GUDS KALL ER NÅDE

Jeg vokste opp i et kristent hjem, jeg leste daglig min bibel, og jeg kunne ikke legge meg til ro om kvelden før jeg hadde bedt min aftenbønn. Men det var så langt – og ikke lenger. Det var nok en tro, men den var helt uforpliktende. Gud visste at jeg måtte ha hjelp for å komme et skritt videre, og han brukte søskenbarnet mitt til den oppgaven. En kveld fikk jeg helt uforberedt og direkte et personlig spørsmål: ”Er du en kristen?” Jeg visste at det var bare to mulige svar: Svarte jeg ”nei”, ville jeg forkaste det jeg trodde fullt og fast på. Det ville ha vært et enkelt svar, men jeg hadde aldri fått fred. Svarte jeg ”ja”, visste jeg at mitt liv ville bli totalt omsnudd, for en bekjennelse forplikter. Jeg svarte ”ja”, og jeg har takket min Gud mange ganger for at han brukte noen til å formidle kallet. For det var nemlig et kall. Og alle mennesker som hører evangeliet, får et kall fra Gud. Først et kall til omvendelse, og så et kall til tjeneste. Og Guds kall er alltid nåde!

Paulus har mange ganger fortalt om sin kallsopplevelse, og det gjør han også i sitt brev til sin unge venn Timoteus: Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten, jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. (1.Tim.1,12-13) Og frelseshistorien, slik vi finner den i Guds ord, er vel en sammenhengende fortelling om Guds kall til svake og udugelige mennesker: Den svikefulle Jakob, Moses, som ikke kunne tale, David, som var den yngste i søskenflokken, Maria, den fattige og ulærde ungjenta – og ikke minst Paulus. Gud ber aldri om dugelighet. Han ber om lydighet.

Og hva går oppdraget ut på? Vi finner en god utgave av ”den lille bibel” i det første brevet til Timoteus: Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv.(1.Tim.1,15-16) Her finner vi egentlig evangeliet i et nøtteskall: I forhold til Gud er det ingen av oss som holder mål – vi er syndere på vei mot fortapelsen. Men Jesus kom for å frelse, og selv den største synder finner nåde hos Gud. Skal denne sannheten nå fram til mennesker, må det gjøres kjent. Gud vil fortsette å kalle til tjeneste helt til Hans oppdrag er fullført. Først når alle folkeslag har hørt evangeliet, vil Gud slutte å kalle. Da vil han samle alle sine tjenere rundt seg. Han vil ikke snakke om deres dyktighet eller flid. Han vil rose dem for troskap og utholdenhet: Det er bra, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite. Jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din Herre! (Matt.25,21)