I HERRENS HENDER

Jeg løfter mine øyne opp til fjellene: Hvor kommer min hjelp fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord. – Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid. (Salme 121,1-2+9)

Denne salmen ble brukt hver gang folk drog på valfart til templet i Jerusalem. Man måtte forlate sine hjem og sine landsbyer og være borte i dagevis. Mange hadde en lang vei foran seg, og farene var mange. Mye kunne skje underveis. Da var det godt å ta til seg troens ord og si til hverandre: ”Herren bevare din utgang!” Det stykke vei som ligger foran, er ukjent. Ingen kan si om veien blir vond og vanskelig, eller om den blir lett og glad, eller kanskje en blanding av begge deler. Men hvordan det enn blir: Herren vil bevare deg under alle forhold. Du er i hans hånd som skapte himmel og jord!

Når barn blir døpt i vår kirke, spør presten: ”Vil dere at dette barn skal døpes til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn?” Og når foreldre og faddere har svart ”ja” på dette, sier presten til barnet: ”Gud bevare din inngang og din utgang fra nå og til evig tid.” Og så tegner han korstegnet til vitnesbyrd om at barnet skal tilhøre Kristus. Dåpsbarnet står ved starten av livsveien. Hvordan veien blir videre, er ukjent for alle. Men foreldre som står med et lite barn i armene sine, tenker alltid videre: Vil det bli et liv med mange gleder, eller vil det bli et vondt og vanskelig liv? Velsignelsens ord i dåpen vil uttrykke at barnet er i Guds varetekt i gode og vonde dager.

Når så livsveien en gang tar slutt – etter et langt eller kort liv – vet de nærmeste hvordan dette livet har vært. Og så kan takken stige opp til Gud. Men som kristne stopper vi ikke her, selv om døden er den siste utgang. Bibelen forkynner det glade budskap om Jesu seier over død og grav, og at denne seier, ved troen, er vår! Vi tror at Frelseren ved sin død på korset og sin oppstandelse har gjort døden til en ny inngang, inngangen til huset med de mange rom.