JESUS STOD OPP – OG HAN LEVER!

Hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker. Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. (1.Kor.15,17-22)

Når vi nå har lagt påsken bak oss, kan vi kanskje ha behov for å stoppe opp litt og spørre oss selv om påskebudskapet i år har ført oss nærmere Jesus. Hva skjedde med de menneskene som var øyenvitner til det som skjedde disse dramatiske dagene i Jerusalem? Dersom vi leser påskebudskapet slik det er gjengitt av alle de fire evangelistene, vil vi finne 25 personer som på en eller annen måte spilte en rolle i dette dramaet fra virkeligheten. Noen av dem utførte handlinger som fikk avgjørende betydning for hele menneskeslekten, mens andre bare var statister. Men alle har det til felles at de vil bli husket for tid og evighet – på godt og vondt.

Og for å ta det siste først: Den mest tragiske figur i denne historien er selvsagt Judas Iskariot. Han ble utvalgt av Jesus for å være en av hans nærmeste. Han ble betrodd den viktige oppgaven å ta hånd om økonomien til disiplene. Vi vet ikke hva som egentlig skjedde, men han ble vel rammet av det samme som Demas. Han forlot meg, skriver Paulus, for han fikk den nåværende verden kjær. Om Judas står det at han ikke hadde omsorg for de fattige, men han var en tyv. Og så høyt elsket han pengene at han var villig til å selge sin Mester for tretti sølvpenger. Han angret, står det, og kastet pengene inn i templet. Men han kom ikke med sin anger til Jesus. Han gikk bort og hengte seg og hadde en evig fortapelse i vente.

Simon Peters fall var nesten like stort. Det står at det skal kreves mer av den som er mye betrodd. Og Peter var en av Jesu nærmeste venner – den som brukte store ord og sa at han ville følge Jesus helt inn i døden. Likevel – da det virkelig stod om livet – fornektet han sin Herre og bannet på at han ikke kjente ham. Men han gikk ikke ut i mørket slik som Judas. Han visste at hos Jesus er det alltid en vei tilbake. Simon, sønn av Johannes, sa Jesus etter oppstandelsen, elsker du meg mer enn de andre her? Han svarte: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Og så ønsket Jesus å bruke nettopp en tilgitt synder. På den klippen ville han bygge sin Kirke.

Johannes spilte en helt annen rolle i disippelflokken. Han var vel heller ikke feilfri, men det står lite i Skriften som hans svik og fall. For alle tider vil han bli husket som ”den disippelen Jesus elsket”. Og han ble tildelt en enestående oppgave: Da Jesus fra korset så sin mor og den disippelen han hadde kjær, sa han til sin mor: Kvinne, det er din sønn. Deretter sa han til Johannes: Det er din mor. Vi vet at Johannes var den eneste av disiplene som ikke led martyrdøden. Han ble en gammel mann og døde en naturlig død. Kanskje Jesus ikke ville tillate at noen forkortet livet til Johannes. Maria var sannsynligvis tidlig blitt enke, og nå mistet hun sin førstefødte før han rakk å bli 33 år. Den eneste hun nå hadde å støtte seg til, var Johannes, sønn av Sebedeus. Han hadde en viktig oppgave som ingen andre kunne fylle. Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? sa Jesus til Peter.

Mange flere enn disse tre møter vi i påskeevangeliet. Vi kunne nevne Maria Magdalena, Josef fra Arimatea, Simon den spedalske og disippelen Tomas. De hadde vel sannelig mye på samvittigheten, og vi vet at bare Jesus tilgivelse kunne gi dem det evige livet.

Bare èn av de 25 personene vi hører om, er omtalt uten navn. Likevel er det han jeg helst vil høre om. For der ved Jesu side på et kors møter vi en mann som bare har nederlag å vise til. Ingen gode ord, ingen gjerninger, ingen tjeneste for Gud. Det eneste han kan, er å bekjenne sine synder: For oss er dommen rettferdig. Vi får bare igjen for det vi har gjort. Og like før han trekker sitt siste sukk, bønnfaller han Jesus om nåde: Husk på meg når du kommer i ditt rike! Og røveren ble frelst! Vi som daglig kan lese teologiske diskusjoner i avisene, trenger å bli kjent med denne mannen. Som kristne må vi ha en mening om alt, vi må kunne formulere våre tanker, og så blir vi plassert i båser etter det vi sier og skriver. De helliges samfunn – det må da være forsamlingen av alle mennesker som mener det samme om alt. Jeg vet ikke hva denne røveren mente. Kanskje han ikke visste hva han skulle mene. Men han fikk et personlig møte med Jesus. Og nettopp han fikk høre: I dag skal du være med meg i Paradis!

Det skjedde noe med alle de 25 personene som spilte en rolle i forbindelse med Jesu død og oppstandelse. Vi som hører budskapet, kan heller ikke unngå å bli berørt. Og spørsmålet lyder også i 2012: Har påsken ført deg nærmere Jesus? Sitter du igjen med noe mer enn en spennende fortelling om en stor mann som endte sitt liv på et kors? Har du sett at Jesus har gått foran og vist oss veien til det evige liv? Da har du funnet skatten! Og da har du samtidig fått en oppgave: Gå og fortell at tom er hans grav. Livet han vant, da livet han gav. Gav det for oss og kjøpte oss fri. Frelse og fred han alle vil gi. – Lov ham og pris ham, vår Frelser og venn. Han som gir synderen livet igjen. Halleluja! Vi skyldfrie er. Halleluja! Vår Jesus er her!