DEN GODE DEL

Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: ”Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.” Men Herren svarte henne: ”Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne. (Luk.10,38-42)

Det har ofte slått meg at mange av tekstene i Bibelen inneholder flere budskap samtidig. Det er på en måte som å skrelle en frukt og stadig trenge dypere inn.

1. Og den ytre handling i fortellingen om Marta og Maria er svært enkel. Det er to søstre som tar imot Jesus i sitt hjem, og det har de sikkert gjort mange ganger før. De to har èn ting felles: De er glad i Jesus og ønsker å gjøre det beste for ham. Men så er de også helt ulike. Marta har èn ting i tankene: Hun vil rydde, vaske, lage god mat og gjøre alt for at den store gjesten skal få det godt. Maria løfter ikke en finger. Hun setter seg ned for å ta imot. Så er det noen som her ser to ulike forbilder for de troende: Det er de ”Marta-kristne”, de som deltar i mange aktiviteter i menighet og forening – nettopp fordi de ønsker å tjene Gud og sine medmennesker. Og så er det de ”Maria-kristne”, de som bruker mye tid til bønn og meditasjon over en åpen bibel. Men leser vi hele tekst-avsnittet, kan en slik tolkning umulig være rett. Jesus retter harde ord mot Marta og tar avstand fra hennes handlinger. Maria får ubetinget ros og støtte: Slik skal en kristen være!

2. Tar vi bort skallet, finner vi at den ytre handlingen med de to søstrene leder oss inn mot et dypere budskap. Denne bibel-fortellingen handler egentlig om vår prioritering: Hvordan bruker vi vår tid, våre krefter og våre evner? Hva er det som er viktig for oss? ”Marta, Marta, du gjør deg strev og uro med mange ting.” Hva mener du med det, Jesus? Var ikke du også opptatt med de mange ting? Vi vet at du stilte stormen, mettet sultne, helbredet syke og forvandlet vann til vin. Hvordan skal vi få dette til å rime? Lukas har jo nettopp fortalt om den barmhjertige samaritan. Presten og levitten var på vei til sin gudstjeneste. Men det er den fremmede som får ros av Jesus, han som stoppet opp for å tjene sin neste.

3. ”Ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.” Midt inne i frukten finner vi en kjerne, og jeg tror at Den Hellige Ånd vil vise oss at vi innerst inne finner et budskap om Lov og Evangelium. Marta kan sammenlignes med det religiøse menneske. Til alle tider og på alle steder har mennesker kjent en naturlig lengsel etter det guddommelige, og en trang til å tilfredsstille en ukjent gud. Vi må gjøre gode gjerninger, utføre hellige handlinger og ofre av det beste vi har. Da vil gud kanskje lønne oss. Det moderne menneske har også en religiøs innstilling: Jeg gjør så godt jeg kan. Mer kan vel ikke Gud kreve? Fariseerne på Jesu tid var også strengt religiøse. Ved å oppfylle Lovens krav, skulle de stå rene og ulastelige for Gud. Men så er det virkelig sant det Paulus skriver i Romerbrevet: Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. (Rom.8,3) Evangeliet er enestående, og det sprenger egentlig rammene for vår fornuft. Den gode del, hva er det? Jo, det er å ta imot med tomme hender. Og så er det noen som tror at en slik innstilling fører til passivitet og ensidig himmellengsel.

Asbjørn Aavik har skrevet noe avklarende om en slik misforståelse: Han snakker om ”kjærlighetens gjengave”. Det er et treffende uttrykk som sier noe om rekkefølgen i Guds rike. Hva skjedde videre i huset til Marta og Maria? Kanskje nettopp Maria med sin åndelige mat fikk glød og frimodighet til å gå ut i tjenesten!

Hvordan det virkelig henger sammen, vil vi først erfare den dagen vi får være med på det store gjestebudet i Guds fullkomne rike. Hvis jeg kjenner min himmelske Far rett, tror jeg vi skal få oss en skikkelig overraskelse den dagen. Det blir nok de anonyme kristne som da skal løftes opp og kalles helt fram til Jesus – de som satte seg ned for å ta imot først, og som visste at de daglig trengte å ta imot.

 

This entry was posted in Andakter. Bookmark the permalink.

Leave a Reply