SKYLDFRI PÅ REGNSKAPSDAGEN

Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. Sela.

Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld. Sela.   (Salme 32,1-5)

Hvorfor er det så viktig å eie syndenes forlatelse? Visst kan det opleves godt å ha ren samvittighet. Vi får sove godt og kan se våre medmennesker inn i øynene. Men det er altså ikke poenget i denne salmen av David. «Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld.» Det er snakk om et regnskap her – om en regnskapsdag. Og den dagen kommer for alle. Ingen makt kan holde Gud tilbake når han kommer for å holde dom. «Når de sier fred og ingen fare, da kommer plutselig undergangen over dem.» (1.Tess.5,3) På den dagen er det ikke mulig å skjule seg i ly av noe som menneskehender har bygget. Alt blir liggende bart for hans åsyn. Denne dagen blir en fryktelig dag, fordi det avsløres at mennesket også har glemt det 1. av de 10 bud. I all sin velstand har de glemt Gud. Til alle tider har medgang og gode dager vært en fare for gudslivet. Derfor er det godt at Gud holder oppgjør med oss. Det viser at han tar oss og vår synd på alvor. Og så lyder ordet om syndenes forlatelse også i dag: Jesus Kristus vil redde alle som vender om og bekjenner sine synder og tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige.

Da blir den fryktelige dagen en god dag. Og vi vil høre spørsmålet fra en av de eldste – slik det er gjengitt i Bibelens siste bok: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?» «Herre», svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod.» (Joh. Åp. 7,13-14)