MIN GJENLØSER LEVER

Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. (Job 19,25)

I våre sammenhenger er det personlige vitnesbyrd viktig. Og det kan være godt for mange å lytte til andres troserfaringer. Ofte fortelles det om bønnesvar og gode opplevelser som har styrket troen. Likevel – det er ikke der vi må ha vårt fokus. ”Jeg vet” kunne Job bekjenne, men denne vissheten hadde ikke sin grunn i medgang og gode dager. Tvert imot. Han hadde opplevd økonomisk ruin og livstruende sykdom med verkende byller over hele kroppen. Alle barna hans døde. Likevel kunne han bekjenne: ”Jeg vet at min gjenløser lever.” Det er tro!

En sann tro er ikke avhengig av ytre omstendigheter. ”Gud er Gud om alle mann var døde, Gud er Gud om alle land lå øde.” Det sentrale tema når vi vitner og forkynner, må være Evangeliet. Det er det eneste vi kan klynge oss til når alt annet rakner. Jeg tror på Jesus Kristus, han som gikk i døden for mine synder og sto opp igjen for å gi meg del i det evige livet!

Job hadde opplevde den største velsignelse og rikdom og den dypeste fornedrelse og smerte. Men hans tro sto fast gjennom alle skiftende perioder i livet. Hans tro på Gud var urokkelig, for Gud hadde ikke forandret seg.

Også Paulus kunne bekjenne: Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til. (Rom. 14,8)