ET STED FOR DERE

Da jeg var på kurs i Kristiansund for noen år siden, fikk jeg overnatte i et rent og ryddig hotellrom med oppredd seng og alt nødvendig utstyr. Det første jeg la merke til da jeg kom inn på rommet, var en lapp som lå på skrivebordet :

20100201_xtra

Jeg overhørte den dagen en samtale mellom to bak disken i resepsjonen. De fortalte om to avbestillinger. To enkeltrom var avbestilt så sent at det ikke var mulig å få tak i nye gjester. På disse to rommene ville vi finne det samme kortet plassert på bordet. Alt var gjort i stand til de nye gjestene som skulle komme. Men gjestene kom ikke. Og to rom ble stående tomme.

Alle vet hvor jeg vil, men for meg ble dette en levende og alvorlig illustrasjon av en sammenheng i Guds rike.

I Joh.14,2 leser vi : I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, ville jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere.

Da Jesus fòr opp til himmelen, vet vi at han satte seg ved Guds høyre hånd. Han ble usynlig for oss, men ikke uvirksom. Han hadde fullført sitt oppdrag her nede. Jesus hadde åpnet veien til Gud. Men nå begynte en ny tjeneste – en forbønnstjeneste for alle mennesker. Han vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Han gikk til Gud for å gjøre i stand et sted for oss. Og det er en bibelsk sannhet at han har et rom for hver eneste skapning på denne jord !

Men det er nok like sant at 20100201mange rom vil bli stående tomme. Det er en farlig vranglære som er i ferd med å snike seg inn i mange sammenhenger : ”Alle blir frelst til slutt.” Det er nok å vise til ”den lille Bibel” : ”Hver den som tror, skal ha evig liv.”

Så blir misjon noe langt mer enn å fortelle mennesker at de allerede er frelst. Jeg tror knapt noen ville ha reist ut som misjonærer med et slikt budskap. Vårt kall – både her hjemme og der ute – er å forkynne det glade budskap – evangeliet – at alt er fullbragt fra Guds side. Han har gjort i stand et rom. Men vi må komme. Gud vil at vi skal vende oss om fra det gamle livet og få tilgivelse for våre synder i Jesu navn. Og da er det ingen som har makt til å ta fra oss vårt himmelske rom !

Men så tenker du kanskje : Er min tro sterk nok til at jegt får adgang til dette rommet når livet her nede en dag tar slutt ? Jeg har også tenkt slike tanker. Men når jeg ser tilbake på nesten 50 år som kristen, vet jeg at min tro og min kristendom er for skrøpelig til å gi meg adgangstegn til et rom i himmelen. Men Han jeg tror på, har likevel makt til å slippe meg inn ! Les hva som står skrevet i Johannes` Åpenbaring 7,14 :

Dette er de som kommer ut
av den store trengsel,
og som har vasket sine klær
og gjort dem hvite i Lammets blod.

Jesu blod holder i liv og død ! Barnelærdom, sier du ? Hvor meg ble hotelloppholdet i Kristiansund også en påminnelse om frafallets mulighet. ”Vi har fått inn to avbestillinger.” Måtte det aldri bli sagt om våre rom !

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

LØFTENE KAN IKKE SVIKTE

20100130”Løftene kan ikke svikte, nei, de står evig fast”, synger vi i en kjent og kjær sang. Og visst tror vi på Guds løfter. Vi synger om det, og vi vitner om det. Men når det røyner på – når vi blir satt på prøve, hender det at løftene blir borte for oss. Abraham skulle være alle troendes forbilde. Han kjente Guds løfter, og han holdt fast på løftene også den dagen han ble bedt om å ofre sin kjære sønn.

Noah fikk også et løfte, og det fikk betydning for alle levende skapninger til alle tider. Regnbuen skulle være en påminnelse for Gud og et tegn for Noah og hans etterkommere, et synlig bevis på Guds evige løfte :

Jeg setter min bue i skyene ;
og den skal være et tegn på pakten
mellom meg og jorden.

Hele fortellingen om Guds pakt med Noah kan vi lese om i 1.Mos. 9.

Løfter finner vi mange av i Bibelen. En eldre mann som hadde lest Bibelen flere ganger fra perm til perm, bestemte seg for å lete etter løftene i Guds ord. Han startet i 1. Mosebok, og med en grønn penn skulle han streke under hvert eneste løfte han fant. Da han omsider var ferdig mede siste kapittel i Johannes` Åpenbaring, var det mye grønt i denne Bibelen. Bare prøv selv ! Det finnes knapt en side i Skriften uten et løfte.

Hvorfor har vi da så lett for å bli mismodige, engstelige og fulle av bekymring ? Det står ikke på Gud. Han er trofast og rettferdig, og han vil stå ved sine løfter til evig tid. Men vår tro er ofte for svak til å ta Gud på ordet. Vi hører og leser, og kanskje vi også forstår det som står skrevet, men vi makter ikke å gripe og holde fast på det vi har fått.

Jeg har hørt om barn som setter fram en ekstra stol når de skal ha selskap og dekker på til en gjest ekstra. De har hørt på søndagsskolen at Jesus er midt iblant oss når to eller tre er samlet i Hans navn. Det løftet vil de tro helt bokstavelig. På den måten blir den tomme stolen en påminnelse om Jesu nærvær.

Vi leste i 1. Mosebok om regnbuen som skal peke på Guds evige løfte. Ja, det er egentlig sterkere enn det. Regnbuen skal være et tegn på den pakt Gud har sluttet med Noah og hans etterkommere. Og her er det ikke snakk om en tosidig avtale mellom to parter. Vi ser at Noah synder på det groveste kort tid etter dette, men Gud vil likevel ikke trekke sitt løfte tilbake. Noah får begynne på nytt. Han ser regnbuen og vet da med sikkerhet at Gud tilgir og frelser. Hos Gud finnes ikke forandring eller skiftende skygge. Er vi troløse, er Han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Det som Noah, Abraham og Moses fikk se et glimt av i den gamle pakts tid, det er vår eiendom fullt og helt i troen på Jesus. Paulus har beskrevet sammenhengen i 2.Kor.1,20 :  For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham, i Jesus Kristus.

Neste gang vi ser regnbuen, så la oss ha et åndelig perspektiv ! Vitenskapen kan fortelle at fargene skyldes lysbryting i regndråpene, og det er jo en sannhet ingen kan betvile. Men samtidig er regnbuen et ord fra Gud : ”Aldri mer skal alt liv ødelegges”, sier Gud. ”Jeg skal minnes den pakten som alltid skal bestå mellom Gud og hver levende skapning.” Alltid !

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

HVA ER DA ET MENNESKE ?

Salme 8,4-10

Da en ny øy du20100127kket opp av havet utenfor Island etter et vulkanutbrudd for noen tiår siden, ble en tekstforfatter inspirert til å skrive en ny sang : ”Lord, we don`t need another  Mountain ! —– What the World needs now, is Love, sweet Love !” – ”Herre, vi trenger ikke et nytt fjell ! Det verden trenger nå, er kjærlighet !”

Og tanken bak sangteksten er klar : Når Skaperen først skulle skape noe nytt, kunne han gi mer kjærlighet til en verden som er preget av vold og hat. Men her ligger et dilemma som også møter oss i bibelteksten fra Salmene : Guds høyeste ønske er nettopp mer kjærlighet. ”Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre”, sier han til sine venner. Men mennesket er ikke en marionett som Gud kan styre og forme etter sin vilje. Mennesket er kronen på Guds skaperverk – ”lite ringere enn Gud” – men samtidig det eneste vesen som kan reise seg mot Gud og gå sine egne veier. Mye av den nød og sorg som finnes i verden, skyldes menneskets opprør mot den gode Gud.

Hva er da et menneske ? Hvert eneste menneskebarn – fra unnfangelse til naturlig død – har uendelig verdi for Gud. Han har så stor tiltro til oss at han har satt oss til å styre over det skapte. Men som Guds medarbeidere svikter vi så ofte – vi bommer på målet. Det er det Bibelen kaller synd.

Men så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud har ikke forkastet oss. Nei, han ønsker at vi skal legge alt det gamle bak oss og jage mot målet foran oss. Og han trenger oss også som medarbeidere i Evangeliets tjeneste. I dag trenger han dine og mine hender og føtter. Og noen må åpne sin munn og forkynne det glade budskap om Guds kjærlighet i Jesus Kristus. ”What the World needs now, is Love, sweet Love !”

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

ER DU SULTEN ?

Guds ord skulle være den mat vi lever av og den næring vi skal gi til andre. Men det er vel flere enn meg som har forsøkt å gi mat til barn som ikke har matlyst. Du kan lokke og true og servere den mest velsmakende mat. Når et lite barn har bestemt seg for å bite tennene sammen og ikke vil gape, må du bare innse at slaget er tapt – i denne omgang. Men du prøver likevel med friskt mot til neste måltid.

Det går i bølger også i Guds rike, og vi møter ikke alltid mennesker som er mottagelige for Evangeliet. Alt har sin tid, står det. Èn tid til å så og èn tid til å høste.

Et ord fra profeten Amos bør gi oss grunn til ettertanke. Det står i kapittel 8, vers 11 :

Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren Gud,
da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød
eller tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.

Det som særpreger d20100125et norske folk i dag, er ikke hunger eller tørst. Vi har overflod og velstand på alle plan. De som av en eller annen grunn kommer til kort, har likevel ingen grunn til bekymring. Trygdesystemet skulle være en sikring for alle mot fattigdom og nød. Det finnes behandling og medisiner for de fleste sykdommer som før var livstruende, og den gjennomsnittlige levealder i Norge ligger nesten på verdenstoppen. Da skulle vi tro at nordmenn flest var harmoniske og lykkelige og tilfreds med livet. Men slik er det ikke. Statistikkene forteller oss at svært mange her i landet tar sitt eget liv, og når det gjelder selvmord blant unge mennesker, ligger vi helt på topp. Etterkrigsgenerasjonen har på mange måter bygd på en livsløgn : Rikdom og materiell velstand er veien til lykken ! – Denne livsfilosofien holdt ikke. Den raste sammen som Babels tårn. Og i ruinene finner vi mennesker som er sultne og tørste – etter åndelig næring. Mange søker i blinde blant gamle og nye religioner. De vet ikke at de går over bekken etter vann. ”Ordet er deg nær,” sier Paulus.

Den unge Vsevolod Lytkin fra Sibir ønsket å finne Sannheten. Han vokste opp i en ikke-troende familie, og på skolen fikk han alltid høre at all religion var menneskeverk. Men Vsevolod slo seg ikke til ro med det han fikk høre. På egen hånd var han på leting etter litteratur som kunne hjelpe ham. Problemet var at bibler og alle former for oppbyggelig litteratur var forbudt i det kommunistiske Sovjet. Da hadde han bare èn ting å gjøre : Han måtte gå til ateistisk litteratur og lese om kristendom der ! Og han forteller i dag at en ateistisk ordbok faktisk åpnet veien for ham til en personlig tro på Jesus. Denne boka refererte til Bibelen på en kritisk måte, men enkelte bibelord var også gjengitt i sin helhet. Og så skjedde det under at Guds Ord ble levende for denne unge mannen gjennom litteratur som var skrevet for å hindre at folk kom til tro ! Ja, så fikk vi nok et vitnesbyrd om at Ordet er virkekraftig ! Det var ikke hunger etter brød eller tørst etter vann som drev Vsevolod videre, det var hunger etter å høre Herrens Ord !

Hvordan er det med oss ? Vi som kan velge og vrake blant møteannonser og plakater, vi som har flere bibler i huset, vi som kan høre kristen forkynnelse gjennom nærradio og andre massemedia – er vi sultne ?
Det skal bli hunger i landet, leste vi, hunger etter å høre Herrens ord. Og dypest sett må vi her tenke på Ordet med stor O ! Slik som Johannes uttrykker det :

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Profetene hadde i hundrevis av år forkynt Guds vilje med menneskelige ord som bare kunne oppfattes med ørene. Da Gud sendte Jesus, fikk vi noe mer enn taler om Guds rike. Jesus var med sitt liv et uttrykk for Guds vesen.

Så er han også vår garanti for framtida. La oss ta vare på Ordet nå i de gode tider. Og når det så kommer hunger i landet, hunger etter å høre Herrens ord, da skal vi hente fram fra vårt lager de evige skatter Gud har gitt oss !

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

TILHØRER DU MINDRETALLET ?

Jeg vil starte med et spørsmål som jeg ikke har svar på. Jeg tror svaret ligger gjemt hos Gud.
I hvert land, i hver bygd og i de fleste familier er det bare et lite mindretall som blir Jesu etterfølgere. Selv om mange har hørt den samme forkynnelsen og er blitt påvirket av det samme miljøet, ser vi altså at de fleste vender Gud ryggen. Hvorfor er det slik ?

