TENK DET – SI DET – GJØR DET

En konge hadde tre sønner. De het ”Tenk det”, ”Si det” og ”Gjør det”. Kongen dro til utlandet og sa til sønnene at de skulle bygge et slott. Den som klarte å bygge det fineste slottet, skulle arve kongeriket. De tre sønnene var alle svært ivrige. ”Tenk det” satte seg ned og grublet og tenkte, la planer og forbedret dem stadig. Men det ble aldri noe annet enn et luftslott. Ingen spadetak ble tatt, og ingen mur ble reist. ”Si det” gikk rundt til sine venner og talte om det nye bygget, hvor vakkert alt skulle bli og hvor praktisk alt skulle innrettes. Vennene ble nok imponert av det de fikk høre, men noe resultat så de aldri. ”Gjør det” gikk straks til verket. Han la sine planer, leiet arbeidere, begynte å grave, bygget huset, og snart reiste murene seg – mens brødrene bare gikk rundt og kritiserte. Deres slott skulle bli mye flottere.

Plutselig en dag kommer deres kongelige far tilbake. Der satt ennå ”Tenk det” med sine drømmer, og der gikk ennå ”Si det” med sitt prat. Men ”Gjør det” var ferdig med sin gjerning og kunne ønske kongen velkommen til det nye slottet.

Dette var en legende, men den illustrerer godt det budskapet vi finner i Jak.2,14-22:

Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: ”Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette” – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? Slik er det også med troen; i seg selv, uten gjerninger, er den død. Kanskje vil noen si: ”Du har tro, jeg har gjerninger.” Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro. Du tror at Gud er èn? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det – og skjelver! Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte? Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble kjent rettferdig da han bar fram Isak, sønnen sin, som offer på alteret? Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt.

De tre sønnene i legenden lever midt iblant oss – midt i Guds menighet – i forsamlingen. Det er sagt at veien til helvete er brolagt med gode forsetter. Ingen drømmer gir oss frelse og liv og evig salighet. Vår himmelske konge er ute på reise. Men snart kommer han igjen. Og da nytter det lite hva vi har tenkt og sagt. Blir vi stående der, vil vi bedra oss selv, skriver Jakob. Det er gjerningens gjører som skal være lykkelig i sin gjerning. Og her er det ingen lovisk gjerningsrettferdighet som blir forkynt! Hva var det som førte den fortapte sønn hjem til faderhuset? Han nøyde seg ikke med å tenke på de gode retter og fine klær i barndomshjemmet. Han spilte ikke tid med å skryte av velstanden hjemme hos far. Nei, han stod opp, forlot det fremmede landet og gikk til sin far.

Og kristenlivet – det er et liv i bevegelse! Guds ord formaner syndere til omvendelse, men vi skal ikke bare forandre retning. Vi skal gå videre i Jesu fotspor og vandre i ferdiglagte gjerninger.

Og i denne vandringen har vi lov til å stoppe opp og juble og takke Gud for Evangeliet: Ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. (Rom.3,24)