STÅ OPP – OG ROP UT!

Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og det lød så: ”Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over den at jeg har sett ondskapen der!” (Jona 1,1-2)

Som troens folk omtaler vi ofte store og små synder i samfunnet, og også i forkynnelsen hører vi ikke sjelden advarsler mot å leve i strid med Guds ord. Men føler vi oss truffet? Mitt inntrykk er at mange forkynnere i frykt for å støte noen, velger å gå ”rundt grøten”.  I Bibelen er trelldommen under Mammon den synd som er mest omtalt, men minst forkynt. Jeg tror det hviler en alvorlig anklage over kristne her i vesten – som stilltiende aksepterer en urettferdig fordeling av godene i samfunnet, ikke minst i verdensmålestokk. Vi har det godt – og slik vil vi ha det!

Vi vet at Jona først var ulydig, men etter opplevelsen i dypet, bøyde han seg for Guds kall. Hva skjedde i Ninive? Jona stod opp og gikk til Ninive, som Herren hadde sagt. – De vendte om fra sin onde ferd, og da Gud så det, endret han sin plan og gjorde ikke alvor av å sende den ulykken han hadde varslet. (Jona 3,3+10)

I Bibelen ser vi at profeter og apostler ofte gikk til de gudløse for å mane til omvendelse og nytt liv. Det er nødvendig også i dag. Men livet er mer komplisert. Vi er alle del av et system som favoriserer innbyggere i rike, vestlige land og utarmer de fattigste av de fattige. Jeg tror vi må rope om nåde! Noen sannhetsord fra Jakob må vi våge å ta til oss: Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist; gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle rikdom. Men hør: Den lønn dere holdt igjen for arbeiderne som skar åkrene deres, roper høyt, og høstfolkenes nødrop har nådd fram til Herren Sebaot. Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. Den uskyldige har dere dømt skyldig og drept, uten at noen gjør motstand. (Jakob 5,1-6)

I møte med Guds krav må vi alle slå vårt øye skamfullt ned. Men det er ikke farlig å føle skyld. Det er tvert imot en nødvendig forutsetning for evangeliet. Også i 2011 er noen kalt til å gå til ”Ninive”, men av og til trenger vi å snu lyskasterne den andre veien, mot oss selv. Vi som bekjenner troen, er ikke bedre enn andre. Vi er mennesker som vet at vi ikke er gode nok, men vi får lov til å tilhøre den eneste syndfrie og fullkomne, Jesus Kristus!