kristen forkynnelse. Og det er sant. Troen kommer av forkynnelsen. Men det er samtidig et skremmende alvor i dette. De bibelvers som vi har kastet fra oss, vil èn dag bli hentet fram og skrevet for våre øyne.

Da forstår vi også at det å være forkynner, vil innebære å forvalte noe dyrt og hellig. Vi må aldri skape det inntrykk at det vi kommer med, er det beste, men de andre har også mye bra. Det vi forkynner, er den eneste vei til frelse! Nettopp derfor har vi frimodighet til å drive misjon, ja, tar vi Guds ord på alvor, er det umulig for en kristen å stille seg likegyldig til misjonskallet. Hvert eneste menneske på denne jord er en udødelig sjel, og bare Jesus kan gi et evig liv i salighet hos Gud.

Så ser vi at Gud ønsker at hans ord skal ha en dobbelt virkning i vårt liv: Først må vi erfare og oppleve at troen på Jesus gir oss del i det evige livet. Og så vil Guds Ånd vise oss hvordan vi kan dele med andre det vi har fått.

Mine tider er i din hånd. (Salme 31,16)

Tenk på din fortid. Kanskje dine synder plager deg. Da skal du vite at tilgitt synd er glemt synd. De er i Guds hånd, og der er de gjemt i all evighet!

Hva med dagen i dag? Du skal kanskje treffe et valg som får betydning for resten av livet. Du opplever sorger og gleder, muligheter og fristelser. Også denne dagen er i Guds hånd. Det er en allmektig og kjærlig hånd. Derfor kan du være trygg!

Ingen av oss kjenner framtida. Det er mange ting som kan gi grunn til frykt og bekymring. Du tenker kanskje på valg av yrke og bosted. Du frykter sykdom, ulykker eller død. Da David skrev Salme 31, var han i en vanskelig situasjon. Han sier selv at han er knust. Men nettopp da ser han hvor stort det er å være et Guds barn, og da bryter han ut i glede: «Mine tider er i din hånd.»

Gud har en plan for vårt liv, og denne planen er ikke bygget på slump og tilfeldigheter. Han teller våre dager. I din bok ble de alle oppskrevet, de dager som ble fastsatt da ikke èn av dem var kommet. (Salme 139,16)

(Publisert i 2011)

Himmelriket kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da nå kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk da til husbonden og sa: ”Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor er da ugresset kommet fra?” ”Det har en fiende gjort”, svarte han. Tjenerne spurte ham: ”Vil du vi skal gå og luke det bort?” ”Nei,” svarte han, ”for da kommer dere til å rykke opp hveten sammen med ugresset. La dem begge vokse sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset og bind det i bunter for å brenne det, og så skal dere samle hveten i låven min.”
(Matt.13,24-30)

I flere av Paulus-brevene blir det lagt stor vekt på at menighetene måtte ta et oppgjør med vranglære. Og i vår tid, som på mange måter er preget av forvirring og frafall, er ikke dette mindre viktig. Men har vi ikke ofte sett at ledere i sin nidkjærhet og iver har støtt ærlige og søkende mennesker bort på grunn av livsstil, musikksmak, politisk syn eller avvikende meninger i ”perifere” spørsmål. Og mange av disse kom aldri tilbake. Jeg tror Gud vil at vi skal dyrke mangfoldet – nettopp fordi vi mennesker er så ulike. Så kan det hende at vi har rett og at de andre tar feil. Kanskje vi likevel må leve med at ”ugresset” er der sammen med all den gode hveten som ”skyter opp og setter aks”. Kanskje vi også må innse at vi ser stykkevis og delt. Dommen hører Herren til!

Ja, dette er et sentralt spørsmål i en aktuell debatt som pågår i disse dager. Hvem er Jesus – og hvilke konsekvenser vil troen på ham ha i liv og død?

Den eneste kilde vi har til kunnskap om Jesus, er Bibelen.

1. Det gamle testamentet forteller om den Jesus som skulle komme:

Han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. (Jes.53,5-6) 

2. Evangeliene i Det nye testamentet forteller om den Jesus som kom:

Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette» (Luk.24,45-47)

3. Brevlitteraturen og Johannes` Åpenbaring forteller om den Jesus som skal komme igjen:

Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt. (Fil.3,20-21)

Har livet to utganger? Også her må vi gå til Skriften:

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh.3,16)