TILHØRER DU MINDRETALLET?

30-06-16(Publisert i 2010)

Jeg vil starte med et spørsmål som jeg ikke har svar på. Jeg tror svaret ligger gjemt hos Gud.

I hvert land, i hver bygd og i de fleste familier er det bare et lite mindretall som blir Jesu etterfølgere. Selv om mange har hørt den samme forkynnelsen og er blitt påvirket av det samme miljøet, ser vi altså at de fleste vender Gud ryggen. Hvorfor er det slik?

Spør noen som står utenfor. ”Dere kristne tror dere er bedre enn andre. Dere er hyklere og selvgode” Om vi ikke har hørt det ordrett på den måten, tror jeg mange tenker slik.

Kanskje dette er en teknikk folk bruker for å komme seg unna et ubehagelig kall. Eller kanskje det skyldes uvitenhet. Når jeg har hørt troende som vitner, er det aldri sin egen fortreffelighet eller godhet de snakker om. Snarere tvert imot. Det er nettopp fordi vi ikke strekker til, at vi trenger en fullkommen Frelser.

Og frelseshistorien, slik vi finner den i Guds Ord, er vel en sammenhengende fortelling om Guds kall til svake og udugelige mennesker. Den svikefulle Jakob, Moses, som ikke kunne tale, David som var den yngste i søskenflokken – og som misbrukte sin makt ved å sende Uriah i døden for å få Batseba, Maria, den fattige og ulærde ungjenta og – ikke minst – forfølgeren Paulus. Det var Gud som kalte alle disse. Han bad ikke om dugelighet, men om lydighet.

Brødre, skrev Paulus. Tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: Ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt og av fornem ætt. Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de sterke til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud. (1.Kor.1,26-29)

Jeg synes det er befriende at Bibelen ikke består av glansbilder og solskinnshistorier. Guds Ord er realistisk og forteller sannheten om oss mennesker. Og Paulus er vel det beste eksempel på at Gud kaller på tvers av våre forutsetninger. Han spottet, forfulgte og brukte vold, og de kristne så på Paulus som den største hindring for vekst i Guds rike. Så var det nettopp denne mannen Gud ønsket å bruke.

Og hva gikk oppdraget ut på? Vi finner en god utgave av ”den lille bibel” i 1.Tim.1,15:

Det er et troverdig ord, vel verdt å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Her finner vi evangeliet i et nøtteskall: I forhold til Gud er det ingen av oss som holder mål – vi er syndere på vei mot fortapelsen. Men Jesus kom for å frelse, og selv den største synder finner nåde hos Gud.

Etter omvendelsen brukte Paulus all sin tid og alle sine krefter til å kunngjøre denne fantastiske sannhet til mennesker som kom i hans vei. Så er misjonsoppdraget det samme i dag. Det er en nåde at nettopp du og jeg fikk ta imot frelsen i troen på Jesus. Så er det en like stor nåde at Gud ønsker å bruke oss for at evangeliet skal bli kunngjort for folkeslagene.

This entry was posted in Andakter. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.