FREDSFYRSTEN

FREDSFYRSTEN
I jødisk tradisjon la de avgjørende vekt på betydningen av et navn, og når foreldre valgte navn på sine barn, skulle det også fortelle hva slags tanker og planer de hadde for disse barna. Navnet Ruben betyr ”Se, en sønn” mens Josef har sammenheng med det hebraiske ord for å gi enda en. Vi vet at Rakel døde da hennes yngste sønn ble født, og hun ønsket derfor å kalle ham Ben`oni – ”min ulykkes sønn”. Men Jakob var redd for at dette navnet ville føre til motgang og lidelse for gutten, så han endret navnet til Benjamin – som betyr ”lykkens sønn”. Da Hanna etter lang tids venting og mange bønner til Gud endelig fikk en sønn, fikk han navnet Samuel. Det betyr ”Gud har hørt”. Og slik kunne vi fortsette. De fleste navn i Bibelen har en betydning som enten har sammenheng med omstendigheter omkring selve fødselen eller egenskaper man ønsket barnet skulle ha.
Navnet Jesus ble gitt allerede ved unnfangelsen, og det var Gud som gjennom sin engel selv bestemte navnet på sin sønn: ”Josef, Davids sønn!” sa engelen. ”Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” Navnet Jesus betyr ”Herren frelser.” Og navnet forteller oss egentlig alt vi trenger å vite. Jesus kom til verden for å frelse syndere, og den som tar imot ham i tro, eier det evige livet. Men så ser vi at både det gamle og det nye testamente inneholder en lang rekke navn og betegnelser på Jesus som skal utdype vårt kjennskap til ham. Profeten Jesaja kaller Jesus ”Fredsfyrsten” I Jes.9,6 leser vi: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.
Fredsfyrste. Ved siden av ordet kjærlighet er det vel neppe noe annet ord som er blitt så mye brukt og misbrukt som ordet ”fred”. I dag stunder verden mer enn noen gang før etter fred mellom nasjonene. I denne stund pågår det nærmere 100 små og store kriger, og daglig går mange menneskeliv tapt på grunn av disse konfliktene. Vi vet også at milliarder av kroner årlig blir brukt til opprustning. Og fredsbevegelser rundt omkring på kloden marsjerer med sine paroler og krav. Det finnes mange som vil ha Fredsfyrsten med i dette arbeidet. Og ingen skal være i tvil om at Guds vilje er fred. Jesu egne ord om å vende det andre kinn til, kan stå som en programerklæring for kristen ikke-voldskamp. Likevel vil ikke Fredsfyrsten stå som garantisk for noen fredsbevegelser, verken i vest eller øst. Vi kan ikke ut fra Guds ord legge fram en konkret plan for nedrustning og fredsarbeid. Guds rike er ikke av denne verden. Når Jesu sanne vesen går opp for et menneske, kan ”hosianna” snart bli til ”korsfest, korsfest”.
Når Guds fred har lite med den ytre fred i verden å gjøre, må vi kanskje lete i vårt eget sinn. Vårt samfunn er preget av stress og uro på så mange vis, og det moderne menneske er på intens jakt etter harmoni og fred i sinnet. Inn i dette hav av nød kommer så dagens lykkeprofeter med sitt tilbud: ”Kom til Jesus og bli lykkelig, rik og vellykket! Han vil ta bort dine sykdommer og nevroser.” Det er et stort ansvar disse forkynnerne tar på seg. For det første fokynner de bare en flik av evangeliet. For det andre gir de falske forhåpninger til ulykkelige mennesker. Noen har fått hjelp, men atskillig flere sitter igjen uten illusjoner, med bitterhet og skuffelse. Så kunne ikke Jesus hjelpe likevel! Var det min tro som var for svak? Var det mine bønner som ikke nådde fram?
La oss forkynne ordet om Fredsfyrsten i hele sin bredde! Det er uten tvil sant at den som får bekjent og gjort opp sin synd, kjenner at det er godt å leve videre med god samvittighet. Men Guds fred kan et menneske eie uavhengig av indre og ytre konflikter. I det nye testamente finner vi kanskje det dypeste uttrykk for Kristi gjerning som fredsfyrste i Efeserbrevets 2.kapittel (14-17):
For Han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned det gjerdet som skilte, fiendskapet. Ved å gi sitt legeme avskaffet han loven med dens bud og forskrifter. Slik skulle han sifte fred og skape ett nytt menneske av de to. I sitt legeme skulle han forsone dem begge med Gud da han døde på korset og der drepte fienskapet. Så kom han og forkynte det gode budskap om fred, for dere som er langt borte, og for dem som var nær.
Ja, det var i sannhet Fredsfyrsten som kom. Loven stengte hedningene ute fra borgerrett i det  utvalgte folk, og også Israel var skilt fra Gud på grunn av sin synd. Så ropes det ut at Kristus er vår fred, og bare han. Ved Kristus har vi fred med Gud, skriver Paulus i Romerbrevet. Så vet vi at denne fred eies mitt i krigens redsler, på tross av familiekonflikter og psykisk ubalanse. Fredsfyrsten kommer også i dag. Han kommer gjennom sine vitner. Det ene nødvendige for deg og meg er å eie fred med Gud. Og det største vi kan oppleve, er å se at Jesus Kristus, Fredsfyrsten, allerede har gitt oss adgang til den fullkomne fred!