Spør noen som s20100123tår utenfor. ”Dere kristne tror dere er bedre enn andre. Dere er hyklere og selvgode” Om vi ikke har hørt det ordrett på den måten, tror jeg mange tenker slik.
Kanskje dette er en teknikk folk bruker for å komme seg unna et ubehagelig kall. Eller kanskje det skyldes uvitenhet. Når jeg har hørt troende som vitner, er det aldri sin egen fortreffelighet eller godhet de snakker om. Snarere tvert imot. Det er nettopp fordi vi ikke strekker til, at vi trenger en fullkommen Frelser.

Og frelseshistorien, slik vi finner den i Guds Ord, er vel en sammenhengende fortelling om Guds kall til svake og udugelige mennesker. Den svikefulle Jakob, Moses, som ikke kunne tale, David som var den yngste i søskenflokken – og som misbrukte sin makt ved å sende Uriah i døden for å få Batseba, Maria, den fattige og ulærde ungjenta og – ikke minst – forfølgeren Paulus. Det var Gud som kalte alle disse. Han bad ikke om dugelighet, men om lydighet.

Brødre, skrev Paulus. Tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt : Ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt og av fornem ætt. Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de sterke til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud.

Jeg synes det er befriende at Bibelen ikke består av glansbilder og solskinnshistorier. Guds Ord er realistisk og forteller sannheten om oss mennesker. Og Paulus er vel det beste eksempel på at Gud kaller på tvers av våre forutsetninger. Han spottet, forfulgte og brukte vold, og de kristne så på Paulus som den største hindring for vekst i Guds rike. Så var det nettopp denne mannen Gud ønsket å bruke.

Og hva gikk oppdraget ut på ? Vi finner en god utgave av ”den lille bibel” i 1.Tim.1,15 :
Det er et troverdig ord, vel verdt å ta imot : Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Her finner vi evangeliet i et nøtteskall : I forhold til Gud er det ingen av oss som holder mål – vi er syndere på vei mot fortapelsen. Men Jesus kom for å frelse, og selv den største synder finner nåde hos Gud.

Etter omvendelsen brukte Paulus all sin tid og alle sine krefter til å kunngjøre denne fantastiske sannhet til mennesker som kom i hans vei. Så er misjonsoppdraget det samme i dag. Det er en nåde at nettopp du og jeg fikk ta imot frelsen i troen på Jesus. Så er det en like stor nåde at Gud ønsker å bruke oss for at evangeliet skal bli kunngjort for folkeslagene.

Posted in Andakter | Tagged , , | Leave a comment

DEN ONDE DAGEN

*Salme 27

”Den onde dagen”. Livet20100120 er en veksling mellom dager med glede og fred og dager med smerte, sykdom og motgang. Vi opplever vel at det er litt ulikt fordelt. Det kan se ut til at enkelte mennesker slipper både sorg og sykdom, mens andre har en daglig kamp mot alt som er vondt. Da skal vi huske på at mange som har en fin fasade og ser ut til å lykkes med det meste, kan ha en indre smerte som ingen ser. Spesielt i land med velstand, ser det ut til at mange sliter med psykiske problemer. Sannheten er nok at både den som lever nær Gud og den som lever uten en kristen tro, vil oppleve at de onde dagene kommer.

Men så sier altså skriftordet at det er noe Gud gjemmer. Han gjemmer barnet sitt på den onde dagen. Og han gjemmer det så godt at det onde ikke skal få ødelegge eller ta bort frimodigheten.

Gud gjemmer også de synder vi bekjenner og ber om tilgivelse for. Og han gjemmer dem så godt at han aldri finner dem igjen. For de er senket i nådens hav.

Gud gjemmer også bønnene våre. De bønnene du og jeg har bedt, men som vi ikke har fått svar på, har Gud gjemt. Guds ord sier at han gjemmer dem i sine gullskåler i himmelen. En dag skal vi få se hvorfor han ventet med å svare !

Gud gjemmer også gjerningene våre. Alt det vi har gjort og sagt, har Gud gjemt, og en dag skal det fram i lyset alt sammen.

