DU ER UUNNVÆRLIG !

Kikker vi ned i en bilmotor, ser vi skruer, ledninger og hjul, store deler og bittesmå deler. Den som ikke er bilmekaniker, vet kanskje ikke så mye om hvordan alt dette fungerer, men vi forstår at alt må være med for at motoren skal gå – og alt må fungere. Slik er det også med kroppen: Øye, øre, hender og føtter, alle sanser og lemmer må fungere dersom vi skal leve og virke på best mulig måte.

Paulus bruker nettopp kroppen som et bilde når han skal fortelle om de kristne – om menigheten:

Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er hans lemmer. (1.Kor.12,27)

Gud har bruk for deg! Han har planlagt at du skal være med på å bygge Guds rike. Det er derfor han har skapt deg akkurat slik som du er. Om du kjenner deg liten og svak og ubrukelig, er du like nødvendig som de store og flinke.

Det fortelles om en blind mann som gikk langs veien sammen med en mann som var lam i den ene foten. Han klarte å hinke seg framover med en fot og krykker. Så kom de fram til en elv uten bro. Den eneste muligheten de hadde, var å gå gjennom vannmassene og kjempe mot den strie strømmen. ”Å, om jeg bare hadde hatt dine øyne!” utbrøt den blinde. ”Da skulle det være lett å komme over.” ”Det er ikke lettere for meg,” klaget den lamme. ”Vannet kommer til å rekke meg til livet, og jeg våger meg ikke uti med den lamme foten og krykkene.” Da kom den lamme på noe lurt: ”Kan ikke du ta meg på ryggen,” sa han til den blinde. ”Så kan mine friske øyne lede deg, og dine sterke føtter kan bære meg!” De ble enige om det, og på den måten kom begge to helskinnet over elva.

Denne historien kan lære oss noe viktig om Guds rike. Det er ikke alle som skal tale eller være ledere. Noen har andre nådegaver. Vi er forskjellige, men det betyr ikke at noen er mer verdifulle enn andre. Gud har skapt oss med ulike evner nettopp fordi det er mange forskjellige oppgaver som skal utføres. I Guds familie hører alle med til Kristi legeme.

Hvordan blir vi verdsatt av Gud? Jesus har sagt det slik: Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer. (Joh.15,16)

Når Jesus her snakker om frukt, er det også med på å understreke betydningen av å utføre akkurat den gjerning Gud har kalt oss til. Vi høster ikke pærer av et epletre! Dersom vi blir i Guds plan med vårt liv, skal vi oppdage at både frelsen og tjenesten er en nåde.

This entry was posted in Andakter and tagged , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply