TUR TIL TRE FJELL

TUR TIL TRE FJELL
Mange viktige hendelser som er omtalt i Bibelen, foregår på et fjell. Også for Jesus fikk slike ”fjellturer” avgjørende betydning.
1. Forklarelsens berg. Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. — Ennå mens han talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: ”Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!” (Matt.17,1-2+5) På Tabor fikk disiplene en opplevelse som var så sterk at Peter ville bygge tre hytter. De hadde trosvisshet og følte at det var godt å høre Jesus til. Slike opplevelser er det mange kristne som har hatt, og da særlig i vekkelsestider. Da kan veien ned i dalen bli et antiklimaks, men det er likevel den veien alle troende må gå. Det fortelles om et vitnemøte etter en tale som den kjente predikanten Moody hadde holdt. En mann reiste seg og fortalte at han hadde vært på forklarelsens berg i fem år. ”Hvor mange sjeler har du vunnet der oppe?” avbrøt Moody. Mannen måtte innrømme at han hadde lite å vise til. ”Ja, da er det på tide du ser å komme deg ned igjen,” sa Moody, ”for Herren har ikke bruk for unyttige fjellklatrere. Når vi noen ganger får sterke åndelige opplevelser, er det fordi Gud ønsker å bruke oss. Han ønsker at vi skal være kanaler for hans nåde.
2. Golgata-høyden.Så førte de Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata. Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem. — Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: ”Jeg tørster.” Det stod et kar der med eddikvin. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. Da Jesus hadde fått eddikvinen, sa han: ”Det er fullbrakt!” Så bøyde han hodet og oppgav sin ånd. (Joh.19,17-18+28-30) På dette fjellet settes det siste angrepet mot Jesus inn. Hører vi ikke djevelen selv i disse ordene: ”Andre har han frelst, la ham nå frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte.” – ”Dersom du er jødenes konge, så frels deg selv!” – ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Men Jesus vinner nå den avgjørende og endelige seier over Guds motstander. Her blir alt det vi ellers måtte være uenige om, trengt ut i periferien. Her lyder bare den viktigste setning i hele Bibelen : ”Det er fullbrakt!” Og samtidig kunne øyenvitnene se at forhenget i templet revnet fra øverst til nederst. Da Jesus døde på korset for våre synder, åpnet han samtidig veien inn til Gud. Og den veien kunne ingen mennesker åpne. Gud måtte selv rive forhenget ned – fra øverst til nederst. Det er Evangeliet!
3. Oljeberget. Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilbad ham og vendte så tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i templet og lovpriste Gud. (Luk.24,50-53)                                                      I menneskelig forstand var dette en trist dag – en dag som kunne skape mismot og forvirring. For andre gang i løpet av 40 dager mistet disiplene sin Herre og Mester, han som de hadde satset livet og framtida på. Da Jesus stod opp fra de døde, regnet de med at det ville skje store ting. Nettopp nå hadde de trengt Jesus, som trøster, veileder og kraftkilde. Og så ble han borte. Vi som kjenner fortsettelsen, vet at Kristi Himmelfartsdag ble innledningen til en ny epoke i frelseshistorien. For i sitt jordiske liv var Jesus begrenset av rent fysiske naturlover. Han kunne ikke være flere steder samtidig, og derfor beveget han seg aldri utenfor Israels grenser. Men da Jesus denne dagen på fjellet ble usynlig, fikk han muligheten til å være nær på en helt ny måte. Nå kan han ved sin Hellige Ånd komme til alle sine venner til alle tider og på alle steder – samtidig!
Jesus ønsker å møte oss på toppen, men det skal alltid være et utgangspunkt for en vandring videre. Hva leser vi om disiplene? ”Så gikk de tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i templet og lovet og priste Gud.” Og Jerusalem ble utgangspunktet for verdensmisjonen. 11 mennesker var lydige mot kallet – og ble til milliarder!

20101117Mange viktige hendelser som er omtalt i Bibelen, foregår på et fjell. Også for Jesus fikk slike ”fjellturer” avgjørende betydning.

1. Forklarelsens berg. Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. — Ennå mens han talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: ”Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!” (Matt.17,1-2+5) På Tabor fikk disiplene en opplevelse som var så sterk at Peter ville bygge tre hytter. De hadde trosvisshet og følte at det var godt å høre Jesus til. Slike opplevelser er det mange kristne som har hatt, og da særlig i vekkelsestider. Da kan veien ned i dalen bli et antiklimaks, men det er likevel den veien alle troende må gå. Det fortelles om et vitnemøte etter en tale som den kjente predikanten Moody hadde holdt. En mann reiste seg og fortalte at han hadde vært på forklarelsens berg i fem år. ”Hvor mange sjeler har du vunnet der oppe?” avbrøt Moody. Mannen måtte innrømme at han hadde lite å vise til. ”Ja, da er det på tide du ser å komme deg ned igjen,” sa Moody, ”for Herren har ikke bruk for unyttige fjellklatrere. Når vi noen ganger får sterke åndelige opplevelser, er det fordi Gud ønsker å bruke oss. Han ønsker at vi skal være kanaler for hans nåde.

2. Golgata-høyden. Så førte de Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata. Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem. — Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: ”Jeg tørster.” Det stod et kar der med eddikvin. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. Da Jesus hadde fått eddikvinen, sa han: ”Det er fullbrakt!” Så bøyde han hodet og oppgav sin ånd. (Joh.19,17-18+28-30) På dette fjellet settes det siste angrepet mot Jesus inn. Hører vi ikke djevelen selv i disse ordene: ”Andre har han frelst, la ham nå frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte.” – ”Dersom du er jødenes konge, så frels deg selv!” – ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Men Jesus vinner nå den avgjørende og endelige seier over Guds motstander. Her blir alt det vi ellers måtte være uenige om, trengt ut i periferien. Her lyder bare den viktigste setning i hele Bibelen : ”Det er fullbrakt!” Og samtidig kunne øyenvitnene se at forhenget i templet revnet fra øverst til nederst. Da Jesus døde på korset for våre synder, åpnet han samtidig veien inn til Gud. Og den veien kunne ingen mennesker åpne. Gud måtte selv rive forhenget ned – fra øverst til nederst. Det er Evangeliet!

3. Oljeberget. Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilbad ham og vendte så tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i templet og lovpriste Gud. (Luk.24,50-53). I menneskelig forstand var dette en trist dag – en dag som kunne skape mismot og forvirring. For andre gang i løpet av 40 dager mistet disiplene sin Herre og Mester, han som de hadde satset livet og framtida på. Da Jesus stod opp fra de døde, regnet de med at det ville skje store ting. Nettopp nå hadde de trengt Jesus, som trøster, veileder og kraftkilde. Og så ble han borte. Vi som kjenner fortsettelsen, vet at Kristi Himmelfartsdag ble innledningen til en ny epoke i frelseshistorien. For i sitt jordiske liv var Jesus begrenset av rent fysiske naturlover. Han kunne ikke være flere steder samtidig, og derfor beveget han seg aldri utenfor Israels grenser. Men da Jesus denne dagen på fjellet ble usynlig, fikk han muligheten til å være nær på en helt ny måte. Nå kan han ved sin Hellige Ånd komme til alle sine venner til alle tider og på alle steder – samtidig!

Jesus ønsker å møte oss på toppen, men det skal alltid være et utgangspunkt for en vandring videre. Hva leser vi om disiplene? ”Så gikk de tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i templet og lovet og priste Gud.” Og Jerusalem ble utgangspunktet for verdensmisjonen. 11 mennesker var lydige mot kallet – og ble til milliarder!

This entry was posted in Andakter and tagged , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply