VEILEDNING TIL SANNHETEN

Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. (Joh.16,12-13)

Vi står mellom påske og pinse – disse to høytidene som markerer helt avgjørende hendelser i frelseshistorien. Uten påske hadde vi aldri blitt forsonet med Gud. Og uten pinse hadde vi aldri kunnet tro på forsoningen.

 

Det som lå i Guds frelsesplan fra begynnelsen, var at døden skulle bli vendt til liv og at nederlaget skulle vendes til seier. Og Jesu etterfølgere har erfart at dette er en livslov i Guds rike: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Og dette gjelder ikke bare for Jesu soningsdød. Vi sier gjerne at martyrenes blod er Kirkens sæd, og det uttrykker egentlig en dyp sannhet om Evangeliets kår i verden. Tider med motgang og forfølgelser, har gjerne unnfanget de største vekkelser.

Men hvordan skulle Jesu nærmeste venner forstå det som var i ferd med å skje? De opplevde først denne påsken i Jerusalem som en gedigen nedtur. Alt de hadde håpet på, så ut til å falle i grus. Og flere enn Pilatus måtte spørre: Hva er sannhet?

Men så hadde altså Jesus gitt løfte om Talsmannens komme. Og historien om kristen misjon er egentlig historien om Den Hellige Ånds virke. Disiplenes opplevelse av oppstandelsen gav dem gleden og håpet tilbake. Men alle undergjerninger, også den største, kan bortforklares av mennesker som i utgangspunktet er skeptiske. Slik har det vært i over 2000 år. Likevel vinner Guds rike seier på alle kontinenter. I hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag, leser vi i Lukas-evangeliet.(Luk.24,47) Men så gav Jesus også en klar melding til redde og rådville disipler: Dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye. (Luk.24,49)

Men hvem er egentlig denne Talsmannen, advokaten, som blir omtalt av Jesus? Vi tenker vel ofte på Den Hellige Ånd som noe luftig og svevende som det er vanskelig å sette ord på. Men sannheten er at Ånden er en person, den 3. person i guddommen, like levende og virkelig som Jesus selv. Paulus skriver mye om Talsmannens gjerning i Romerbrevet: Ånden selv går i forbønn for oss (Rom.8,26) – og det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje. (Rom.8,27)

Men i Guds ord kan vi finne belegg for at samfunnet mellom Talsmannen og den troende er enda sterkere og tettere. Vårt legeme er et tempel for Den Hellige Ånd. Når et menneske blir frelst, flytter den treenige Gud inn med hele sin nåde! Derfor er det ikke slik at Ånden blir gitt oss i porsjoner. Det er heller ikke bibelsk å be om mer av Den Hellige Ånd. For den som tror og er døpt, har fått Ånden. Men vi må daglig be om at Den Hellige Ånd må få mer råderett i livet vårt. De ekstraordinære nådegaver har også sin plass i menigheten, men ikke i sentrum. For Den Hellige Ånd har èn hovedoppgave, og det er å forherlige Jesus!

Mange troende kan vitne om sin omvendelse. Det var ikke fantastiske visjoner og helbredelser som var det avgjørende. Kanskje skjedde det i en mørk periode i livet med de fleste følelser på nullpunktet. Men så arbeidet Den Hellige Ånd. Han kastet lys over noe Jesus hadde sagt, så det som før var smått og uvesentlig, nå ble stort og avgjørende. Og slik arbeider Ånden. Det skjer ikke alltid plutselig. Noen ganger er det mer som en stille soloppgang. Men erfaringen blir den samme: Det åndelige mørke må vike for Guds lys!

This entry was posted in Andakter. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.