GUDS BYGNING

Når èn sier: ”Jeg holder meg til Paulus” og en annen: ”Jeg til Apollos”, er dere ikke da som alle andre mennesker? Hva er da Apollos, og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning. — Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

Hvordan leser vi dette avsnittet? Rister vi på hodet og bebreider? Tenker vi på prester eller predikanter som er så populære at mennesker ”holder seg” til dem? Her tror jeg vi trenger å være ydmyke, for sannheten er at Evangeliet har gått videre gjennom historien på tross av ufullkomne mennesker. Den sanne Kirke er ikke en samling prektige individer som får det til så mye bedre enn andre – skråsikre – lykkelige og rike. Nei, Kirken er flokken av frelste syndere på vei hjem! Og da må vi ikke søke verken på Garisim eller i Jerusalem. Det må være et brennende spørsmål for alle som samles til møte eller gudstjeneste: Hvordan er det med Guds tempel? Får Guds Hellige Ånd slippe til med sitt lys i mitt liv? Så jeg får se min synd og ufullkommenhet i all sin gru. Da er det håp, for da kan Evangeliet utføre sin gjerning. Da kan Kirken være et sted der du og jeg kan prise Jesus for hans ufattelige kjærlighet og nåde.