BRØDET SOM METTER

På denne tiden hendte det igjen at en stor folkemengde var samlet, og de hadde ikke noe å spise. Da kalte han disiplene til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli helt utmattet på veien – noen av dem kommer jo langveisfra.» Disiplene svarte: «Hvordan kan noen skaffe mat her i ødemarken til å mette alle disse?» Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» «Sju», svarte de. Da ba han folket sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, ba takkebønnen, brøt dem i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele dem ut, og de delte dem ut til folket. De hadde også noen småfisk. Han velsignet dem og bød at de skulle deles ut. Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de sammen stykkene som var til overs, hele sju kurver. Det var omkring fire tusen mennesker der. (Markus 8,1-8)

Det blir her fortalt om en synlig og fysisk hendelse – et under som mange kunne bevitne. Men – som så ofte ellers – har vi her en tekst med dobbel bunn: En materiell og en åndelig.

1. Det første vi må slå fast, er at det her skjedde et virkelig under! Denne dagen ble naturkreftene satt til side. Og det vil derfor alltid være mennesker som benekter at dette er sant. Men vi skal holde fast på at ingen ting er umulig for Gud! Han som satte igang hele skaperverket og som hvert sekund holder det i sin hånd, han er mektig til å gjøre det han vil med det han har skapt. Det første vi kan lese ut av denne teksten, er derfor et vitnesbyrd om Guds allmakt. Gud har omsorg for oss, og han gir oss det vi trenger for å leve et godt liv. Alt som hører menneskelivet til, kan vi komme til Gud med. Jesus selv var sulten og tørst, han gråt og gledet seg, han ble sliten og trengte søvn. Og han lærte oss å be: Gi oss i dag vårt daglige brød. Det var brød og fisk han ga folket – akkurat det de trengte for å spise seg mette. Vi trenger å be med Salomo: «Gi meg verken armod eller rikdom, men la meg få den mat jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og spurte: «Hvem er Herren?» – Eller bli så fattig at jeg stjal og forbannet min Guds navn.»
2. Men så kommer kanskje innvendingene: Dette med Guds omsorg, holder det stikk i dag? Hvorfor kan ikke Gud gripe inn og gi alle nok mat? La oss gå til teksten igjen. Jesus brukte det lille de hadde, velsignet maten og delte ut til alle. I dag trenger Gud våre midler og vårt brød. Det finnes mat nok på jorda til å mette alle munner. Jesus ønsker å bruke oss for å vise verden et nytt brødunder!
3. Teksten har dobbel bunn. For i tillegg til den ytre, synlige handling, har Jesu ord og gjerning en symbolsk betydning som viser til en åndelig virkelighet. Og det er vel egentlig en klang av nattverd i det som skjedde den dagen i ørkenen. Våre motstandere kan si at korset bare er tre, at Bibelen bare er papir, at dåpen bare er vann og at nattverden bare er brød og vin. Vi vet at Gud bor i alt dette med sin Hellige Ånd. Og der Gud er, vil underet skje!