FRI(SK)

Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. (Jak.5,14-15)

De bibelske beretninger om helbredelse kjenner vi. De bar syke til Jesus, og han helbredet dem. Men tar vi konsekvensen av dette budskapet i våre liv? Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid!

Og i to tusen år har vi utallige eksempler på mennesker som er helbredet i Jesu navn. Det var noen av Jesu etterfølgere som tok ham på ordet. Et slikt menneske var presten Hans Christian Lier. Det var ikke få som oppsøkte ham for å takke for at han hadde salvet og bedt i Herrens navn. Mange var helt kvitt smertene og hadde ikke merket mer til sykdommen i ettertid. Samtidig er Lier en levende påminnelse om at Gud ikke er en lykkeautomat som alltid svarer slik vi ønsker. Mens han sto i en rik tjeneste blant narkomane og utstøtte i Oslo, ble han selv rammet av Parkinsons sykdom. Mange ba om helbredelse og salvet ham med olje etter Bibelens anvisning. Men Lier ble aldri frisk. Mot slutten av livet kunne han si: Guds mål er at han skal gjøre meg helt frisk. Så langt har jeg ikke sett inn i hans hemmeligheter ennå. Men jeg har i hvert fall opplevd og erfart de tre første bokstavene i ordet frisk: Jeg er fri!

Gud har all makt, men han har også en kjærlighet og en visdom som er langt større enn vår. Av og til må vi erkjenne at Guds kraft fullendes i skrøpelighet. Og vi må ikke glemme at Gud har en hovedplan med vårt liv som stiller alt annet i skyggen: Han vil få oss frelst hjem!