FRYKT DERFOR IKKE!

Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan drepe både sjel og legeme i helvete. Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten ham som er Far for dere, faller ikke èn av dem til jorden. Ja, hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver. (Matt.10,28-31)

Frykt, angst, bekymring, stress, uro. Vi kunne visst finne mange ord som karakteriserer det moderne menneske. Vi som hadde så stor tro på vitenskapen. Vi som satte vår lit til demokratisering, likestilling og materiell velstand. Vi som trodde at historien hadde lært nasjonene å løse alle konflikter ved forhandlingsbordet. Så må vi likevel gi Forkynneren rett: Det er intet nytt under solen.

Ser vi inn i ansiktene på våre medmennesker, er det sjelden vi møter blikk som uttrykker glede, tilfredshet, fred og trygghet. Over mange menneskeliv i dag kan vi sette merkelappen ”Håpet som brast”. Så møter teksten oss likevel med følgende oppfordring: Vær ikke redde! Og la det være sagt med det samme: Vi skal ikke ta på oss skylapper og late som alt er godt og ufarlig. De mennesker som lever i den tro at livet bare eksisterer mellom fødsel og død, må naturligvis være redd for alt som kan ødelegge helse, velstand, fred og gode dager. Det er klart at det er mange ting som kan gi grunn til bekymring. Men Jesu ord i dag har adresse til de troende. Vi får høre at bare sann gudsfrykt kan befri fra angst og frykt. Dette er likevel ikke uttrykk for en slags lykketeologi. Lykkeprofetenes budskap lyder: Kom til Jesus og bli lykkelig, frisk, rik og vellykket! Tatt ut av sin sammenheng har ikke en slik forkynnelse rot i bibelsk tankegang. For Jesus sier: ”Den Far dere har i himmelen, lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.” Her er vi alle i samme båt.

Men Jesus gir oss et helt annet perspektiv over livet og evigheten. Det finnes en fare som er uendelig mye større enn alt det vi går rundt og frykter: Det er å gå evig fortapt etter døden. Jesus advarer oss på det sterkeste mot falsk trygghet, ja, hans liv og hans gjerning er i seg selv et vitnesbyrd om fortapelsens mulighet. Gud vil ikke at noen syndere skal bli straffet med den evige død. Men han vil vise oss at dette livet har to utganger. Det må være grunnen til at Guds ord inneholder så mange inntrengende appeller om nettopp dette å søke frelse mens det ennå er tid. Vi skal leve i frykt for Guds vrede og for hans dom, men vi skal framfor alt tro på hans Sønn og vår Herre, Jesus Kristus. Å frykte Gud på rett måte, er å komme til Jesus med all synd, han som er den eneste redning for tid og evighet.

Visst er det sant at vi svake mennesker frykter det som kan møte oss. Og hver og èn som bekjenner Jesu navn, må være forberedt på forfølgelse og motstand. Men Jesus vil ikke at vi skal gå rundt og være bekymret og urolige for det som kanskje kommer. Han sier: Frykt ikke! Vær ikke redde! Fiendene skal ikke få virkelig makt over dere! Og dypest sett kan verken djevelen eller noen onde makter angripe uten at Gud er der med sin beskyttelse og omsorg. ”Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg,” sier Guds ord. ”Ingen kan rive noen ut av min hånd,” sier Gud, ”og det jeg gjør, kan ingen gjøre ugjort.”

Gud er midt i frykten, og ingen frykt er så stor at ikke Hans omsorg er større!