Ja, visst er det sant at de onde dagene kommer. Men mange kan faktisk vitne om at det var disse dagene som i evighetens perspektiv var de beste. Medgang og gode dager fører sjelden et menneske til Gud. ”Den Herren elsker, den tukter han”, står det skrevet. Og for mange av oss, var det nettopp motgang og lidelse som førte oss inn i lønnkammeret. Og der fant vi nåde og fikk rett til evig liv hos Gud.

Den onde dagen. Jeg tror skriftordet først av alt peker fram mot den siste avgjørende dagen. Den dagen vi skal avlegge regnskap for vårt liv. Og på den dagen vil alt være nakent og bart for Hans åsyn. Og på den dagen vil vi alle komme til kort. Vår eneste redning vil være å gå inn i Guds hytte. Og der vil han gjemme oss. Så vil den onde dagen bli en god dag – en dag med fremtid og håp !

Posted in Andakter | Tagged , , , , | Leave a comment

LIVET MED STOR L

20100117”La oss leve livet !” er det mange som sier. Og da er tanken at vi må få mest mulig ut av livet mellom vogge og grav : Fornøyelser, nytelse, rikdom og lykke. Og mange kan leve et godt liv på den måten. Men før eller seinere kommer det en ”blåmandag”. Og da er det bare sprukne brønner å finne.

Jesus tilbyr oss en brønn med levende vann. Han vil gi oss livet med stor L ! Og hva er det ?
La meg forklare med et bilde : Da jeg underviste elevene mine i skriftforming, var jeg veldig klar på retningen i skriveprosessen. Når vi skal skrive en stor L, er det viktig å begynne oppe og så trekke en loddrett strek nedover. Det er ikke likegyldig hvor vi begynner når vi skal skrive bokstaver. Rekkefølgen er også helt avgjørende når vi skal forklare noe om Guds rike.
De som vil være kloke, tror at Guds rike har noe med belønning å gjøre. De tar feil !
Det begynte der oppe, og evangeliet forkynner at det alltid må begynne hos Gud.
”Kjærligheten er ikke et at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder,” skriver Johannes.

I dag lever vi i en tid med mye forvirring. Da jeg begynte som lærer for over 30 år siden, husker jeg at elevene reagerte med sjokk og vantro da jeg fortalte at det finnes mennesker som tror på andre guder. Den gangen hadde vi et fag som het kristendomskunnskap. Så ble det forandret til KRL, og i dag heter det RLE. Det er ikke lov å fortelle elevene at noe er sant og noe er usant. Og jeg spår at om noen år er religionsfaget borte for godt.

Men hvordan kan jeg påstå at det er i Bibelen vi finner Sannheten ? Nå er det slik at i troens verden finnes det ikke andre beviser enn det vi kaller erfaringsbeviset – slik det står skrevet i Johannes 7,17 : Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud.

Det finnes nemlig en avgjørende forskjell på kristendommen og alle andre religioner :
Pil oppover : Gode gjerninger, ofringer og selvplaging – kanskje vil jeg da bli godtatt av gud ?
Det er menneskelig å tenke slik. I sin ungdom ønsket Martin Luther å være så rettferdig at Gud kunne akseptere ham som sitt barn. I Roma gikk han på kne opp alle de 28 trinnene i ”Den hellige trapp”, og for hvert nytt trinn bad han en inderlig bønn til Gud om nåde. Men han fikk ikke fred. Så ble det Rom.1,16-17 som la grunnlaget for det store vendepunktet :
For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet, av tro til tro, slik det står skrevet : Den rettferdige skal leve ved tro.

Da er vi ferdige med nedstreken, og det er egentlig ingenting å legge til. Røveren som hang på korset ved siden av Jesus, bad om nåde i sin siste time, og han fikk direkte adgang til Paradis.

Men du og jeg har mer igjen av livet – noen dager eller mange år. Og vi kan ta til oss det som står i sangen : ”I dag begynner resten av ditt liv”. Når vi skriver en L, får vi også en vannrett strek, og den streken kan være et bilde på vårt liv for andre. Misjonær Asbjørn Aavik skrev en bok med tittelen ”Kjærlighetens gjengave”. Fariseeren Simon likte ikke at det kom en syndig kvinne inne i hans hus for å salve Jesu føtter. Men Jesus sa : ”Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet.”

Så ser vi at ”Livet med stor L” begynner som gave og fortsetter som oppgave – men begge deler er nåde !

Posted in Andakter | Tagged , , , | Leave a comment

GODT NYTT ÅR !

20100110Så står vi på startstreken til et nytt år. Det året som ligger bak, gir grunn til lovprisning og takk for Guds godhet. Det er ikke sikkert alt ble som vi trodde og ønsket i 2009, men vi må likevel holde fast på at alt det Gud gjør, er godt ! Så må det gamle budskapet om synd og nåde, slik vi blant annet finner det i Romerbrevet, kap. 3 fra vers 23, være grunntonen også ved inngangen til det nye året : Alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Og i vers 26 : Han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.

I dag er det mange som tenker stikk motsatt. Skal vi nå moderne mennesker, må vi ta bort det som kan vekke anstøt og forkynne et budskap som er tilpasset vår tid. Dette ser vi særlig på det seksualetiske område. Mange teologer vil sette en strek over bibelske sannheter som kristne har lest og tatt imot i tro i 2000 år. Og vi skal ikke går mer enn 40-50 år tilbake i tid for å oppdage at gjerdestolpene stadig blir revet opp og flyttet videre. Finner vi ikke her en gjenklang av djevelens ord til de første mennesker : ”Har Gud virkelig sagt ?” Og dersom vi hører dette spørsmålet ofte nok, kan det virkelig røyne på for noen hver. Men èn ting er sikkert : Et avstumpet budskap vil aldri føre til vekkelse og nytt liv.

Jeg vil prøve å bruke bankkortet mitt som et bilde : Dersom jeg stikker kortet inn i minibanken – om det så er midt på natta – og taster inn rett kode, kommer sedlene ut av veggen, og beløpet bestemmer jeg selv. Det er bare èn betingelse : Det må være dekning på kontoen. Vil jeg ha ut mer enn det som er inne, blir kortet avvist. Et banalt bilde, kanskje, men den som forkynner Guds ord, har på en måte fått fullmakt til å forklare det som står skrevet her. Men det må være dekning. Dersom vi trekker noe fra eller legger noe til, blir vi avvist av Han som har sendt oss.

Er dette noe å komme med til moderne mennesker ? Kanskje de har rett som kaller oss hengehoder og mørkemenn ? Dette er jo å snu sannheten på hodet ! Er det noen som har grunn til å løfte hodet og spre lyset, så er det nettopp troens folk. Hvorfor ? Visst er det sant at Guds Lov og Hans krav står fast til alle tider. Og sant er det også at ingen av oss har noe å rose oss av – for alle har syndet, og vi har ingen del i Guds herlighet. Vi kan bli kalt skinnhellige og selvgode. Det er andre merkelapper verden setter på Guds folk. Og det er kanskje lett for oss å gradere synd og tenke at vi ikke er verre enn andre. Slik tenker ikke Gud. Vi vet at Jesus holdt seg nær tollere og syndere. Den siste Jesus frelste før han døde, var en røver. Og den første han sendte en personlig hilsen etter oppstandelsen, var Peter, som hadde fornektet ham.

Det blir fortalt at det siste Luther skrev før han døde, var disse ord : ”Vi er tiggere – det er sant. Men det er like sant at den som eier Jesus, eier alt !”

Alle mennesker er tiggere for Gud. I ugangspunktet er vi i samme båt. Men alle kan bli rike. Alle kan bli frelst. Alle kan som den fortapte sønn komme hjem og få barnekår, nye klær, sko på føttene og ring på fingeren. Alt av nåde. For Guds nåde er uten grenser. Jesu, Hans Sønns blod renser oss for all synd. Så er vi ikke mørkemenn, vi som forkynner dette budskapet – vi blir tvert imot kalt Lysets barn !

Det er ikke veien å gå å unnskylde eller bortforklare vår synd – eller narre andre til å tro at det sikkert ikke er så farlig. Og her tror jeg de som villeder andre mennesker, sitter med det største ansvaret. Vi er egentlig i samme stilling som Jesu tilhørere for 2000 år siden. Den menneskelige natur har ikke forandret seg, og veien videre er den samme som før : Dersom vi kommer til Jesus med våre nederlag, får vi høre fra Hans munn – ikke bare èn gang eller sju ganger, men sytti ganger sju – ”Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort – og synd ikke mer fra nå av.

Så kan vi med frimodighet ta fatt på et nytt år – fordi vi har en skatt å dele med andre – en skatt som bare finnes i Bibelen.

Posted in Andakter | Tagged , , | Comments Off on GODT NYTT ÅR !