ADGANG TIL HVILENS VANN

I Salme 23 skildrer kong David alt det gode vi kan få som Guds barn. Vi har også adgang til hvilens vann: Han leder meg til vann der jeg finner hvile. (Salme 23,2)

I vår oppjagede tid som ofte er preget av stress og bekymring, er hvile og fred et gode mange lengter etter. Og Jesus bekrefter Guds løfte: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11,28)

Men de tyngste byrdene er de som vår synd har påført oss. Kirkefaderen Martin Luther hadde mange harde kamper i unge år fordi han ikke kunne hvile i løftene. Han forsøkte først å vinne Guds nåde ved munkefromhet. Han fastet, ba og gikk til skrifte oftere enn noen av de andre munkene. Likevel følte han at Guds vrede var over ham. En gang han var på besøk i Roma, krøp han på kne opp Pilatustrappen. Men da han var kommet opp, tenkte han med seg selv: «Hvem vet om det er sant?»

Da Luther en kveld satt i tårncellen sin og arbeidet med uttrykket «Guds rettferdighet» i Romerbrevet, gikk det plutselig opp for ham at det var nåden Paulus pekte på i sitt brev. Evangeliet handler om den rettferdighet Gud gir mennesket når han tar det til nåde for Kristi skyld! Etter denne «tårnopplevelsen» ble Luthers liv totalt forandret, og hans prekener og skrifter fikk et nytt fokus. Han hadde funnet veien til hvilens vann.

Vi som lever i troen på Jesus Kristus og hans verk for oss, vet at vi kan legge fra oss alle byrdene – fordi vi har adgang til vann der vi finner hvile. I dåpen kommer dette vannet til oss synlig og konkret! Som vi leser i katekismen: Dåpen er ikke bare vann, men vann som Gud har befalt oss å bruke sammen med Guds ord. Men hvordan kan vann gjøre så store ting? Det er ikke vannet som gjør det, men Guds ord som er sammen med vannet, og troen som stoler på dette ordet. For uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dåp. Men med Guds ord er det vann som gir nåde og liv, et «bad som gjenføder ved Den hellige ånd.»