EN FRED SOM SKAPER FRED

Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i! (Luk.2,14)

Hva slags fred var det Jesus proklamerte? Var det fravær av krig? En slik fred fikk han aldri oppleve, og i alle generasjoner har kamphandlinger og krigsfrykt vært en del av livet.

Kan det ha vært fravær av støy og bråk? I perioder er det godt å «skru ned lyden» og nyte stillheten. Likevel ligger Guds fred på et helt annet nivå.

Ingenting tærer vel mer på humør og tiltakslyst enn det å ha en uoppgjort sak med et annet menneske. Kanskje tviholder begge på sin rett, og da er ikke mulighetene for forsoning så gode.

Mer alvorlig er det å leve med uoppgjort synd. Vi kan nok i det lengste glatte over og unnskylde våre feilsteg, mens Guds lys vil før eller siden avsløre oss. Som mennesker er vi i utgangspunktet utestengt fra samfunn med Gud.

Shalom heter ordet fred på hebraisk – og det betyr oppgjort og betalt. Fred betyr at ingen skylder den andre noe. Det var den freden Gud stiftet da han gav sin sønn på korset og betalte vår skyld og gjorde opp vår synd. Sann fred begynner alltid på Golgata.

Det er viktig å understreke at den som har fred med Gud i troen på Jesus, har del i det evige livet. Det er Evangeliet! Men samtidig ønsker Gud å gi oss mer. En levende tro forutsetter at Guds gave til oss føres videre til våre medmennesker. Jesus sa at vi skal elske Herren av hele vårt hjerte og vår neste som oss selv.

Gud vil at hans fred skal strømme gjennom oss til våre medmennesker. Det er en viktig og vanskelig oppgave å skape forsoning mellom mennesker som lever i strid og konflikt. Men vårt kall er først av alt å vise våre medmennesker veien til Jesus Kristus – han som er den eneste kilde til sann fred! For han er vår fred. (Ef.2,14)