TROEN HVILER PÅ GUDS LØFTER

Jeg fikk en gang et spørsmål fra en ærlig sjel som søkte sannheten: ”Hvordan kan du tro på det som står i Bibelen?” Spørsmålet var direkte, og mange har stilt det samme spørsmålet – kanskje uten å få svar. Og jeg kunne heller ikke legge fram noe teoretisk bevis som gjorde at mannen ble fornøyd med svaret. Hva er sannhet? Min tro hviler ikke på det jeg forstår. Troen gir sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser. (Hebr.11,1)

Emmaus-vandrerne så Jesus med sine fysiske øyne. Likevel var de motløse og redde. Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, bad takkebønnen, brøt det og gav dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen; men han ble usynlig for dem. (Luk.24,30.31) De var egentlig i samme situasjon som oss. Ordet og sakramentene skapte tro – ikke det de så og opplevde!

Så blir vår tro på mange måter en lydighetshandling – som å kaste seg ut på de 70 000 favner. Men hva er det som gjør at noen få går en annen vei enn flertallet – og vender om og kommer til Jesus?

Noen ser Gud i naturen. Den store og fine sammenhengen i skaperverket kan nok være et slags bevis på Guds eksistens. Men en slik tro leder ikke til Jesus!

Troen kommer av forkynnelsen og forkynnelsen av Kristi ord. Men det er egentlig ingen som kan bestemme seg for å tro. Når noen kommer til Jesus, er det alltid et gjensvar av Guds kall. Det er det mysteriet verden aldri kan forstå.

Så må Gud enkelte ganger sende motgang for at Den Hellige Ånd skal slippe til. Vi vet at kristenlivet går i bølger. Da er det en stor trøst å vite at min tro hviler på Guds løfter! Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham! (Job.35,14)