LYDEN AV FRELSE

På samme måte som bilder og symboler kan gi assosiasjoner til bibelske fortellinger, kan ulike lyder virke på samme måte. Når vi hører en tekst og lukker øynene, er det mulig å lete seg fram til et lydbilde. Noen ganger er det lett. Hvem kan ikke høre lyden av mynter som treffer steingulvet når vi leser Matt. 27,3-5: Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til overprestene og de skriftlærde med de tretti sølvpengene og sa: ”Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden”.  ”Hva angår det oss?” svarte de. ”Det blir din sak.” Da kastet han pengene inn i templet, og gikk deretter bort og hengte seg.

Et forspilt liv fikk en tragisk slutt. Men for alle som ser synd og svik i sitt eget liv og ikke søker tilgivelse, må lyden av de tretti sølvpengene bli en alvorlig påminnelse.

Men vi hører også andre lyder, og én lyd uttrykker evangeliet klarere enn mange ord: Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. (Matt. 27, 50-51) Veien inn til det aller helligste hadde vært stengt, og bare øverstepresten kunne gå dit inn én gang i året og gjøre soning for folkets synder. Da Jesus ropte ”Det er fullbragt” og oppgav ånden, åpnet han veien inn til Gud én gang for alle. Gud rev selv forhenget i to og demonstrerte med det at Jesu blod var et fullgodt offer for alle verdens synder!

Det er godt å høre lyden av det store teppet som blir revet i to. Det er lyden av frelse!