VI STÅR I GJELD

”Den som har noe å kreve etter Jens Johnsen, må melde sine krav innen 24. februar.” Ikke sjelden kan vi lese slike kunngjøringer i avisene. Det er mange som dør med ubetalt gjeld. Når dødsboet blir gjort opp, står kreditorene i kø.

Hvis Gud møter opp – har han da noe å kreve? ”Alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.” (Rom.3,23) Med andre ord : En bunnløs gjeld.

I Kol.2,14 leser vi: Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset. Det er Evangeliet! Vi er erklært rettferdige uten at det finnes så mye som et fnugg av fortjeneste i oss. Og uten at vi trenger å pusse på denne rettferdigheten med gode gjerninger og fromme ord.

Likevel – Gud ønsker at vi skal ha en gjeld, og vi må fortsette å betale våre avdrag så lenge vi er i denne verden. Rom.13,8: Bli ingen noe skyldig, annet enn å elske hverandre. Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. Som gjenfødte kristne skylder vi våre medmennesker noe. Når vår gjeld til Gud er strøket ut èn gang for alle, har vi ryggen fri til å gjøre det som er godt i Guds øyne – ikke for å tilfredsstille Gud, men for å tjene mennesker. En kollega eller klassekamerat, en venn eller en slektning, ja, ethvert menneske Gud sender i vår vei – vi står i gjeld.

Vi har altså med to ulike gjeldsbrev å gjøre : Det ene er tilintetgjort dersom du tror at dine synder er tilgitt for Jesu skyld. Det andre står ved lag.

Nå ligger det bare så snublende nær å føre over gjeld fra èn kreditor til en annen. Vi kan ikke tenke oss at Gud vil ta imot oss slik som vi er, og så begynner vi kanskje å ta oss sammen, forbedre oss – kort sagt: Prøve å oppnå fortjeneste hos Gud. Samtidig blir vi kanskje mindre opptatt av det andre gjeldsbrevet. Jeg er jo frelst. Gud vil sikkert sørge for de andre.

Vi må tilbake til Jesus for å finne den rette sammenhengen, og når han får åpnet våre øyne, eier vi det evige livet!