20100515I jødisk tradisjon la de avgjørende vekt på betydningen av et navn, og når foreldre valgte navn på sine barn, skulle det også fortelle hva slags tanker og planer de hadde for disse barna. Navnet Ruben betyr ”Se, en sønn” mens Josef har sammenheng med det hebraiske ord for å gi enda en. Vi vet at Rakel døde da hennes yngste sønn ble født, og hun ønsket derfor å kalle ham Ben`oni – ”min ulykkes sønn”. Men Jakob var redd for at dette navnet ville føre til motgang og lidelse for gutten, så han endret navnet til Benjamin – som betyr ”lykkens sønn”. Da Hanna etter lang tids venting og mange bønner til Gud endelig fikk en sønn, fikk han navnet Samuel. Det betyr ”Gud har hørt”. Og slik kunne vi fortsette. De fleste navn i Bibelen har en betydning som enten har sammenheng med omstendigheter omkring selve fødselen eller egenskaper man ønsket barnet skulle ha.

Navnet Jesus ble gitt allerede ved unnfangelsen, og det var Gud som gjennom sin engel selv bestemte navnet på sin sønn: ”Josef, Davids sønn!” sa engelen. ”Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” Navnet Jesus betyr ”Herren frelser.” Og navnet forteller oss egentlig alt vi trenger å vite. Jesus kom til verden for å frelse syndere, og den som tar imot ham i tro, eier det evige livet. Men så ser vi at både det gamle og det nye testamente inneholder en lang rekke navn og betegnelser på Jesus som skal utdype vårt kjennskap til ham. Profeten Jesaja kaller Jesus ”Fredsfyrsten” I Jes.9,6 leser vi: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.

Fredsfyrste. Ved siden av ordet kjærlighet er det vel neppe noe annet ord som er blitt så mye brukt og misbrukt som ordet ”fred”. I dag stunder verden mer enn noen gang før etter fred mellom nasjonene. I denne stund pågår det nærmere 100 små og store kriger, og daglig går mange menneskeliv tapt på grunn av disse konfliktene. Vi vet også at milliarder av kroner årlig blir brukt til opprustning. Og fredsbevegelser rundt omkring på kloden marsjerer med sine paroler og krav. Det finnes mange som vil ha Fredsfyrsten med i dette arbeidet. Og ingen skal være i tvil om at Guds vilje er fred. Jesu egne ord om å vende det andre kinn til, kan stå som en programerklæring for kristen ikke-voldskamp. Likevel vil ikke Fredsfyrsten stå som garantisk for noen fredsbevegelser, verken i vest eller øst. Vi kan ikke ut fra Guds ord legge fram en konkret plan for nedrustning og fredsarbeid. Guds rike er ikke av denne verden. Når Jesu sanne vesen går opp for et menneske, kan ”hosianna” snart bli til ”korsfest, korsfest”.

Når Guds fred har lite med den ytre fred i verden å gjøre, må vi kanskje lete i vårt eget sinn. Vårt samfunn er preget av stress og uro på så mange vis, og det moderne menneske er på intens jakt etter harmoni og fred i sinnet. Inn i dette hav av nød kommer så dagens lykkeprofeter med sitt tilbud: ”Kom til Jesus og bli lykkelig, rik og vellykket! Han vil ta bort dine sykdommer og nevroser.” Det er et stort ansvar disse forkynnerne tar på seg. For det første fokynner de bare en flik av evangeliet. For det andre gir de falske forhåpninger til ulykkelige mennesker. Noen har fått hjelp, men atskillig flere sitter igjen uten illusjoner, med bitterhet og skuffelse. Så kunne ikke Jesus hjelpe likevel! Var det min tro som var for svak? Var det mine bønner som ikke nådde fram?

La oss forkynne ordet om Fredsfyrsten i hele sin bredde! Det er uten tvil sant at den som får bekjent og gjort opp sin synd, kjenner at det er godt å leve videre med god samvittighet. Men Guds fred kan et menneske eie uavhengig av indre og ytre konflikter. I det nye testamente finner vi kanskje det dypeste uttrykk for Kristi gjerning som fredsfyrste i Efeserbrevets 2.kapittel (14-17):

For Han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned det gjerdet som skilte, fiendskapet. Ved å gi sitt legeme avskaffet han loven med dens bud og forskrifter. Slik skulle han stifte fred og skape ett nytt menneske av de to. I sitt legeme skulle han forsone dem begge med Gud da han døde på korset og der drepte fienskapet. Så kom han og forkynte det gode budskap om fred, for dere som er langt borte, og for dem som var nær.

Ja, det var i sannhet Fredsfyrsten som kom. Loven stengte hedningene ute fra borgerrett i det  utvalgte folk, og også Israel var skilt fra Gud på grunn av sin synd. Så ropes det ut at Kristus er vår fred, og bare han. Ved Kristus har vi fred med Gud, skriver Paulus i Romerbrevet. Så vet vi at denne fred eies mitt i krigens redsler, på tross av familiekonflikter og psykisk ubalanse. Fredsfyrsten kommer også i dag. Han kommer gjennom sine vitner. Det ene nødvendige for deg og meg er å eie fred med Gud. Og det største vi kan oppleve, er å se at Jesus Kristus, Fredsfyrsten, allerede har gitt oss adgang til den fullkomne fred!

This entry was posted in Andakter and tagged , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *