GUDS MOTSTANDER SOVER IKKE

Hvordan kan vi forklare at mennesker som tilhører andre religioner, klarer å praktisere sine faste bønnetider og andre ritualer – ofte med en utrolig disiplin? Derimot ser det ut til at mange kristne er sløve og likegyldige og finner på alle mulige unnskyldninger for å slurve med bønnelivet. Vi skylder kanskje på evangelisk frihet. Men jeg tror forklaringen ligger på et annet plan. Djevelen ser ingen hensikt i å hindre bønn til falske guder. Derfor lar han både muslimer og hinduer og tilhengere av alle verdens religioner be i fred. Men han er livende rett for bønn i Jesu navn! Derfor setter han inn sine angrep som ”en brølende løve” eller ”en lysets engel”. Det er en seier for Guds motstander når han kan hindre en kristen i å be.

Kristne i andre kulturer tar det på alvor at det foregår en kamp om sjelene i den åndelige verden. På Madagaskar har de èn gang i måneden et innslag i gudstjenesten som er helt fraværende i vestlige kirker: En rekke menn og kvinner, kledd i hvitt, er innviet til å være hyrder. De leser bibeltekster om Jesu seier over den onde, og så driver de åndene ut mens de fekter med armene og roper høyt. Det ser ut som de bokstavelig talt vil feie bort alle onde makter. Og så blir det helt stille. Det blir lagt ut puter i kirkerommet. Og både små og store kneler mens hyrdene går rundt og ber for den enkelte med håndspåleggelse.

Jeg tror vi trenger den formaningen Paulus gir oss om kampen mellom Jesus og satan i den åndelige verden: Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. (Ef.6,11-13)