TRENGER VI BIBELEN I DAG?

Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. (Hebr.4,12)

Guds ord. På en måte har muslimene det lettere enn oss. De tror at Allah dikterte Koranen ord for ord til Muhammed. Derfor aksepterer de også bare den arabiske originalutgaven som hellig skrift. Innholdet i Koranen kan verken forandres eller oppheves.

Med Bibelen er det ikke slik. Denne boka – eller bøkene som tittelen betyr – har blitt til i løpet av mer enn tusen år, først som muntlige overleveringer, senere nedskrevet av menn som var utvalgt og utrustet. Og Bibelen ble akkurat slik Gud ville, altså Guds ord. Carl Fredrik Wisløff skriver i en bok: ”Det avgjørende i vår sammenheng er dette, at Guds Ånd ved å inspirere de bibelske vitner, har gitt dem myndighet til å tale til oss på Guds vegne. Bibelen er fra en side sett en menneskelig bok. Dens forfattere har ikke skrevet etter diktat, de har brukt sine tanker og følt seg som historikere som har gransket alt sammen fra først av. Likevel er Bibelen Guds ord, for budskapet er inngitt av Gud.” Så langt Wisløff.

Du og jeg som vanlige bibellesere må be om at Gud ved sin Hellige Ånd må gjøre ordet levende og nå oss med det Gud ser vi trenger. Så kan vi frimodig holde fast på at Bibelen er Guds ord, og det kan vi med overbevisning forkynne til en verden som ofte famler i blinde på jakt etter sannheten!

Men hvordan skal vi forholde oss til Guds ord? Jeg vil ta fram tre ting:

  1. Bibelkunnskap.

Haugianerne ble ofte kalt ”lesere”. De forstod betydningen av å være godt kjent i Skriften for å overleve som kristne og for å kunne verge seg mot angrep fra Guds motstander. For djevelen og hans disipler spør i dag som før: ”Har Gud virkelig sagt? Og dersom vi kjenner Guds ord, kan vi svare med frimodighet: ”Så sier Herren!” Det kan være nyttig å ta med seg noen råd fra profeten Amos: Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød eller tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord. (Amos 8,11) I dag kan vi nærmest vasse i Guds ord her i landet, og jeg er sikker på at det står flere bibler i de fleste bokhyller. Og alle kan fritt samles til gudstjenester og møter. Men vi har ingen garanti for at det alltid skal være slik. Vi kan vel se tendenser til at motstanden mot kristen forkynnelse er økende. Og i land med forfølgelse vet vi at mange kristne lærer deler av Bibelen utenat for å sikre seg dersom Bibelen skulle bli inndratt av myndighetene.

  1. Bibeltroskap.

Mange skuespillere kan store deler av Bibelen utenat, og de er i stand til å framføre budskapet med innlevelse og kraft. De ser kanskje på Bibelen som et stort litterært kunstverk som det er verdt å ta vare på og dele med andre. En del humanetikere har god kjennskap til de bibelske fortellingene. Da står de bedre rustet til å kunne diskutere med de kristne. Dette er ikke noe nytt. Paulus skrev i sitt andre brev til sin unge venn Timoteus, kap.3 fra vers 14: Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om; du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus. Kanskje det er på dette området Guds motstander setter inn sine hardeste angrep i vår tid. Han vil at vi skal overprøve Guds ord med vår egen fornuft, og så kommer han med det samme stikkende spørsmålet som før: ”Har Gud virkelig sagt?”

  1. Lydighet.

Tenk deg så at du har god bibelkunnskap og også tror at det som står i denne boka er sant. Går det likevel an å ta feil? Joh.1,12: Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. Det går an å ha dette verset som et minneord og lære det utenat. Mange tror også at det er sant det som står skrevet her. Men de våger ikke å ta Gud på ordet. Det blir omtrent som å sulte ihjel ved middagsbordet. Allerede Moses forkynte dette for israelittene, slik det står skrevet i 5.Mos.5,1: Hør, Israel, de forskrifter og bud som jeg kunngjør dere i dag. Lær dem og legg vinn på å leve etter dem.

Så var det spørsmålet i overskriften: Trenger vi Bibelen i dag?

Vi som tror, vet at ingenting kan erstatte Guds ord når det gjelder spørsmålet om frelse og evig liv. Trenger vi Bibelen i dag? Jeg tror vi må svare som Peter: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige. (Joh.6,68-69) Vi trenger Bibelen først og fremst for å se at Jesus har gjort alt som er nødvendig for vår frelse. Vi kan ikke lete i vår egen tanke eller forstand for å finne ut noe om Gud og Guds rike. Da blir vi som hedningene som lager seg guder av tre og stein og famler i blinde uten å få visshet. Men her, i denne boka, har vi det svart på hvitt at Jesus, Guds egen Sønn, kom til verden for å frelse syndere. Som det står i 1.Kor.2,9-10: Det intet øye så, og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke, alt det Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham, dette har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd.

Men også etisk veiledning trenger vi. Jeg tror de fleste kristne i dag har den samme livsstilen som alle andre, selv om vi er kalt til å være et annerledes folk. Kanskje vi har en del å hente i de nytestamentlige formaningene.

Ja, Bibelen er Guds ord, og vi trenger Bibelen i dag. Men vi kan ikke tale om Guds ord uten å lese Johannes-prologen. Det første kapitlet hos Johannes er som et brennglass som samler alle strålene fra de mange sidene i Bibelen. Og så står det noe fantastisk i Joh.1,14 som ingen religioner eller tankesystemer kan vise til: Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

This entry was posted in Andakter. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.