HVOR ER DU?

Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: ”Hvor er du?” (1.Mos.3,9)

Vi mennesker er alltid like. Når vi har syndet, vil vi gjemme oss for Gud. Vi er redde. Men det kan bli vår evige ulykke. David opplevde hvor vondt det var å brenne inne med sin synd. Ja, han stønnet dagen lang. Men så kom kongen fram i lyset, og da ble alt forandret: Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld. Jeg sa: ”Nå vil jeg bekjenne mine synder for Herren.” Og du tok bort min syndeskyld. (Salme 32,5)

Men Guds kall kommer ikke bare til mennesker som lever i synd. Han møter også sine med kallet. Han møter oss med kallet til tjeneste. Hva svarer vi da? En av serafene rørte ved min munn med en tang fra alteret og sa: ”Se, denne har rørt ved dine lepper. Din skyld er tatt bort, din synd er sonet.” Så hørte jeg Herrens røst: ”Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?” Da sa jeg: ”Se, her er jeg. Send meg!” (Jes.6,7-8)

Slik svarte Jesaja, og slik svarer bare den hvis synd er sonet. Slik svarer den som daglig følger kallet om å leve i lyset. Hva svarer du og jeg når Gud kaller oss til en eller annen oppgave i Guds rike? Både ufrelste og troende har lært mange teknikker som skal hindre Guds stemme i nå fram: Hardt arbeid og spennende fritidsaktiviteter. Ja, kanskje til og med oppgaver i kirke og organisasjoner kan bidra til å holde Guds kall på avstand.

Men èn dag lyder det flammende alvorlig: ”I dag kreves til sjel av deg! Hvem skal da ha alt det du har samlet?”

This entry was posted in Andakter and tagged , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *