ET ROM STÅR FERDIG FOR OSS

Da jeg var på kurs i Kristiansund for noen år siden, fikk jeg overnatte i et rent og ryddig hotellrom med oppredd seng og alt nødvendig utstyr. Det første jeg la merke til da jeg kom inn på rommet, var en lapp som lå på skrivebordet:

Jeg overhørte den dagen en samtale mellom to bak disken i resepsjonen. De fortalte om to avbestillinger. To enkeltrom var avbestilt så sent at det ikke var mulig å få tak i nye gjester. På disse to rommene ville vi finne det samme kortet plassert på bordet. Alt var gjort i stand til de nye gjestene som skulle komme. Men gjestene kom ikke. Og to rom ble stående tomme.

Alle vet hvor jeg vil, men for meg ble dette en levende og alvorlig illustrasjon av en sammenheng i Guds rike.

I Joh.14,2 leser vi: I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, ville jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere.

Da Jesus fòr opp til himmelen, vet vi at han satte seg ved Guds høyre hånd. Han ble usynlig for oss, men ikke uvirksom. Han hadde fullført sitt oppdrag her nede. Jesus hadde åpnet veien til Gud. Men nå begynte en ny tjeneste – en forbønnstjeneste for alle mennesker. Han vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Han gikk til Gud for å gjøre i stand et sted for oss. Og det er en bibelsk sannhet at han har et rom for hver eneste skapning på denne jord!

Men det er nok like sant at mange rom vil bli stående tomme. Det er en farlig vranglære som er i ferd med å snike seg inn i mange sammenhenger: ”Alle blir frelst til slutt.” Det er nok å vise til ”den lille Bibel”: ”Hver den som tror, skal ha evig liv.”

Så blir misjon noe langt mer enn å fortelle mennesker at de allerede er frelst. Jeg tror knapt noen ville ha reist ut som misjonærer med et slikt budskap. Vårt kall – både her hjemme og der ute – er å forkynne det glade budskap – evangeliet – at alt er fullbragt fra Guds side. Han har gjort i stand et rom. Men vi må komme. Gud vil at vi skal vende oss om fra det gamle livet og få tilgivelse for våre synder i Jesu navn. Og da er det ingen som har makt til å ta fra oss vårt himmelske rom!

Men så tenker du kanskje: Er min tro sterk nok til at jeg får adgang til dette rommet når livet her nede en dag tar slutt? Jeg har også tenkt slike tanker. Men når jeg ser tilbake på nesten 50 år som kristen, vet jeg at min tro og min kristendom er for skrøpelig til å gi meg adgangstegn til et rom i himmelen. Men Han jeg tror på, har likevel makt til å slippe meg inn! Les hva som står skrevet i Johannes` Åpenbaring 7,14:

Dette er de som kommer ut

av den store trengsel,

og som har vasket sine klær

og gjort dem hvite i Lammets blod.

Jesu blod holder i liv og død! Barnelærdom, sier du? For meg ble hotelloppholdet i Kristiansund også en påminnelse om frafallets mulighet. ”Vi har fått inn to avbestillinger.” Måtte det aldri bli sagt om våre rom!