EN NY KROPP

Sist søndag var det allehelgensdag. Vi fikk en ny påminning om livets forgjengelighet – men også en fornyelse av løftene om Guds fullkomne rike. Som en overskrift over dagen kan vi gjerne sette Joh.Åp.21,5: Se, jeg gjør alle ting nye. Dette løftet gir han som sitter på tronen, til den som når fram til den nye himmel og den nye jord.

Dette gir Guds barn grunn til lovsang, men mest av alt kan vi fryde oss over at all synd og ondskap da vil være borte for alltid.

Men tenker vi over at også kroppen skal bli ny? Paulus sier: Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. (Fil.3,21)

For mange betyr ikke dette løftet så mye. De er unge og spreke. Kroppen er i orden, og de mangler ingen ting. Men andre lider av kroniske sykdommer og skavanker, og ikke så få har plager de må bære alene. Og før eller siden vil alle kjenne at alderen setter sine merker på kroppen. Når vi legges i grav, vil kroppen brytes ned og bli til jord.

Den som lever uten Gud og uten håp i verden, tror at død og grav er det siste. Men vi som tror på Jesu oppstandelse og seier over døden, kan holde fast på løftene: Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er! (1.Joh.3,2)