MULTIPLIKASJONSKIRKEN

En stor folkemengde var samlet, og de hadde ikke noe å spise. Disiplene sa: «Hvordan kan noen skaffe brød til å mette alle disse her i ødemarken?» Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» «Sju», svarte de. Da ba han folket sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, ba takkebønnen, brøt dem og ga til disiplene for at de skulle dele ut, og de delte dem ut til folket. De hadde også noen småfisk. Han velsignet dem og sa at også de skulle deles ut. Og de spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp brødstykkene som var til overs, sju store kurver. Det var omkring fire tusen mennesker der. (Mark.8, 4-9)

Det blir fortalt om en synlig og fysisk hendelse – et under som mange kunne bevitne. Men – som så ofte ellers – har vi her en tekst med dobbel bunn: En materiell og en åndelig.

a) Det første vi må slå fast, er at det her skjedde et virkelig under! Denne dagen ble naturkreftene satt til side. Og det vil derfor alltid være mennesker som benekter at dette er sant. Vi skal holde fast på at ingen ting er umulig for Gud! Han som satte i gang hele skaperverket og som hvert sekund holder det i sin hånd, han er mektig til å gjøre det han vil med det han har skapt. Det første vi kan lese ut av denne teksten, er derfor et vitnesbyrd om Guds allmakt. Gud har omsorg for oss, og han gir oss det vi trenger for å leve et godt liv. Vi skal ikke være redde for å bry Gud med hverdagslige ting. Alt det som hører menneskelivet til, kan vi komme til Gud med. Jesus selv var sulten og tørst, han gråt og gledet seg, han ble sliten og trengte hvile og søvn. Og han lærte oss å be: Gi oss i dag vårt daglige brød.

Han vil ikke uten videre gi oss rikdom og materiell velstand. Det var brød og fisk han ga folket – akkurat det de trengte for å spise seg mette. «Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det,» skriver Paulus. Og vi trenger å be med Salomo: «Gi meg verken armod eller rikdom, men la meg få den mat jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og spurte: Hvem er Herren? – Eller bli så fattig at jeg stjal og forbannet min Guds navn.»

b) Men så kommer kanskje innvendingene: Dette med Guds omsorg – holder det stikk i dag? Hvorfor kan ikke Gud gripe inn og gi alle nok mat? Vi kan ikke løse det ondes problem, men la oss gå til teksten igjen. Her brukte Jesus det lille de hadde, velsignet maten og delte ut til alle. I dag trenger Gud våre midler og vårt brød. Også i dag spør han: Hvor mange brød har dere? Han vet at vi har nok, ja, at vi har overflod. Det finnes nok mat på jorda i dag til å mette alle munner. Jesus ønsker å bruke oss for å vise verden et nytt brødunder!

c) Jeg sa at teksten har dobbel bunn. For i tillegg til den ytre, synlige handling, har Jesu ord og gjerning en symbolsk betydning som viser til en åndelig virkelighet. Og det er vel egentlig en klang av nattverd i det som skjedde denne dagen i ørkenen. Så kan våre motstandere si at korset bare er tre, at Bibelen bare er papir, at dåpen bare er vann og at nattverden bare er brød og vin. Vi vet at Gud bor i alt dette med sin Hellige Ånd. Og der Gud er, vil Underet skje!

d) Helt til slutt vil jeg formidle en personlig opplevelse: Da jeg var i Israel for noen år siden, besøkte jeg også stedet der brødunderet en gang fant sted – ikke langt fra Gennesaretsjøen. Også på dette stedet var det reist en kirke. I gulvet kunne vi se mosaikkbilder av brødkurver og fisk. Men det beste var kirkens navn: Multiplikasjonskirken! Dette navnet ble egentlig en sterk preken. For det er jo denne Kirken du og jeg tilhører. Jesus Kristus multipliserer våre små summer med sin overveldende rikdom!