LIVET MED STOR L

27-05-16Først publisert i 2010.

”La oss leve livet!” er det mange som sier. Og da er tanken at vi må få mest mulig ut av livet mellom vogge og grav: Fornøyelser, nytelse, rikdom og lykke. Og mange kan leve et godt liv på den måten. Men før eller seinere kommer det en ”blåmandag”. Og da er det bare sprukne brønner å finne.

Jesus tilbyr oss en brønn med levende vann. Han vil gi oss livet med stor L! Og hva er det?
La meg forklare med et bilde: Da jeg underviste elevene mine i skriftforming, var jeg veldig klar på retningen i skriveprosessen. Når vi skal skrive en stor L, er det viktig å begynne oppe og så trekke en loddrett strek nedover. Det er ikke likegyldig hvor vi begynner når vi skal skrive bokstaver. Rekkefølgen er også helt avgjørende når vi skal forklare noe om Guds rike.

De som vil være kloke, tror at Guds rike har noe med belønning å gjøre. De tar feil!
Det begynte der oppe, og evangeliet forkynner at det alltid må begynne hos Gud.
”Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder,” skriver Johannes.

I dag lever vi i en tid med mye forvirring. Da jeg begynte som lærer for over 40 år siden, husker jeg at elevene reagerte med sjokk og vantro da jeg fortalte at det finnes mennesker som tror på andre guder. Den gangen hadde vi et fag som het kristendomskunnskap. Så ble det forandret til KRL, og i dag heter det KRLE. Det er ikke lov å fortelle elevene at noe er sant og noe er usant. Og jeg spår at om noen år er religionsfaget borte for godt.

Men hvordan kan jeg påstå at det er i Bibelen vi finner Sannheten? Nå er det slik at i troens verden finnes det ikke andre beviser enn det vi kaller erfaringsbeviset – slik det står skrevet i Johannes 7,17 : Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud.

Det finnes nemlig en avgjørende forskjell på kristendommen og alle andre religioner:
Pil oppover: Gode gjerninger, ofringer og selvplaging – kanskje vil jeg da bli godtatt av Gud?

Det er menneskelig å tenke slik. I sin ungdom ønsket Martin Luther å være så rettferdig at Gud kunne akseptere ham som sitt barn. I Roma gikk han på kne opp alle de 28 trinnene i ”Den hellige trapp”, og for hvert nytt trinn bad han en inderlig bønn til Gud om nåde. Men han fikk ikke fred. Så ble det Rom.1,16-17 som la grunnlaget for det store vendepunktet:
For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet, av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Da er vi ferdige med nedstreken, og det er egentlig ingenting å legge til. Røveren som hang på korset ved siden av Jesus, bad om nåde i sin siste time, og han fikk direkte adgang til Paradis.

Men du og jeg har mer igjen av livet – noen dager eller mange år. Og vi kan ta til oss det som står i sangen: ”I dag begynner resten av ditt liv”. Når vi skriver en L, får vi også en vannrett strek, og den streken kan være et bilde på vårt liv for andre. Misjonær Asbjørn Aavik skrev en bok med tittelen ”Kjærlighetens gjengave”. Fariseeren Simon likte ikke at det kom en syndig kvinne inn i hans hus for å salve Jesu føtter. Men Jesus sa: ”Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet.”

Så ser vi at ”Livet med stor L” begynner som gave og fortsetter som oppgave – men begge deler er nåde!

This entry was posted in Andakter. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *