GUDS KRAFT TIL FRELSE

«Potetprestene» på 1700-tallet forkynte læren om «Gud, dyd og udødelighet», og budskapet om forsoning i Jesu blod ble nærmest latterliggjort. Det var derfor ikke underlig at Hans Nielsen Hauge med sin enkle og klare forkynnelse med korset i sentrum skapte en folkebevegelse med store ringvirkninger. Også i vår tid er det fristende å forkynne det som klør i øret, men en slik lære mangler et bibelsk fundament. Paulus sin hilsen til menigheten i Korint har samme gyldighet i dag: For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. (1.Kor.1,18)

Jesus la stor vekt på kristen enhet. Men i en tid med utallige kirkesamfunn og organisasjoner må vi ha grunn til å spørre om det er mulig å unngå splittelse. Da skal vi huske på at enhet ikke er det samme som enighet. Vi ser stykkevis og delt, og derfor er det naturlig at også troende mennesker kan ha ulike meninger om teologiske spørsmål. Men en viktig test når vi skal avsløre vranglære, er å se om forkynnelsen legger vekt på Jesu død og oppstandelse. Ordet om korset må alltid være i sentrum, for evangeliet er rett og slett uerstattelig!

Korset har også et visuelt budskap: Den loddrette bjelken kan symbolisere frelsens gave som blir gitt fra Gud ned til oss mennesker, og den horisontale tverrbjelken minner om Jesu åpne favn med hender som innbyr oss til Guds rike: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11,28)