ET LEVENDE HÅP


Emmaus-vandrerne var fulle av sorg, selv om de gikk sammen med Jesus. Utallige ganger hadde de lest i Skriftene og hørt fra Jesu egen munn at han måtte lide og dø for å åpne veien til Gud. Men de forstod det ikke.

Da sa han til dem: ”Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?” Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. (Luk.24,25-27)

1. Golgata. Den kjæreste plass på jord for alle kristne! Der fant vi selve Livet, og derfor må vi stadig tilbake dit. ”O, la aldri noensinne, korsets tre meg gå av minne”.

2. Men hva ville Golgata ha vært uten den åpne grav? – Langfredag uten påskedag? Alt ville ha vært forgjeves. Ingen ville ha lys over evigheten. Men påskebudskapet forteller oss at Jesus lever! Påskedag var Guds sluttstrek under Golgataverket – hans anerkjennelse av det Jesus gjorde. Seieren er vunnet. Alt er betalt. Veien til det evige livet står åpen for alle som vil. Oppstandelsen var virkelig en kraft i de første kristnes liv! Paulus skriver i 2.Kor.5,1: For vi vet at om vårt jordiske hus, vårt telt, rives ned, så har vi i himmelen en bygning som er gjort av Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender. Og Peter utbryter: Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! (1.Pet.1,3)

3. Men hos de to Emmaus-vandrerne var det ikke stort av påskeglede å merke. Det var dødens og gravens dystre mørke som opptok tanker og sinn. Er det ikke som vi merker spørsmålene som tvinger seg fram: Hvorfor? Hvorfor, Herre? De hadde håpet, de hadde satset livet på denne Jesus. Og selv om den samme Jesus slår følge med dem på veien, er han som en ukjent.

4. Kanskje mange kjenner seg igjen i denne sorgen. Vi har alle mistet en eller flere av våre kjære, kanskje det mennesket som stod oss aller nærmest. Så stod vi en dag ved en grav som ubarmhjertig lukket seg over den vi elsket. Så kommer spørsmålene: Hvorfor? Hvorfor, Herre? Og så visste vi ikke at det nettopp var Jesus som her kom oss nær. Sorgen vil alltid skjule sannheten, men senere fikk vi se det: ”Alle ting tjener den til gode som elsker Gud”.

5. Hvordan fikk de to Emmaus-vandrerne se at det virkelig var Jesus? Gjennom Skriftene. Det er veien også for oss!

6. Så en dag går vår egen vei mot en grav. Blir ikke det en mørk og vanskelig dag? Det står fast at døden er den siste fiende. Men også da kan vi spørre Jesus: Vil du bli hos oss? Dagen heller. Og hans løfter står evig fast. Han vil ikke forlate oss – selv ikke i dødens mørke. Og så skal vi alltid være med Herren. Trøst da hverandre med disse ord! (1.Tess.4,18)

This entry was posted in Andakter. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *