LIV OG OVERFLOD

LIV OG OVERFLOD
Når Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet (Joh.14,6), er det for å kunngjøre at Guds evige plan endelig kan tre i kraft. Visst kunne skriftene i Det Gamle Testamente peke framover mot det som skulle komme, men profetenes budskap er likevel bare en forsmak på evangeliet om frelsen i Jesus. Vi aner at noe stort er i ferd med å skje når Døperen Johannes roper ut: ”Se, der er Guds Lam, som bærer verdens synd.”
Jeg er livet, sier Jesus om seg selv, og det ligger egentlig en dyp hemmelighet gjemt i dette utsagnet. Men Jesus vil dele dette livet med sine venner. Ja, han er kommet for at vi skal ha liv og overflod! Og akkurat her er det mange som sporer av. Liv og overflod blir lett koblet sammen med helse, rikdom og velstand, og så kan det bli en skikkelig ”blåmandag” når de vonde dagene kommer. La oss slå fast at Guds ord ikke gir noen oppskrift på uendelig lykke her i denne verden. Bibelen sier tvert imot at Gud lar sin sol gå opp over onde og gode, og han lar det regne over rettferdige og urettferdige. Dette er en lekse som også livet og erfaringen har lært oss. Heller ikke Paulus var noe unntak fra dette. Han hadde en torn i legemet som han tre ganger bad om å få slippe. Og Paulus fikk svar på sin bønn: Han fikk nei! ”Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.” Men hvem kunne som Paulus juble ut i lovsang: ”For meg er livet Kristus og døden en vinning!” Istedenfor å tale om lykke, forteller Bibelen om glede, og det er en glede som har sin grunn i noe fast og urokkelig.
Jeg er livet, sier Jesus, og vi bør stoppe litt ved dette ordet. Bare èn gang skal vi gå gjennom verden. I dette livet skal vi sette våre spor, og disse dagene skal vi fylle med med mening og innhold. Det er uten tvil mulig å leve et langt liv uten Gud, og det ser ut til at mange mennesker kan leve et godt liv i gudløshet. Men den som er uten Gud, er også uten håp. Derfor blir det ofte noe krampaktig over denne verdens gleder. Nytelse og rus må dekke over en indre uro og frykt for det som måtte komme. Hvor stort det er å se at mennesker blir løst fra disse lenkene! Vi kan ikke annet enn vitne om det vi har sett og hørt. Jesus er livet!
Ja, da er vi snart ved poenget: Vi mennesker forkynner oftere kristendom enn Kristus. Og i vår iver etter å forsvare egne meninger, kan vi komme i skade for å dømme andre. Kirkehistorien har lært oss at mange oppgjør var nødvendige. Av praktiske grunner kan det også være tjenlig med ulike organisasjoner ved siden av den offisielle kirke. Men det er smertelig å se hvordan strid om uvesentlige ting kan lamme frimodigheten og hindre vekkelsen. ”Gå ut og forkynn evangeliet for alle folkeslag”, sa Jesus. Budskapet har hast! Den tro vi eier, er ikke en samlig læresetninger som alle andre skal godta for å bli frelst. Vårt oppdrag er heller ikke å lære andre å dyrke Gud på vår måte. ”Jesus Kristus er Herre”, sa de første kristne. Kristendommen er en person, og det ene nødvendige er at vi knytter oss til ham og gjennom det får del i hans rettferdighet. Da kan vi eie en tro som til tider er svak, og vi må kanskje innrømme at det er deler av Guds ord vi ikke forstår. Kanskje andre kirkesamfunn og organisasjoner har grepet mer av sannheten. Vi forstår stykkevis og delt. Men troen på Jesus kan ingen ta fra oss! Da Jesus ropte ut fra korset: Det er fullbragt! Var det et rop som ble hørt av mennesker og engler. Ja, det var et rop som nådde fram til Gud. Tror du at Jesus døde for dine synder? Ja, da har du rett til å kalle deg en kristen!
Jeg er livet, sier Jesus, og den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Hvor salig er den som når alt farer hen, har Jesus og himlen igjen! Jesus har jo ikke bare åpnet for et liv med mening og innhold her nede, Ved sin seier over døden har han gitt oss adgang til det evige livet hos Gud. Håpet er en mektig drivkraft i kristenlivet. Vi må ikke glemme at Jesus gikk bort for å gjøre i stand et sted, det nye Jerusalem, som blir pyntet som en brud for sin brudgom. Samtidig sitter han ved Faderens høyre hånd og går i forbønn for oss. Han vil at vi skal være med når festen begynner. Da skal han tørke bort hver tåre, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. Ja, vi har det beste igjen!
Men også i dag skal du og jeg gå et stykke videre på veien. Vi møter nye utfordringer, gleder, sorger, problemer….. Vi møter medmennesker, kanskje noen av Jesu minste brødre og søstre. La oss gi dem et glimt av livet — det nye livet!

20100817Når Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet (Joh.14,6), er det for å kunngjøre at Guds evige plan endelig kan tre i kraft. Visst kunne skriftene i Det Gamle Testamente peke framover mot det som skulle komme, men profetenes budskap er likevel bare en forsmak på evangeliet om frelsen i Jesus. Vi aner at noe stort er i ferd med å skje når Døperen Johannes roper ut: ”Se, der er Guds Lam, som bærer verdens synd.”

Jeg er livet, sier Jesus om seg selv, og det ligger egentlig en dyp hemmelighet gjemt i dette utsagnet. Men Jesus vil dele dette livet med sine venner. Ja, han er kommet for at vi skal ha liv og overflod! Og akkurat her er det mange som sporer av. Liv og overflod blir lett koblet sammen med helse, rikdom og velstand, og så kan det bli en skikkelig ”blåmandag” når de vonde dagene kommer. La oss slå fast at Guds ord ikke gir noen oppskrift på uendelig lykke her i denne verden. Bibelen sier tvert imot at Gud lar sin sol gå opp over onde og gode, og han lar det regne over rettferdige og urettferdige. Dette er en lekse som også livet og erfaringen har lært oss. Heller ikke Paulus var noe unntak fra dette. Han hadde en torn i legemet som han tre ganger bad om å få slippe. Og Paulus fikk svar på sin bønn: Han fikk nei! ”Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.” Men hvem kunne som Paulus juble ut i lovsang: ”For meg er livet Kristus og døden en vinning!” Istedenfor å tale om lykke, forteller Bibelen om glede, og det er en glede som har sin grunn i noe fast og urokkelig.

Jeg er livet, sier Jesus, og vi bør stoppe litt ved dette ordet. Bare èn gang skal vi gå gjennom verden. I dette livet skal vi sette våre spor, og disse dagene skal vi fylle med med mening og innhold. Det er uten tvil mulig å leve et langt liv uten Gud, og det ser ut til at mange mennesker kan leve et godt liv i gudløshet. Men den som er uten Gud, er også uten håp. Derfor blir det ofte noe krampaktig over denne verdens gleder. Nytelse og rus må dekke over en indre uro og frykt for det som måtte komme. Hvor stort det er å se at mennesker blir løst fra disse lenkene! Vi kan ikke annet enn vitne om det vi har sett og hørt. Jesus er livet!

Ja, da er vi snart ved poenget: Vi mennesker forkynner oftere kristendom enn Kristus. Og i vår iver etter å forsvare egne meninger, kan vi komme i skade for å dømme andre. Kirkehistorien har lært oss at mange oppgjør var nødvendige. Av praktiske grunner kan det også være tjenlig med ulike organisasjoner ved siden av den offisielle kirke. Men det er smertelig å se hvordan strid om uvesentlige ting kan lamme frimodigheten og hindre vekkelsen. ”Gå ut og forkynn evangeliet for alle folkeslag”, sa Jesus. Budskapet har hast! Den tro vi eier, er ikke en samlig læresetninger som alle andre skal godta for å bli frelst. Vårt oppdrag er heller ikke å lære andre å dyrke Gud på vår måte. ”Jesus Kristus er Herre”, sa de første kristne. Kristendommen er en person, og det ene nødvendige er at vi knytter oss til ham og gjennom det får del i hans rettferdighet. Da kan vi eie en tro som til tider er svak, og vi må kanskje innrømme at det er deler av Guds ord vi ikke forstår. Kanskje andre kirkesamfunn og organisasjoner har grepet mer av sannheten. Vi forstår stykkevis og delt. Men troen på Jesus kan ingen ta fra oss! Da Jesus ropte ut fra korset: Det er fullbragt! Var det et rop som ble hørt av mennesker og engler. Ja, det var et rop som nådde fram til Gud. Tror du at Jesus døde for dine synder? Ja, da har du rett til å kalle deg en kristen!

Jeg er livet, sier Jesus, og den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Hvor salig er den som når alt farer hen, har Jesus og himlen igjen! Jesus har jo ikke bare åpnet for et liv med mening og innhold her nede, Ved sin seier over døden har han gitt oss adgang til det evige livet hos Gud. Håpet er en mektig drivkraft i kristenlivet. Vi må ikke glemme at Jesus gikk bort for å gjøre i stand et sted, det nye Jerusalem, som blir pyntet som en brud for sin brudgom. Samtidig sitter han ved Faderens høyre hånd og går i forbønn for oss. Han vil at vi skal være med når festen begynner. Da skal han tørke bort hver tåre, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. Ja, vi har det beste igjen!

Men også i dag skal du og jeg gå et stykke videre på veien. Vi møter nye utfordringer, gleder, sorger, problemer….. Vi møter medmennesker, kanskje noen av Jesu minste brødre og søstre. La oss gi dem et glimt av livet — det nye livet!

This entry was posted in Andakter and tagged , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply