INGEN SNARVEIER ELLER OMVEIER TIL GUD

27-08-13Enhver blir salig i sin tro”, blir det sagt, og mange tror det er et bibelsitat. Det er det slett ikke. I Bibelen står det: Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den. (Matt.7,13-14)

 

Det finnes ingen snarveier eller omveier til Gud. I en tid der det ropes høyt om toleranse og respekt, er det upopulært å hevde at noen har rett – mens andre tar feil. Likevel er det vår plikt som Guds medarbeidere å holde fram Sannheten slik vi møter den i Guds eget ord.

Det fortelles at feltherrene i Romerriket hadde slaver som gikk foran og ropte ”Memento Mori” – ”Husk du skal dø”. Og det kan være en nyttig påminnelse også i vår tid. Men langt mer alvorlig blir det når ropet lyder: ”Husk, du skal ikke dø!” Du menneske har en udødelig sjel som ingen jordisk død kan ta knekken på. Dersom alt var slutt etter dette livet, kunne vi tale om å ”bli stedt til hvile”. Men Bibelen gir oss en framtidsvisjon som egentlig burde gjøre oss hvileløse. Mennesket skal enten leve i en evig fortapelse borte fra Gud – slik som den rike mann vi leser om i Bibelen – eller i det evige livet hjemme hos Gud – slik som Lasarus. Det menneske som ikke har funnet fred i troen på Jesus, burde ikke unne seg en times ro. Men heller ikke Guds folk har lov til å lene seg tilbake og hvile i nåden. For vår egen del kan vi det. ”Min nåde er deg nok!” sier Jesus, og vi kan ikke legge til noe med alle våre gjerninger. Men verden er i nød. Millioner av udødelige sjeler går mot fortapelsen fordi ingen har gått over fjellene med godt budskap. Når misjonen i dag sliter i motbakke, er det en frukt av forkynnelsen.

Den evige dom skal ikke felles på grunnlag av ”Norges Lover”. Vi blir dømt etter den Guds lov som krever alt – og det med rette. ”Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.” Loven og profetene i en sum. Et uoppnåelig krav.

Men så forteller Evangeliet at han som skal dømme, er han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Biskop Helander i Sverige sa en gang: ”Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender, står det. Det er bare èn ting som er verre: Å falle ut av Guds hender.” Det finnes redning for deg, om du har dette som din innerste frykt: Å falle ut av Guds hender. For i Guds hender finnes alle løftene: ”Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.”

Vi har lært at Jesus kan gi tre ulike svar på våre bønner: Ja, nei eller vent. Men det er èn bønn han alltid vil svare ja på – uten forbehold, og det er bønnen om frelse og evig liv. Det er en nåde at denne hemmeligheten er blitt åpenbart for oss. Men nåden utløser et ansvar. Folkeslagene og Guds eget folk Israel må få del i Sannheten. Og dette oppdraget har hast!

This entry was posted in Andakter. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *