PANTET PÅ VÅR ARV

I en reklamefilm for resirkulering av flasker og bokser sier Odd Børresen: ”Noen ganger begynner man å tenke på hvor man kommer fra og hvor man skal etterpå – og for bokser og flasker er det greit. Nå er jeg naturligvis glad for at jeg ikke er en tom flaske eller en tom ølboks. Jeg tror ikke de har det moro noen av dem, men jeg misunner dem det pantemerket de har på seg. Det at de kan pantes, gir dem liksom et løfte om en plass i evigheten. Evigheten. Det er lenge det. Skulle ønske at jeg kunne pantes når jeg var tom.”

Skulle ikke vi mennesker – det mest verdifulle Gud har skapt – være mer verdt enn tomflasker? Når flasker og bokser med godkjent pantemerke kan sendes inn i panteautomaten for å bli resirkulert, skulle vi mennesker bare legges i jorda for å råtne og være borte for alltid? Har jeg en slik framtid, blir jeg trist og mismodig.

Men – takk og lov – Bibelen forteller om et pantemerke som gir oss muligheten til resirkulering, ja, mer enn det – retten til et evig, fullkomment liv i Guds nærhet!

I Kristus kom også dere til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham ble dere merket med seglet: Den hellige ånd som var lovet oss, han som er pantet på vår arv, inntil Guds eget folk blir satt fri til lov og pris for hans herlighet. (Ef.1,13-14)

Men tidsbegrepet sprenges i Guds tanke, og den som har ”pantemerket”, kan smake på det nye livet allerede her og nå: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. (Joh.5,24)

This entry was posted in Andakter. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *