HJEM TIL FESTEN OG GLEDEN

13-10-13Forholdet mellom Gud og mennesker er ofte sammenlignet med forholdet mellom en god far og hans barn. Lukas bruker dette bildet når han forteller om den fortapte sønn i kapittel 15. Denne sønnen hadde brukt opp sin del av arven i et vilt liv, og nå satt han ribbet tilbake i grisebingen. Han brøt opp og drog hjemover til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ”Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn.” Men faren sa til tjenerne: ”Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og glede oss. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.” Og så begynte festen og gleden. (Luk.15,20-24)

Hva kjennetegner en god jordisk far? Han lærer barna sine hva som er rett og godt. Han forteller hva som ikke kan aksepteres og hvilke konsekvenser brudd på reglene vil få. Det kan oppleves strengt og urimelig, men i ettertid vil de fleste barn oppleve at det far sa og gjorde, var til deres eget beste. Den gode far vil tilgi. Om barnet gjør den samme feilen 100 ganger, vil nok far være skuffet, men han vil ikke låse døra. Kjærligheten til et barn varierer ikke med graden av lydighet. En god far har omsorg for barna sine. Han vil beskytte dem og gi dem alt det de trenger for å leve et godt liv.

Hvordan kan dette bildet hjelpe oss til å forstå vår himmelske Far? Noen tror og mener at vi møter en hellig og streng Gud i Det gamle testamentet, en Gud som krever offer og gode gjerninger. Der møter vi Gud gjennom Loven. I Det nye testamentet derimot finner vi en nådig og mild Gud som tilgir og gir trøst. Vi møter Gud gjennom Evangeliet.

Dette er nok et gudsbilde som er konstruert av mennesketanker. Bibelens Gud er èn – og hos ham finner vi ikke forandring eller skiftende skygge. Både Loven og Evangeliet går som en rød tråd gjennom hele Skriften. I Det gamle testamentet leser vi at Gud krever fullkommenhet, og den som synder, må bære fram sitt syndoffer for Herren. Men også i den gamle pakt ser vi at Gud gjerne vil tilgi. Uten tilgivelse hadde hans eget folk blitt utslettet. I Hebreerbrevet 10,1 står det: År etter år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse er Loven ikke i stand til å gjøre dem som ofrer, fullkomne.

Derfor måtte Jesus komme. I den nye pakt ser vi at Evangeliet møter oss som en person, som Guds eget Lam. Men Guds vilje og vesen er ikke forandret. ”Vær fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen,” sier Jesus. Og han sier også: ”Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i Loven forgå.”

Det er et sykdomstegn i vår tid når forkynnelsen tegner et bilde av den nådige Gud uten å nevne hans hellighet. Hvem trenger tilgivelse når Guds krav og Guds vilje ikke blir forkynt?

Når den fortapte sønn kunne ligge i grisebingen med visshet om at han hadde syndet, var det fordi noen hadde lært ham Guds bud. ”Så sier Herren!” Slik avsluttet de gamle profetene sine taler. I dag hører vi oftere slangens røst: ”Har Gud virkelig sagt?”

Skal Evangeliet om Guds nåde og tilgivelse bli troverdig, må vi også fortelle hva Bibelen sier om synd. Det er blitt så populært å hevde at Kirken kan leve med to syn. Jeg er redd for at vi snart ikke har noe syn i det hele tatt. I de spørsmål der Bibelen taler klart og utvetydig, har vi bare ett syn!

Så er det så lett å bli hard og dømmende. Det er ingen sak å se flisen i naboens øye. Men Skriften skal også være et speil som du og jeg kan bruke for å granske vårt eget gudsliv. Bruker jeg briller som hjelper meg til å unnskylde og bortforklare min egen synd? Eller er jeg modig nok til å begynne på veien tilbake til Far igjen for å bekjenne og be om tilgivelse? ”Gå bort og synd ikke mer!” sier Jesus. Guds krav og Guds vilje. Vi kan ikke plukke bort det vi ikke forstår uten å forfalske Skriften. Men den som kommer, får høre den gode hilsen fra Jesus: ”Heller ikke jeg fordømmer deg!” – Og så begynner festen og gleden!

This entry was posted in Andakter. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *